OverStortinget

Lokalsykehus rundt omkring i landet opplever stadig presset økonomi. De opplever også stadig flere spøkelser som henger over dem, og fagmiljøer blir stadig vekk utfordret av disse spøkelsene. Forrige uke var jeg og besøkte Lærdal sykehus. Der har avgjørelsene i Helse Førde ført til at helsepersonell som har et ønske om å jobbe i Lærdal, har sagt opp jobbene sine. Lokalsykehusene er nav i lokalsamfunn rundt omkring i landet vårt – de sikrer trygghet for at folk kan bosette seg der, og vite at de får helsehjelp når de trenger det. Som mamma vet jeg at det er viktig å ha en skadelegevakt og ortopediske miljøer tilgjengelig når barnet ditt brekker en kroppsdel. Jeg vet også at ortopedi er ikke noe du dør i påvente av å få utført, og at veldig mange lokalsykehus bruker mye av ortopedikompetansen sin til planlagte operasjoner, istedenfor øyeblikkelig hjelp, som mitt lokalsykehus på Ahus gjør. Tellekantene i helsevesenet vårt blir altså brukt på ganske ulike måter. I Lærdal har de en ortopediavdeling som har markert seg godt. De har bygget et fagmiljø på det vi pleier å snakke om i denne salen; de deler oppgaver, og veldig mange av sykepleierne og de ulike faggruppene, som fysioterapeuter og diverse andre, har ganske klare roller. Det er ikke bare ortopeden som er det viktigste. Jeg var også i en fullsatt sal i Lærdal, hvor folk kjemper med nebb og klør for sykehuset sitt, for ortopediavdelingen sin. For mange handler dette om trygghet. Folk har ikke lyst til å reise til verken Bergen eller Førde for å få helsehjelp. De har lyst å ha lokalsykehuset sitt. Vi i SV støtter de forslagene som har blitt lagt fram av Senterpartiet om å beholde lokalsykehuset i Lærdal.