OverStortinget

Å møte ungdomskriminalitet med kun strenge straffer, som FrP snakker om, er en retroaktiv tilnærming. Skal vi lykkes, må vi være proaktive og investere i aktivitet, tilhørighet, trygge voksne og tidlig innsats. Straff kan være nødvendig, men uten forebygging løser vi ikke problemet. Jeg hører at representanten Amundsen snakker om at han er lei av hva vi sier fra Arbeiderpartiets side. Det virker ikke som representanten har fulgt godt med i debatten når man hører om alle tiltakene som vi faktisk har gjort etter at denne riksrevisjonsrapporten ble framlagt. Verden forandrer seg. Sist lørdag var jeg i et møte med organisasjonen Bydelsfedre i Moss, frivillige voksne som trenes på å møte barn og ungdom for å kunne lytte til det som ikke blir sagt, og å kunne se bakgrunnen i et bilde hvor de fleste ser bare selve motivet. De fungerer som trygge brobyggere mellom barn og unge, nærmiljø, skole og offentlige tjenester. Det er der, i disse møtene, vi får høre disse ubehagelige historiene om barn helt ned i tiårsalderen som blir vervet gjennom sosiale medier. Det var ikke et tema for få år siden. Vi har endret oss. Det starter nå med spill. Barna blir utfordret med småting, gjerne å utløse en brannalarm eller å gjøre et lite oppdrag, og disse chatmeldingene kan fort eskalere til alvorlig kriminalitet som man leser om på førstesidene i riksaviser. Derfor er det viktige grep som regjeringen har tatt med bl.a. økte aldersgrenser i sosiale medier og tydeligere rammer for digitale verktøy i skolen. Det vil gjøre det vanskeligere for de kriminelle å komme i kontakt med barn og unge. Til slutt: Å investere i ungdom før de gjør noe dumt, lønner seg ti av ti ganger. Forebygging handler ikke om naivitet, det handler om klokskap, om trygghet og om å forstå at fellesskapet alltid er sterkest når vi stiller opp tidlig og ikke bare reagerer for sent.