• 14. okt 2025· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  President! Sosialistisk Venstreparti skal også støtte forslaget.

  Les innlegget →
• 1. okt 2024· Innlegg

  Marian Hussein (SV) (fra salen): Jeg har den ære å foreslå Ingrid Fiskaa som Stortingets femte visepresident.

  Les innlegget →
• 18. jun 202617:53· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  SV jobber hele tiden for å minske forskjellene i samfunnet og kjemper for dem som har minst. Som komitéleder er jeg opptatt av å snakke sannferdig. Jeg husker veldig godt hvordan AAP for unge under 25 år ble kuttet med 60 000 kr da jeg jobbet i Nav. Jeg husker veldig godt hvordan unge uføre mistet ytelsene sine, også 60 000 kr. Det var ikke en påplussing, det var ikke slik at det ble billigere å bo, eller at det ble billigere å kjøpe mat med de satsene man hadde. Jeg husker veldig godt høsten 2025 og opptakten til valgkampen, hvor Høyre gikk ut og sa at ingen under 30 år skulle få bli ufør. Hva betyr det? Jo, det betyr økonomisk utrygghet. Det betyr at de som er syke, de som har minst, ikke skal vite om de har råd til å leve. Det er en grunn til at vi har trygdeytelser og velferdsordninger som skal gjøre oss trygge i møte med sykdom eller uforutsette hendelser. Vi mener at et samfunn skal måles etter hvordan vi behandler dem som har minst, og ikke etter hvor mye vi skal klare å kutte i skattene til de aller rikeste, eller kutte i velferdstjenester. Derfor er det viktig at vi, når vi debatterer dette, snakker sant om konsekvensene av de ulike politiske synene, for det er til syvende og sist noen som betaler regningen, det er noen som vinner på debattene her i salen. Da må vi også huske på hva Solberg-regjeringen faktisk prioriterte med de usosiale kuttene. De prioriterte ikke å øke minstepensjonistene, de prioriterte ikke å ta vare på dem som har minst. I denne salen er det lov å framsette ulike politiske meninger. Vi gjør det hele tiden, men vi ønsker også hverandre god sommer. Vi snakker sant om konsekvensene av vedtakene som fattes. Derfor er det viktig også å snakke om at når de rød-grønne har flertall her og forhandler, får de som har minst, mer å rutte med. Som komitéleder ønsker jeg alle mine kollegaer god sommer. Men vi må også klare å skille mellom det som er rollen til en komitéleder, og det som er politisk uenighet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:40· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Jeg vet at det er litt dårlig gjort å gi statsråden slike spørsmål, men det er jo et par tusen kroner her og der. Vi har økt med både 3 000, 4 000, 5 000 og 6 000 kr – og akkurat nå, med det siste tillegget på minstepensjon på 8 000 kr i vårt flertall. Det å ha målrettede usosiale kutt og målrettede tiltak for folk som har minst, er jo et politisk spørsmål. Framover håper jeg at vi samles igjen i denne salen her for å se på hvordan vi kan styrke velferden sammen, og også at vi i framtiden slipper å bruke forhandlingskapasitet på å reversere usosiale kutt fra regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:38· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  En av de tingene jeg husker best fra Solberg-regjeringens tid, var karensåret som ble innført for AAP-mottakere. Jeg husker det godt, fordi jeg måtte ha en del samtaler, ofte med kvinner, der jeg måtte si at mannen deres tjener så mye at de ikke kommer til å kunne motta annen økonomisk hjelp fra oss. Jeg husker også veldig godt kuttet i brillestøtte, og jeg husker kuttet i fysioterapi for brannskadde. Nå når jeg hører et Høyre som er veldig glad for de store reformene, og et FrP som ønsker kronetillegg, lurer jeg på: Kan statsråden si hvor mye mer de som har minst, egentlig har tjent med det rød-grønne flertallet de siste årene, mens SV og Arbeiderpartiet har forhandlet – sammen med de andre også – og hvor mye dyrtiden har preget de menneskene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:13· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Marian Hussein (SV) [17:13:36] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å si takk til komiteen for effektiv behandling av denne saken. Jeg forventer at alle partiene kommer til å ta ordet og synliggjøre sine standpunkter. Jeg er svært glad for at de rød-grønne partiene har blitt enige om å styrke økonomien til landets minstepensjonister. Vi sikrer nå at minstepensjonen blir økt med 8 000 kr i året. Det hadde ikke vært mulig hvis ikke vi hadde hatt et rød-grønt flertall i denne salen. Dette er et viktig bidrag for mange eldre som har en stram økonomi, og som merker økte levekostnader i hverdagen. Samtidig er vi enige om at etterbetaling som følge av denne økningen ikke skal få utilsiktede konsekvenser for mottakere av bostøtte. På den måten sikrer vi at pensjonistene faktisk får glede av økningen i pensjon uten at den spises opp av redusert bostøtte. Norge trenger en mer effektiv omfordelingspolitikk i en tid med sterk prisvekst, økende fattigdom og økende forskjeller i makt og rikdom. Derfor mener vi i SV at man i trygdeoppgjørene må gjøre slik fagbevegelsen gjør: sikre en ordning med lavtlønnstillegg og kronetillegg, som sikrer en mer rettferdig inntektsutjevning og -utvikling i framtiden. En slik ordning i trygdeoppgjørene ville ha bidratt til å utjevne forskjellene. SV har de siste årene, gjennom flere budsjettforhandlinger med Støre-regjeringen, prioritert målrettede kronetillegg til økte minstesatser for de med de laveste pensjonene og trygdeytelsene. Siden høsten 2021 har SV fått gjennomslag for en rekke tiltak som har styrket økonomien til dem som har mottatt minstepensjon, de som mottar AAP, arbeidsavklaringspenger, og de som mottar uføretrygd. Vi har også reversert veldig mange av de usosiale kuttene som Solberg-regjeringen gjennomførte, ved å gjeninnføre barnetillegget for uføre og heve fribeløpet for uføre. Vi har også fjernet karensåret i AAP-ordningen. Vi har også økt barnetillegget for uføre og AAP-mottakere. Siden innstillingen til denne saken ble avgitt, har Høyre varslet at de ønsker å kutte i AAP og i Nav. Vi vil advare mot å gå tilbake til tiden med de usosiale kuttene fra Solberg-regjeringen. Politikk handler om makt og prioritering. Med det tar jeg opp SVs forslag om å gjøre noe med ordningene til dem som har minst, for å utjevne forskjellene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202610:02· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg har gleden av å fremsette et representantforslag på vegne av representantene Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Sunniva Holmås Eidsvoll og meg selv om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:11· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Jeg spurte ikke om hvordan Stortinget prosessuelt skal følge opp, jeg spurte om hva finansministeren har gjort for å sikre at Norges Bank faktisk har økt aktsomheten etter vedtaket fra Stortinget, og det fikk jeg ikke svar på. I meldingen står det: «Dersom banken vurderer det som usikkert om en investering i et selskap trår Norges folkerettslige forpliktelser for nær, legger departementet til grunn at banken vil innhente råd og veiledning og, om nødvendig, foreta nedsalg.» I Dagbladet i mai kunne vi lese hvordan RTX muliggjør USAs og Israels folkerettslige krig i Iran og Libanon. Forventer finansministeren at banken foretar nedsalg i dette våpenselskapet? Som tidligere NATO-sjef vet jo også finansministeren at krig og økt spenning globalt også øker utryggheten for alle, så jeg håper på et svar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:09· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Den 4. november i fjor vedtok Stortinget, med stemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og FrP, at SPU i påvente av gjennomgangen av det etiske rammeverket skal vise økt aktsomhet og reagere raskere når forutsetningene for investeringer endres raskt, f.eks. ved krig. Verken meldingen eller årsrapporten til SPU gir oss noe særlig informasjon om hvordan dette er fulgt opp. Gitt at Etikkrådet er satt på pause, kunne man forvente et større antall risikobasert nedsalg det siste halvåret, men det er ingenting som tyder på det. Mitt spørsmål til finansministeren er: Hva har finansministeren gjort for å sikre at Norges Bank faktisk har økt aktsomheten etter vedtaket fra Stortinget 4. november i fjor?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:30· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  For ganske nøyaktig ett år siden i dag sa jeg følgende fra talerstolen: «Hva er viktigst for menneskene i denne salen? Er det penger, eller er det menneskeliv? Og hvorfor betyr ikke palestinske liv like mye som andre liv» […] og «Hvorfor er folkeretten så vilkårlig behandlet i Stortinget?» Vi hadde sett sult blitt brukt som våpen i nesten tre år. Vi hadde sett sykehus som hadde blitt ødelagt. Vi hadde sett drap på barn som hadde blitt brent levende. Vi hadde sett familier som hadde blitt utslettet. Jeg avsluttet også min tale med å stille dere, mine kjære kollegaer, spørsmål om hvorfor vi fortsatt viste dobbeltmoral i denne salen, og hvorfor noen menneskeliv var mindre verdt enn andre. Den dagen voterte flertallet ned SVs forslag, og for nøyaktig syv måneder siden valgte regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, en dramatisk helomvending på forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og satte fondet 20 år tilbake i tid med at Etikkrådet ble satt på pause. Da var det ikke forutsigbarhet som var førende. Da var det ikke en åpen debatt om disse forslagene. På useriøst kort tid ble det satt ned et utvalg som skulle se på de etiske retningslinjene med briller fra 1990-tallet på. Skal vi tro mandatet til utvalget, skal vi også tilbake til en tid da butikk ikke kunne forenes med etikk, en tid da næringslivet ikke måtte ta ansvar for hvordan produksjon og bruk av varer og tjenester påvirket verden. Sammen med høyresiden har regjeringen plassert den som lenge har vært den beste eleven i klassen, på bakerste rad. Jeg mener at nettopp Statens pensjonsfond har gjort et slikt gammeldags syn til skamme. For har ikke fondet vokst enormt i verdi i den samme perioden som vi har styrket de etiske retningslinjene? Har ikke fondet vokst seg til verdens suverent største fond selv om vi har trukket det ut av de verste selskapene? Selv om Etikkrådet er satt på pause, vedtok denne salen også at departementet og Norges Bank skulle øke sin aktsomhet ved krig. Siden den gang har en ny krig oppstått – flere kriger egentlig på denne korte tiden – som regjeringen har fordømt som folkerettsstridig. Så hva har Norges Bank og regjeringen gjort for å skjerpe sin aktsomhet i denne situasjonen? Fint lite, skal vi tro meldingen. Det er ikke bare SV som reagerer på det faktum at fondet fortsatt er investert i RTX, Raytheon Technologies, og andre våpenselskap som leverer til Israels og USAs angrep på sivile i Gaza, Libanon og Iran. Tidligere i vår sendte FNs arbeidsgruppe for menneskerettigheter og næringsliv et brev til finansministeren og minnet han om hva som egentlig står i retningslinjene kalt UNGP, United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights. At et aktivt eierskap helst skal kombineres og ikke erstattes med uttrekk, at deinvestering er et nødvendig tiltak i de verste tilfellene. På lik linje med denne FN-gruppen ber jeg finansministeren om å aktivere denne muligheten til uttrekk igjen. Når Gjedrem-utvalget til høsten kommer med forslag til reviderte etiske retningslinjer, vil jeg minne om at det verken er nødvendig eller ønskelig å finne opp hjulet på nytt. Det finnes klare standarder for ansvarlige investeringer internasjonalt som Norge i sin tid var pådriver for. UNGPs og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv må ligge til grunn for forvaltningen av vår felles sparegris. Det var SV som i sin tid tok initiativ til de etiske retningslinjene, som sørget for at vi ikke skulle investere vår felles sparegris verken i masseødeleggelsesvåpen, tobakk eller kullselskaper. Å høre finansministeren tale nå er som et ekko fra fortiden. Også den gangen mente Stoltenberg at butikk og etikk var uforenlig. Vel, vi har tidligere vist Arbeiderpartiet at det er mulig, og det er klart at Norge skal forvalte sitt største fond med respekt for menneskerettighetene, folkeretten, Parisavtalen og naturavtalen. – Med det tar jeg opp de forslag SV har sammen med andre partier i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:36· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Det er ganske mange av arbeidstakerorganisasjonene som tror at dette systemet fortsatt kommer til å gi seg utslag i minstepensjonister, for ganske mange av de menneskene som jobber i disse yrkene, er folk som jobber mye deltid, og som har ganske lav lønn. Og når en legger til at de også får lav opptjening av tjenestepensjon, vil det bety færre kroner utbetalt for framtiden. Ser Arbeiderpartiet at de forbedringene som har vært, var riktig for sin tid, men at en samlet fagbevegelse nå ønsker å gå framover, og at det å øke minstekravet for opptjening av tjenestepensjon faktisk er viktig for å sikre en rettferdig pensjon for flere arbeidstakere i Norge, særlig innenfor varehandel, frisør og andre fysisk tunge yrker?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:34· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Jeg forstår at statsråden var med og gjorde dette i 2006, men det har faktisk gått tjue år siden pensjonsreformen. Det er halvparten av et yrkesliv for veldig mange av de menneskene dette dreier seg om. Samtidig gir statsråden beskjed om at måten vi gjør dette på, er å snakke med partene, partssamarbeidet, men her har en samlet fagbevegelse – med LO, med Unio, med YS, med Akademikerne – sagt at her må Stortinget og politikerne ta ansvar, for de klarer ikke å få arbeidsgiversiden til å ta tak i dette problemet. Ser statsråden at dette systemet ikke funker i dag, og at vi bygger videre på et urettferdig system som i framtida vil gi flere minstepensjonister eller uføretrygdede, istedenfor at vi faktisk gir folk en verdig pensjon?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:32· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  I Arbeiderpartiets plattform, Regjeringens plan for Norge, står det: «Pensjonssystemet skal gi en verdig pensjon og stimulere til å holde folk i jobb.» Samtidig vet vi, som også statsråden er klar over, at veldig mange frisører, veldig mange damer som jobber i butikk, folk som har slitsomme yrker, de tjener lite, men de tjener også mindre opp til sin pensjon. Synes statsråden at dette gir grunnlaget for at folk får en verdig pensjon, eller at dette stimulerer til å holde folk i arbeid?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:25· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Obligatorisk tjenestepensjon er ikke en sak som burde være kontroversiell i denne salen her. Det burde rett og slett være ukontroversielt, særlig for de partiene som ofte er opptatt av arbeidslinja, og at det skal lønne seg å jobbe. Det handler om noe ganske grunnleggende: at arbeidsfolk som står opp og går på jobb, skal ha en pensjon de kan leve av når de gir seg etter et langt arbeidsliv. I dag ender mange arbeidsfolk som minstepensjonister, selv om de kanskje har 40 år i arbeidslivet bak seg. Det synes vi i SV er blodig urettferdig. I dag er minstekravet til tjenestepensjon 2 pst., og ikke overraskende er det mange arbeidsgivere som legger seg på det. Det høres kanskje tilforlatelig ut, men når man ser på hvordan denne fordelingen er i andre bransjer, ser man at det er noe som ikke helt stemmer. I finans- og forsikringsbransjen, i olje- og gassbransjen og i kraftbransjene er satsene i snitt mellom 6 og 7 pst. i OTP. For varehandel, hotell og restaurant og frisørene ligger det mellom 2,4 og 2,6 pst., altså tre ganger så lavt. Dette er folk som allerede tjener for lite, og som jobber i stillinger med høy fysisk belastning. Mange av dem jobber deltid, og det er en bransje hvor det er mange kvinner og hvor mange er uorganiserte og ikke har tariffavtaler. Vi i SV mener at vi ikke kan fortsette å se på denne uretten. Det er det motsatte av hva Høyre ville ha kalt bærekraftig. Derfor vil vi øke minstesatsen til 4 pst. – ikke fordi det er radikalt, men fordi det er nødvendig. Vi vet at mange arbeidsgivere kun betaler minimum, og da blir det mange minstepensjonister i framtiden. Resultatet er at folk som har jobbet et helt liv, står og snur på hver eneste krone. Vårt forslag er ikke radikalt. Hele fagbevegelsen står bak dette kravet – LO, Unio, YS og Akademikerne. Det er sjelden at undertegnede har behov for å vise til Regjeringens plan for Norge, men det er absurd at Arbeiderpartiet skal stemme mot dette forslaget når de der skrev: «Pensjonssystemet skal gi en verdig pensjon og stimulere til å holde folk i jobb.» Da kan man ikke fortsette å se på denne uretten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:49· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Vi innvandrere, vi som ikke er født her, vi er ikke problemer. Vi er naboene deres, klassekameratene deres, vennene deres og akkurat her også kollegene deres. Neste år er det 30 år siden familien min kom til Norge. På disse 30 årene har Norge blitt formet av mennesker med ulike historier, bakgrunner og erfaringer. Vi har vokst sammen i nabolag, på skoler, i arbeidslivet og i demokratiet vårt. For meg har Norge vært et land med muligheter jeg aldri kunne ha forestilt meg, et land der barn og flyktninger kan drømme, der en jente som kom gjennom familiegjenforening, kan bli valgt til denne nasjonalforsamlingen. Det er ikke tilfeldig. Det er et resultat av politiske valg, valg om å bygge fellesskap og tillit, ikke frykt. Men altfor lenge har innvandringsdebatten vært preget av nettopp frykt, av en retorikk som deler mennesker inn i oss og dem, anført av FrP. De siste årene har dette fått stadig sterkere fotfeste, og det er en retorikk vi må ta et oppgjør med, for virkeligheten forteller også en annen historie. Jeg tilhører generasjonen mange ble advart mot, særlig av Carl I. Hagen, men vi er ikke trusselen. Vi er kollegaer, naboer, venner og medborgere. Norge har ikke blitt dårligere fordi vi har blitt mer mangfoldige. Tvert imot, vil mange si, Norge har blitt rikere – menneskelig, kulturelt og sosialt. Derfor er det problematisk når politikken reduseres til symboler. Når regjeringen foreslår å erstatte integreringskontrakt med en integreringserklæring, framstår det som om inkludering kan skapes gjennom underskrifter på et ark. Det kan det ikke. Inkludering skapes ikke av erklæringer. Det skapes gjennom politikk som gir mennesker reelle muligheter til arbeid, til utdanning, til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Når politikken i stedet for å individualisere ansvaret skyver det over på enkeltmennesker og moraliserer, risikerer vi å svekke, ikke styrke arbeidet for inkludering. Her hviler det et stort ansvar på oss i Stortinget, for det handler ikke bare om enkeltforslag, det handler om hvilken retning vi velger for samfunnet vårt. Vi kan velge en retning som bygger fellesskap, eller en retning som forsterker forskjeller. Og til Arbeiderpartiet og Høyre: Dere kan velge en annen vei enn gjørmebryting med Wiborg og FrP. Dere kan velge inkluderingspolitikk, ikke en integreringspolitikk som peker på de andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:18· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) (Innst. 310 L (2025–2026), jf. Prop. 78 L (2025–2026))

  Marian Hussein (SV) [22:18:43] (komiteens leder): Jeg klarte ikke helt å henge med på hvor mange argumenter og prinsipper som var grunnlag for hvorfor FrP ikke kunne støtte et forslag om å gjøre det lettere å beholde medlemskap når man går på ulike trygdeytelser. Det er også interessant å høre at Høyre nå vil gi mer penger til saksbehandling i Nav – partiet som da de styrte, kuttet en halv milliard i Nav og mente at alt bare skulle effektiviseres. Hvis vi skulle tatt en Nav-debatt, hadde det vært interessant å høre hvordan mer saksbehandlingstid i Nav skulle gjøre det lettere for de arbeidsgiverne som ikke leverer dokumentasjon på inntektsmeldingene til sine ansatte – men det får være en annen debatt. Vi i SV støtter intensjonen om at det skal bli enklere å opprettholde et medlemskap i en fagforening når man er avhengig av trygdeytelser fra Nav i perioder, for vi vet at et godt organisert arbeidsliv, hvor folk som har svak tilknytning til arbeidslivet, får mulighet til fortsatt å delta i en klubb og være en del av et kampfellesskap, gjør det lettere å få en varig tilknytning til arbeidslivet senere. Vi mener dette er en god investering også for å støtte opp under det organiserte arbeidslivet med trepartssamarbeid, slik vi kjenner det, og vi mener også at dette lovforslaget er et godt forslag for å jobbe for et mer seriøst arbeidsliv. Jeg er jo ikke overrasket over hvor høyresiden står i denne saken, jeg er bare overrasket over hvor sterkt de ønsker å ta kampen for det uorganiserte arbeidslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:04· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger) (Innst. 304 L (2025–2026), jf. Prop. 75 L (2025–2026))

  Marian Hussein (SV) [22:04:08] (komiteens leder): Siden høsten 2025 har Nav lagt om praksisen for behandling av pleiepengesøknader. Dette følger av to ulike kjennelser fra Trygderetten. Den siste erkjennelsen kom 6. mars i år, en prinsipiell kjennelse om at Trygderetten ikke kan stille krav om aktiv innskriving i spesialisthelsetjenesten for rett til pleiepenger. I det halve året dette har foregått, har det skapt ekstremt mye belastning for ekstremt mange familier. Noen av de familiene har jeg snakket med. Den ene familien skriver til meg at barnet deres er 16 år og er på autismespekteret. Hen har i tillegg diagnosene depresjon og spiseforstyrrelser og får behandling i BUP. Etter mange år med kun sporadisk skolegang har hen endelig – med tett foreldreoppfølging og omfattende tilrettelegging – klart å komme i gang med videregående opplæring på en spesialavdeling. For første gang siden barnetrinnet har hen hatt mer skolenærvær enn skolefravær. Dette er ikke tilfeldig. Det fungerer fordi far, med støtte i pleiepenger, kunne være der for barnet gjennom skoledagen slik den faktisk arter seg, og kunne gripe inn og kjøre barnet til og fra skolen for at barnet kunne gjennomføre skoledagene. For mange familier som er avhengige av pleiepenger, er dette hverdagen. En hverdag med skjørhet, med veldig mange overganger og med behov for trygghet og forutsigbarhet. Samtidig har de samme familiene opplevd uforutsigbarhet og vanskeligheter med å fokusere på eget arbeidsliv når barnet deres har krevd mye. Det å hegne om pleiepengeordningen og skape en trygghet for disse familiene dreier seg ikke bare om paragrafer og forslag i denne salen. Det dreier seg om barn som for første gang på tiår klarer å gjennomføre et skoleår uten mye fravær. Det er en investering vi må se som en investering – og ikke skape mer utrygghet. Jeg håper dette forslaget etter hvert også gir flertall i Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:40· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre) (Innst. 306 L (2025–2026), jf. Prop. 62 L (2025–2026))

  Marian Hussein (SV) [21:40:40] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke alle i komiteen for samarbeidet. Jeg legger til grunn at alle partiene selv kommer til å ta opp sine innledende merknader. Jeg går over til å redegjøre for SVs syn. For SV handler denne saken om noe grunnleggende: retten til å delta i, retten til å bidra etter evne og retten til å kunne leve et verdig liv, også når helsen setter grenser. Altfor lenge har mange uføre opplevd et system som er for rigid og for lite tilpasset virkeligheten i folks liv. Mange ønsker å jobbe litt når de kan, mange ønsker å bruke kompetansen sin, holde kontakt med arbeidslivet og bidra i samfunnet sitt, men de er samtidig redd for å miste den økonomiske tryggheten sin. Derfor er det viktig at Stortinget følger opp med å vedta å øke fribeløpet for uføre. Det er en seier som vi har jobbet lenge for. Denne saken kommer ikke ut av ingenting. SV har over lang tid jobbet for å gjøre systemet mer rettferdig og mer forutsigbart for uføre som ønsker å prøve seg i arbeid. I 2022 fremmet SV et representantforslag om å hindre urimelige tilbakebetalingskrav for uføre som får seg en jobb. Forslaget handlet nettopp om å skape en større økonomisk trygghet for mennesker som ønsker å bidra, men som opplevde at regelverket slo hardt og uforutsigbart ut mot dem. Det var et viktig gjennomslag da Stortinget samlet seg om å be regjeringen sikre at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav. For SV har det hele tiden handlet om å senke terskelen, ikke øke presset mot folk som er syke, om å gjøre det tryggere å prøve seg i jobb og om å møte mennesker med tillit istedenfor mistillit. Det handler ikke om å presse folk i arbeid, det handler om å fjerne unødvendige barrierer for dem som både kan og ønsker å bidra med noe. Vi vet at sykdom og funksjonsnedsettelser ikke alltid er permanente lidelser og tilstander. Mange opplever svingninger i helsen. Noen kan jobbe litt i noen perioder og mindre i andre. Da må vi ha et velferdssystem som kan være fleksibelt nok til å møte mennesker der de er. SV mener det er viktig å kunne kombinere uføretrygd og arbeid, ikke fordi verdien av mennesker måles etter arbeidsevne, men fordi veldig mange selv forteller at muligheten til å delta betyr ekstremt mye både sosialt og menneskelig. Dette er en seier til alle som har kjempet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:38· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Jeg vil starte med å anbefale at representanten Sebastian Saltrø Ytrevik leser hele proposisjonen og innstillingen på nytt. Da vil han se at SV er bekymret for denne avviklingen, at vi ikke er enig i at vi bør avvikle overgangsordningen, og at dette er et usosialt, hjerterått forslag fra Støre-regjeringen. Dessverre er vi bundet av en budsjettenighet, men istedenfor å sitte stille i en dyrtid, hvor vi er bekymret for denne brukergruppen, velger vi i hvert fall å argumentere mot dette forslaget, istedenfor å la det forbigå i stillhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:35· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Departementet selv peker på at kuttene kan føre til økt behov for andre ytelser, som f.eks. sosialhjelp. Det betyr at ansvaret flyttes fra fellesskapets universelle og statlige ordninger til mer usikre behovsprøvde løsninger i kommunen. Det jeg lurer på, er: Hvilke forslag vil statsråden foreslå for Stortinget for å sørge for at enslige forsørgere og deres barn ikke får mindre økonomisk handlingsrom og mindre trygghet? Det vi er bekymret for nå i SV, er at man også får flere barn som vokser opp i fattigdom, fordi man tar fra dem ordninger som i dag gir økonomisk handlingsrom til disse familiene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:32· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Det er gjentatt flere ganger fra talerstolen at det å avvikle denne ordningen kanskje vil føre til at flere innvandrerkvinner kommer seg i arbeid. Som jeg var inne på i mitt innlegg, er noen av de kvinnene som har mest utbytte av dette, jo kvinner som er i sårbare livssituasjoner, som har brutt ut av vold. Siden det ble sagt at veldig mange av dem som mottar denne ytelsen, har innvandrerbakgrunn, lurer jeg på hvilke tanker statsråden gjør seg om at veldig mange av dem som bor i krisesenter i dag, også er kvinner med innvandrerbakgrunn. Betyr det at vi på et tidspunkt kommer til å legge ned krisesentertilbudene, at Arbeiderpartiet kommer til å foreslå det for å få disse kvinnene ut i arbeid, som på en måte er argumentet for å avvikle denne ordningen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:27· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Marian Hussein (SV) [21:27:09] (komiteens leder): Vi diskuterer ofte politikk i denne salen, men denne saken får meg til å tenke på historien om en mor som flyktet fra vold med sine fem små barn og sto igjen i en tom leilighet etter å ha vært innom krisesenteret, uten det mest grunnleggende for å starte livet på nytt, med en madrass og en koffert. Denne historien er ikke et unntak. Det er virkeligheten for altfor mange av dem vi snakker om. Det er nettopp derfor vi i SV er dypt bekymret over utviklingen vi ser i denne saken. Overgangsstønaden har historisk vært et av de viktigste virkemidlene vi har hatt for å redusere fattigdom, styrke kvinners økonomiske selvstendighet og gi enslige forsørgere trygghet i en krevende fase av livet. Å bygge ned denne ordningen er ikke bare en teknisk justering, det er et stort velferdspolitisk veivalg. Likestillingen har ikke gått så bra at vi i dag ikke trenger krisesentre, og at vi i dag ikke har vold mot kvinner som et av de største samfunnsproblemene våre. Et slikt veivalg kan svekke det særskilte sikkerhetsnettet for de familiene som allerede er mest utsatt. Vi har blitt advart mot dette. Norske Kvinners Sanitetsforening, JURK og mange av dem som jobber med disse kvinnene, peker på at avviklingen særlig kan ramme kvinner i sårbare livssituasjoner, voldsutsatte og enslige forsørgerkvinner med svak tilknytning til arbeidslivet og lite nettverk i Norge. Jeg skjønner at akkurat i disse dager er det inn i en del partier å si at ikke alle er like norske, men det er slik at du må ha bodd i Norge i mer enn fem år for å ha rett på denne ordningen, og for disse damene er det en livline og en nødvendig overgangsordning. Jeg har møtt kvinner som har tatt fagskoleutdanning, som har skapt et trygt og selvstendig liv etter et liv med vold og kontroll, med denne ordningen. Og ja, det betyr at de kvinnene som bryter ut av vold, kan få dårligere økonomiske forutsetninger for å klare seg selv framover, det kan bety at veien til et trygt, selvstendig liv blir vanskeligere, og det betyr at noen kan risikere å havne i en situasjon hvor økonomi igjen blir en barriere for å komme seg bort fra vold i en dyrtid. Dette er alvorlig. Jeg synes også det er absurd, i en tid hvor departementet er bekymret for at dette kan bety økte sosialhjelpsutgifter, at vi stemmer det gjennom. Det er viktig at dette blir sagt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:11· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Staten er jo som eier av sykehusene en av de største aktørene som kan endre dette, og den er en del av og en part i disse sakene. Hvilke tiltak har regjeringen satt i gang både for å øke heltidsarbeidet og for å gjøre det slik at færre sykepleiere får arbeidsrelaterte søvnvansker? Det er også 35 pst. som opplever at jobbkrav forstyrrer privatlivet og hvordan man kan balansere privatliv og arbeidstid. Hvilke tiltak vil statsråden foreslå? Nå hører vi jo om alt det som statsråden ikke kan vedta i Stortinget om arbeidstidsordninger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:09· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  I dette forslaget tar forslagsstilleren til orde for at man likestiller skiftarbeid og turnusarbeid, for vi ser at kvinner sakker akterut, og jeg har lyst til å høre hva statsråden tenker om at 24 pst. av sykepleiere og helsefagarbeidere i dag melder om at de har arbeidsrelaterte søvnvansker. Vi har jo sett at statsråden har vært ute og ment veldig mye om sykefraværet, så hvis jobben gjør deg syk og fører til at du ikke får sove, hvilke løsninger ser statsråden for seg, istedenfor at vi bare messer om at alle damer må jobbe heltid. Akkurat nå går ikke den meldingen fram til dem som jobber i denne bransjen, for det er for vanskelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:07· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Statsråden viser til kvinnearbeidshelseutvalgets rapport og at regjeringen jobber med oppfølgingen av den. Men jeg opplever kanskje at statsråden ikke helt har lest alle tiltakene som kvinnearbeidshelseutvalget foreslo, for ett av tiltakene de foreslo, var jo arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid. Akkurat nå er vi i en situasjon hvor 34 pst. av kvinnene – det er jo stort sett kvinner som jobber i helse og omsorg – jobber deltid for å få livet til å gå opp med turnusen. Ser statsråden at det er behov for å gjøre noe med arbeidstiden til den sektoren her?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:58· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Se for deg en kveldsvakt hvor du begynner på jobb kl. 2.30 eller 3, og hver time fram til kl. 22.30, går tempoet opp, opp, opp. Det blir flere og flere oppgaver du skal løse på kortere og kortere tid. Du må småløpe mer, og til syvende og sist, når klokken slår 22.30, skal du hjem og sove før du skal på vakt igjen kl. 7.30 neste morgen. Du ligger hjemme og forsøker å sove, men alt du tenker på, er: Rakk jeg å skrive dette? Rakk jeg å signere på medisinene? Rakk jeg å gi beskjed om a, b og c, som skulle gis videre til nattevakten? Før klokken har slått 1.30 har du kanskje sendt SMS eller ringt til avdelingen der du jobber to ganger. Av sykepleierne og helsefagarbeiderne i Norge rapporterer 24 pst. om arbeidsrelaterte søvnplager, 34 pst. jobber deltid, og 35 pst. opplever at jobbkrav forstyrrer privatlivet. Vi har altfor mange helsepersonell som vi trenger til å jobbe heltid, som allerede jobber deltid. Hvis man skal lytte til Høyre, FrP og Arbeiderpartiet i denne salen, skulle man tro at vi ikke hadde en deltidskrise i norsk helsevesen, at vi ikke hadde en restarbeidsevne hos friske kvinner som har lyst til å jobbe, men som opplever at turnusarbeid ikke går godt med livet. Vi er nødt til å ta kvinners arbeidshelse på alvor hvis vi skal unngå at flere kvinner faller fra, at de går sykmeldte, eller at de søker seg bort fra helsevesenet. Det var det som skjedde med meg og veldig mange av dem jeg kjenner som jobbet som vernepleiere, og som jobbet turnusarbeid. På et eller annet tidspunkt blir du lei av å ligge i sengen og lure på om du gjorde det du skulle gjøre, før du er nødt til å gå på jobb igjen. Det å stemme for dette forslaget i dag er det eneste riktige. Hvis vi skal klare å beholde helsepersonell i framtiden, i en tid med en aldrende befolkning, er vi nødt til å se på turnusarbeid og sammenligne det med skiftarbeid, og gjøre mer for å beholde helsepersonell, istedenfor å fortelle alle grunnene til at vi ikke kan gjøre flere tiltak. Med det tar jeg opp det forslaget SV er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202618:56· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Jeg vil takke foregående taler for å komme inn på forslaget fra SV, som det også er tidligere tilslutning til fra Arbeiderpartiet. Det er liten uenighet i denne salen om den problemstillingen vi diskuterer i dag. Rundt omkring i landet står det broer på fylkesveinettet som er gamle, utslitte og i flere tilfeller ikke tilpasset dagens trafikk. Det påvirker trafikksikkerheten, det rammer næringslivet, og det svekker beredskapen vår. For mange fylker og kommuner er dette en oppgave som rett og slett har blitt for stor til å håndteres innenfor dagens rammer. Det tar for lang tid å få gjort nødvendige utbedringer, og det bygges opp et etterslep som til slutt blir enda dyrere å ta igjen. Der vi skiller lag, er hvordan dette bør løses best. SV mener ikke at hovedutfordringen i dag først og fremst er hvem som formelt står som eier av ansvaret. Erfaringene fra andre deler av samferdselssektoren er at det ikke er nok å flytte ansvaret mellom nivåer dersom man ikke samtidig sørger for forutsigbar finansiering og klare nasjonale prioriteringer. Skal vi lære noe av togkaoset høyresiden skapte, er risikoen stor for at man gjør teknisk omorganisering uten at det faktisk gir raskere framdrift i vedlikeholdet. Det vi i dag mangler, er ikke primært en ny papirmessig ansvarsdeling. Det vi mangler, er et system som sikrer at kritisk infrastruktur faktisk blir prioritert og fulgt opp over tid. Derfor har vi det forslaget vi har, hvor vi ønsker dette som en del av NTP. I stedet for å omorganisere ansvaret vil vi at staten skal ta et tydeligere grep gjennom Nasjonal transportplan og forplikte seg til å lage et langsiktig broprogram for fylkesveinettet. Det er viktig for oss at det følger med en egen finansieringsramme, og at man får en plan som strekker seg over tid, slik at fylkene kan jobbe systematisk og målrettet med de mest kritiske objektene sine. Vi mener at dette er mer treffsikkert, for det går direkte på det som er utfordringen: et stort vedlikeholdsetterslep, manglende bæreevne på enkelte strekninger og behovet for å prioritere de mest sårbare og utdaterte broene først. For SV er dette også en del av en større prioritering i samferdselspolitikken. Vi må i større grad ta vare på det vi allerede har, før vi binder opp store midler i nye prosjekter. Etterslepet på vedlikehold, enten det gjelder vei eller bro, er et konkret uttrykk for at denne balansen ikke har vært god nok. Med det tar jeg opp SVs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202621:12· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026))

  Marian Hussein (SV) [21:12:42] (komiteens leder): Denne saken er en sak hvor vi skal rydde opp etter Solberg-regjeringen og liberaliseringstiltakene de gjorde. Samtidig må jeg si at jeg er ganske sjokkert over uttalelsene fra foregående taler og fra Høyre om at de er kritiske og imot sterke fagforeninger. Hele den norske modellen bygger på at vi har sterke fagforeninger i Norge, hvor folk organiserer seg på arbeidsplassen sin, som Morten fortalte om at han gjorde, og tar kampen der de jobber. Det å ha sterke fagforeninger gjør at det blir orden i arbeidslivet i Norge, for da er spillereglene veldig tydelige. Da er det i hvert fall et forsøk på å utjevne maktforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Jeg reagerer sterkt på at barn som har behov for barnevernets tjenester og helsetjenester, brukes som et skjold for å si at her skal man drive rovdrift på ansatte og ikke gi dem riktige timer med arbeid. Hvis det er én ting jeg håper vi har lært oss, er det at gjennomsnittsberegningen og tidsberegningen kan sørge for at vi får bedre bemanning i barneverntjenesten, at vi klarer å beholde helsepersonell i helsetjenestene våre, og at vi på den måten ikke mister folk, fordi belastningene over tid i omsorgs- og helsetjenestene våre ikke blir for store. Jeg er glad for at vi i dag forsøker å ta et steg i riktig retning og rydder opp i rotet Høyre skapte. Men jeg må jo si at signalene fra partiet Høyre om at sterke fagforeninger er noe problematisk, uroer meg dypt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202610:01· Innlegg

  Møte tirsdag den 19. mai 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Anne Lise Gjerstad Fredlund, Mirell Høyer-Berntsen, Kathy Lie og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om tiltak mot kjønnslemlestelse. På vegne av representantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om at Norge må ta sin del av ansvaret for et fritt Palestina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:58· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))

  Rettferdighet er viktig, og det er derfor det har vært viktig for SV å løfte denne saken. Hva vil statsråden gjøre nå når Stortinget fatter vedtak? Er det slik at ofrene, klagenemnden og Stortinget kan regne med at rapporten ikke treneres av regjeringen, og at vi får den framlagt innen 1. mai i år?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:56· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))

  Nå er det klart at det blir flertall for SV, FrP og Rødts forslag om både å framlegge rapporten for Stortinget og nemnden og at klagenemnden skal fortsette å virke til etter 1. juni. Der oppe på galleriet sitter Nav-ofrene og leder og nestleder for foreningen. Jeg har lyst til å spørre statsråden hva hun ønsker å si til ofrene for skandalen – folk som har møtt opp i retten, møtt opp i klagenemnden og i flere år, etter selv å ha blitt feilaktig dømt, har måttet kjempe mot en stat som ikke har vist nåde?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:43· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))

  I dag vil jeg først og fremst takke ofrene som sitter her oppe og følger debatten. De har stått på og stått på, og de har også stått på for å opplyse både offentligheten og oss som sitter her på Stortinget. Dette er mennesker som i årevis har blitt behandlet som lovbrytere, ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi den norske stat feilpraktiserte EØS-regelverket. Det er vanskelig å finne ord som fullt ut beskriver alvoret i denne trygdeskandalen. Dette er en av de største rettsskandalene i nyere norsk historie. Man har fått tall på at rundt 7 500 mennesker hadde blitt rammet da skandalen sprakk, at 58 av disse var uriktig dømt, og at 48 av dem har måttet sone i fengsel helt uberettiget. De mistet friheten, inntekten og tilliten til staten og fellesskapet – ikke på grunn av kriminalitet, men på grunn av systemsvikt. Disse menneskene har ventet altfor lenge på rettferdighet. Klagenemnda for EØS-saker har i flere år kjempet om å få innsyn i denne rapporten fra 2014. Jeg hører at saksordfører bruker granskingsutvalget for å si at her er det gjort et arbeid, men Arnesen, som ledet granskingsutvalget, har vært ekstremt tydelig på at klagenemnda må få se rapporten, og at det kanskje ville gjort at flere hadde fått erstatning. Statens advokater har brukt Arnesen-utvalget feil. Men jeg er glad i dag. Jeg er glad for at vi nå får et flertall for åpenhet, at ofrene endelig blir trodd, og at vi endelig får gjort om på denne uretten som de har vært utsatt for. Vi i SV forventer derfor at arbeids- og inkluderingsministeren straks følger opp vedtaket som gjøres på torsdag, og sørger for at rapporten blir tilgjengelig fra 1. mai. Vi ser ikke på åpenhet som en trussel mot forvaltningen, men det er en forutsetning for tillit. Ofrene for trygdeskandalen fortjener mer enn tomme beklagelser. De fortjener å se sannheten, og de fortjener en rettferdig behandling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:26· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om å kutte sykefravær, ikke sykelønn (Innst. 212 S (2025–2026), jf. Dokument 8:125 S (2025–2026))

  Denne debatten er ekstremt interessant. Den er interessant i den forstand at når FrP først er bekymret for en gapestokk, er de bekymret for hvilke bedrifter det er som risikerer å bli hengt ut, og ikke for hvordan arbeidsfolk har det. Jeg har møtt mange arbeidsfolk som har opplevd at arbeidsgiveren har bestridd sykmeldingen deres. De har jobbet på lager, de har vært vektere, og de har jobbet som renholdere. Det er veldig bra at vi er flere partier som ønsker å kartlegge hvilke bransjer og bedrifter det er som bruker urimelige bestridelser. Samtidig har det rød-grønne flertallet i dette Stortinget mulighet til å legge fram lovforslag om å snu bevisbyrden, slik at du ikke må automatisk vente i fire til tolv måneder fordi arbeidsgiveren din har bestridd sykmeldingen, men at arbeidsgiveren må framlegge faktiske bevis. Det tar altfor lang tid å få utbetalt sykepenger. Vi vet om flere arbeidsfolk som har gått under fordi det har tatt for lang tid, og flere har falt helt ut av arbeidslivet. Nå er det mange som har sagt ifra i altfor lang tid. Kvinnfolk som jobber innen helse og i barnehager, har sagt ifra. De som jobber i hotell- og restaurantbransjen, er i disse dager ute og streiker fordi de ønsker forskuttering av sykepengene sine. Samtidig sitter vi her inne på Stortinget og later som at en kartlegging kommer til å gi oss alle svarene, istedenfor at vi nå tar ordentlig tak og sørger for at sykepengeordningen faktisk rustes opp – at Nav får bedre ressurser til å følge opp folk, og også at de får ned sitt eget sykefravær ved at vi øker bemanningen, slik at folk får penger når de trenger det. Jeg tror at voteringene blir interessante. Det er faktisk viktig at venstresiden går sammen og sørger for at vi ikke bare går mot høyresiden når de foreslår endringer og svekkelser av sykelønnsordningen, men at vi faktisk ikke lar det gå et helt år til før vi følger opp anbefalingene fra kvinnearbeidshelseutvalget. Det er et forslag fra SV som minner statsråden på at han er nødt til å følge opp de tiltakene som ble foreslått i NOU-en.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:13· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om å kutte sykefravær, ikke sykelønn (Innst. 212 S (2025–2026), jf. Dokument 8:125 S (2025–2026))

  I 2022 fikk SV gjennomslag for å sette ned kvinnearbeidshelseutvalget, og det utvalget anslo at kvinners arbeidsrelaterte langtidsfravær kan koste samfunnet opptil 59 mrd. kr i året. I dette forslaget har vi bedt regjeringen styrke forskningen på helseeffektene av kombinert og akkumulert belastning, på tvers av bransjer og kjønn, for vi ser at i barnehager, i helsesektoren og i Nav – der man jobber mest med mennesker – er det høyere sykefravær. Hvilke tiltak vil statsråden gjøre hvis Arbeiderpartiet nå stemmer mot dette forslaget, for å få ned sykefraværet og øke kunnskapen om dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202616:56· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om å kutte sykefravær, ikke sykelønn (Innst. 212 S (2025–2026), jf. Dokument 8:125 S (2025–2026))

  Marian Hussein (SV) [16:56:14] (komiteens leder): Sykepengeordningen handler om tillit, tillit mellom oss. Det handler også om en samfunnskontrakt om at når man blir syk – når kroppen eller hodet ikke holder til arbeidsdagen – så står fellesskapet der, slik vi har avtalt. Sykepengedebatten handler i bunn og grunn om nettopp den tilliten og den samfunnskontrakten. Da Stortinget innførte full dekning ved sykdom i 1977, valgte man tillit framfor mistillit mot arbeidsfolk. Høyres daværende leder, Jo Benkow, sa det rett ut: Det er ofte de mest privilegerte, de med trygg økonomi og god helse, som er raskest til å mistenkeliggjøre andres arbeidsmoral. Den gangen tok Stortinget et bevisst valg, et valg for tillit til arbeidsfolk. I dag står vi i en situasjon hvor det samme partiet, Høyre, stadig vekk utviser en mistillit til arbeidsfolk. Man problematiserer, men lytter ikke til den kunnskapen som finnes. STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt, har vist at veldig mange er sykmeldte på grunn av forhold ved arbeidsplassen. Kvinnearbeidshelseutvalget viste veldig tydelig at det er behov for mer kunnskap hos ledere i bedrifter for å få ned og for å forebygge sykefravær. Historien har vist oss hva som står på spill: Når tilliten forsvinner, svekkes arbeidslivet. Når vi erstatter tillit med mistillit i sykepengeordningen, undergraver vi ikke bare en rettighet, men svekker også selve samfunnskontrakten. For oss i SV er det ikke bare viktig å forsvare sykepengeordningen mot angrep fra høyresiden, men også viktig å se at når ordninger forvitrer, og når kunnskapen er der, så er vi villig til å bruke den til å styrke ordninger. Altfor mange arbeidstakere får i dag ikke sykepengene sine utbetalt i tide, ikke fordi de har gjort noe galt, men fordi saksbehandlingen tar altfor lang tid. Utbetalingene uteblir, folk blir stående uten inntekt og må låne penger for å betale husleie og mat fordi Nav ikke utbetaler sykepenger i tide. Venstresiden kan ikke bare stå sammen for å forsvare sykepengeordningen mot høyresiden – vi må også styrke den når vi har ansvar. Med det tar jeg opp SVs forslag i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:20· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving) (Innst. 181 L (2025–2026), jf. Prop. 33 L (2025–2026))

  Som følge av innstrammingene til Solberg-regjeringen har supplerende stønad blitt mye lavere enn den var, sammenlignet med minstepensjon. Det siste halvåret har det vært kamp i media om å synliggjøre hvor store økninger det er for kommunene at innvandrere mottar sosialhjelp. Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for at denne stønaden igjen kan være god nok til å leve av for dem det gjelder, slik at de ikke blir avhengig av supplerende sosialhjelp fra kommunen og på den måten bli en byrde for kommunen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:18· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving) (Innst. 181 L (2025–2026), jf. Prop. 33 L (2025–2026))

  I dag er det ganske mange av dem som mottar denne stønaden, som opplever at den er mer krevende å forholde seg til, og at dette lovforslaget bidrar til at supplerende stønad minne mer om sosialhjelp enn en trygdeytelse som skal møte en aldrende befolkning. Hvilke tiltak vil statsråden gjøre i tillegg til dette lovforslaget for å gjøre informasjonen mer tilgjengelig for dem det gjelder, og for at stønaden forblir en del av folketrygdloven og ikke minner like mye om sosialhjelp og andre behovsprøvde tiltak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:17· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving) (Innst. 181 L (2025–2026), jf. Prop. 33 L (2025–2026))

  I innlegget viser statsråden til høringssvarene som uttrykker bekymring for at dette lovforslaget bidrar til strengere og lite tillitsbasert praksis, og til at mottakerne ikke skal møtes med flere krav, men at dette bare er en presisering. Da er spørsmålet: Hvorfor er det viktig for Arbeiderpartiet å foreslå endringer som for dem som representerer dem dette gjelder, oppleves som mer krav, og hva ønsker man å oppnå med denne regelendringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:11· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving) (Innst. 181 L (2025–2026), jf. Prop. 33 L (2025–2026))

  La meg starte med å slå fast det som burde være et felles utgangspunkt for denne salen, og det er at eldre mennesker i Norge skal ha økonomisk trygghet. Dette må også gjelde eldre innvandrere med kort botid. SV mener det er positivt at Arbeiderpartiet understreker betydningen av et økonomisk fundament for denne gruppen, og registrerer også saksordførers innlegg om at supplerende stønad er viktig for å sikre at mennesker som ikke har opptjent fulle rettigheter i folketrygden, likevel kan leve verdige liv uten å bli henvist til økonomisk sosialhjelp. Samtidig er det bekymringsfullt at det finnes forslag om innstramminger som kan svekke denne ordningen. Forslaget fra FrP er jo ikke en overraskelse. FrP har lenge ment at supplerende stønad skal avvikles, og under Solberg-regjeringen klarte FrP å få gjennomslag for å avvikle den koblingen som var mellom minstepensjon og supplerende stønad. I dag har vi fått et økende gap mellom supplerende sosialhjelp og minstepensjon, og i dag vet vi at i veldig mange kommuner er det mange eldre innvandrere som er nødt til å ha både supplerende stønad og supplerende sosialhjelp. Jeg har møtt mange av dem. Dette er det som blir konsekvensen av at man ikke tar politisk ansvar for denne gruppen, og det har ikke Arbeiderpartiet gjort så langt i denne perioden. Vi vet at det er mange som ikke har klart å opptjene seg rettigheter, og nå får vi en mer mangfoldig gruppe eldre, som kom hit i voksen alder, og som har jobbet i Norge, men ikke har fått mulighetene. Sist gang jeg snakket med dem som har kjørt T-bane og trikk i denne byen, fikk jeg tilbakemelding om at mange av dem ikke har fått muligheten til å få minstepensjon og ender opp på supplerende stønad. Når den stønaden er for lav, betyr det i praksis at vi aksepterer at en gruppe eldre mennesker lever med vedvarende økonomisk utrygghet. Vi viser også til MiRA-Senterets høringssvar, som SV støtter i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202618:25· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Representanten Melby sa at SV har gitt en blankofullmakt til Støre, men jeg lurer på om representanten muligens har vært i en parallell verden de siste timene. I dag er det partiene Høyre og FrP, som hun har gått til valg sammen med, som har fremmet forslag om å bruke 6–7 mrd. kr – penger vi kunne ha brukt til gratis barnehage, å øke minstepensjonen eller utbetalt til dem som trenger det mest. Det er ikke regjeringen som har fremmet dette forslaget til Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett, dette er et forslag som ble fremmet i går, av partiet Høyre, som i dag utviser ganske uansvarlig pengebruk. Dette er et ikke et forslag som kommer fra verken SV eller Støre, det kommer fra Venstres foretrukne samarbeidspartnere, FrP og Høyre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202611:18· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Forskjellene i Norge øker. Ulikhetene i Norge er større enn de har vært på hundre år. Det har negative konsekvenser for folks livskvalitet, for tillit og samhold i samfunnet og for produktiviteten i næringslivet. Store forskjeller gir noen grupper langt mer makt enn andre, og det gjør at en vanlig jobb ikke strekker til, slik Maria opplever, for å kjøpe seg bolig i byene. Store forskjeller gjør det også vanskeligere å bekjempe fattigdom. Derfor bør det være et politisk mål å redusere forskjellene her i landet. Jeg fant ikke et eneste ord om å redusere fattigdommen i regjeringens plan for Norge. Er statsråden enig i at det er et mål å redusere forskjellene i Norge? Tror statsråden i så fall at forskjellene vil øke eller minke på denne regjeringens vakt og i denne stortingsperioden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202611:16· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Jeg hørte ikke et svar – for statsråden har ansvar for at sosialtjenesteloven følges, og at kommunene og staten samarbeider om boligsosiale tiltak for disse gruppene. Samtidig har Frelsesarmeen i sitt fattigdomsbarometer lagt fram nye tall som burde få alle varsellamper til å blinke for regjeringen, for de viser at presset på familier øker kraftig, og at rundt 200 000 husholdninger med barn sliter med å få kjøpt mat. Vi vet også at Fafos rapport viste at to tredjedeler av dem som står i matkø i Norge, er folk som allerede mottar ytelser. Hvilke konkrete tiltak har Arbeiderparti-regjeringen for å styrke velferden og redusere fattigdommen i Norge, slik at de som har minst, ikke må betale for festen enda en gang?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202611:12· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  I går kunne vi lese om «Maria» i Aftenposten. «Maria» har barn og er bostedsløs. Hun har en jobb og utdanning, men selv om hun følger arbeidslinjen, inngår hennes familie i en statistikk som er uverdig for velferdsstaten Norge. I går lanserte Kirkens Bymisjon en rapport som viser at «Maria» og hennes datter ikke er alene. Den viser at det har vært en tredobling av bostedsløse familier de siste årene. 666 familier trengte bistand til midlertidig bosted, det var en dobling i byer som Bergen og Oslo, og det er nå over 1 000 norske barn som ikke har et sted de kan kalle et hjem. Vi vet at mange blir stresset og ensom og får dårligere fysisk og psykisk helse av ikke å ha et sted å bo. Kirkens Bymisjon peker på politisk svikt når det gjelder boligsosiale spørsmål. I samtaler med arbeidstakerorganisasjoner i Nav får jeg stadig vekk høre at det boligsosiale arbeidet mangler og er viktig. Statsrådens kollega og etterfølger som kommunal- og distriktsminister avviste en boligsosial strategi fra regjeringen da en sak om det ble behandlet i Stortinget. Han viste til bostøtte og økte rammer til Husbanken, tiltak som regjeringen først har gått med på etter forhandlingsrunder med oss i SV. Mitt spørsmål er: Hvilke sosiale tiltak ser statsråden for seg å innføre på sitt felt for å redusere antall bostedsløse familier i Norge, og også for å følge opp sosialtjenesteloven, som sier tydelig at man skal løse dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:08· Innlegg

  Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentanten Ingrid Fiskaa og meg selv ønsker jeg å framlegge et representantforslag om at arbeidsfolk skal ha god pensjon.

  Les innlegget →
• 3. mar 202618:27· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))

  Nav er et politisk verktøy. Ytelsene de Nav-ansatte forvalter, er politisk bestemt. Det er vi som sitter i denne salen, som bestemmer hvorvidt folk skal ha nok å leve av, eller om de skal stå foran Fattighuset. Så ble det sagt av en foregående taler at Arbeiderpartiet snakker med de ansatte, er ute og møter folk og er opptatt av de erfaringene, men da er det litt underlig at Arbeiderparti-regjeringen klarte å sette ned et utvalg uten en eneste ansatt, uten en eneste bruker, men kun med fire direktører. Jeg håper at den helhetlige gjennomgangen av Nav nå framover får oss videre i denne debatten, at vi faktisk klarer å snu en topptung skute, som Nav har blitt, til å bli en mer tillitsbasert skute, hvor de ansatte og brukerne opplever at de kan snakke og søke hjelp uten å være redde for Nav, men også at de ansatte opplever at de får gjort jobben sin. Vi i SV ønsker denne gjennomgangen velkommen. Vi ser fram til å få disse analysene, men vi vil også advare mot å tro at det blir lettere hvis man bare får digitalisert mer, eller automatisert mer, eller får fjernet flest mulig ytelser. Forskjellene i Norge har aldri vært større. Det har aldri vært flere mennesker som trenger bistand fra Nav, som ikke har fått det, og vi trenger at Nav fungerer bedre for folk i Norge, og det er et politisk ansvar at Nav fungerer bedre. Jeg er ikke opptatt av å privatisere Nav, som enkelte i FrP har tatt til orde for, men at vi faktisk løser disse samfunnsoppdragene. Det er også ganske mange rapporter som har vist at Nav kanskje burde ta flere tiltak tilbake i egen regi for å ta vare på den kunnskapen og kompetansen som ligger i Nav-systemet. Uansett: Nå ser vi fram til hvordan denne gjennomgangen blir. Så er vi glad for at det blir flertall for vårt forslag om å ha brukerekspertene og ansattekspertene inn i ekspertutvalget, for deres ekspertise trengs hvis Nav skal lykkes med samfunnsoppdraget sitt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202618:14· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))

  Dette er ikke kun et ønske fra Stortinget, det er også et signal fra et storting som ser at vi ikke må gjøre Nav mer topptungt. Det kan ikke kun være direktørene som skal sitte ved bordet, og som skal lese analysene og løsningene fra der de sitter, uten at representanter fra ansatteorganisasjonene, fra brukerne som ser dette rigide systemet, får delta. Det viktigste for SV er at vi evner å flytte tillit og oppgaver ned, slik at mennesker får den hjelpen de trenger, når de trenger det, ikke at det skal bli enda mer byråkratisering og mer kontrollregime, som de ansatte og brukerne har sagt ifra om. Det er det vi ønsker. Jeg lurer på hvordan statsråden nå ser for seg at hun skal jobbe med mandatet slik at de ansatte og brukerne opplever at deres innspill kommer med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202618:12· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))

  Nav har blitt for topptungt, med for mye målstyring, med for mange leveringer oppover i linja, og det har blitt en plass hvor de ansatte i førstelinja opplever at de har mindre tid og tillit til å levere til de folkene som trenger Nav mest, som er brukerne. Samtidig som dette har skjedd, og samtidig som flere har henvist til de ulike rapportene som viser at Nav ikke leverer på samfunnsoppdraget, har statsråden satt ned et ekspertråd hvor man ikke klarte å finne plass til en eneste brukerekspert eller ansattekspert som har levd med denne reformen i 20 år. Da lurer jeg på hvorfor statsråden ikke fant plass til noen av disse perspektivene, altså ansattperspektivet og brukernes perspektiv, men klarte å finne plass til fire direktører.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:55· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))

  Det er lett å tro at Nav først og fremst er et system, at det handler om datasystemer, statistikk, organisasjonskart og et komplekst system, som noen andre har kalt det, men for meg og veldig mange andre handler Nav først og fremst om mennesker – mennesker som får livet sitt snudd på hodet over natten, og mennesker som kan møte de menneskene der de er, slik jeg gjorde, og slik veldig mange av mine tidligere kollegaer gjør hver eneste dag. Dette er mennesker som forsøker å gjøre sitt aller beste, men som ikke nødvendigvis alltid har muligheter til å hjelpe de menneskene. Det er ikke alltid systemet er rigget sånn at de som står i førstelinja, kan gjøre alt. Noen ganger opplever de menneskene som trenger hjelp, flere hinderløyper, til tross for hederlig innsats fra de menneskene som jobber i Nav, men som ikke alltid har de verktøyene de trenger, eller den tiden de trenger. Nav må bli et sted der hjelperne, de ansatte, har tid og tillit til å hjelpe på en god måte. Hvis de neste 20 årene med Nav skal bli bedre enn de forrige, må vi starte med å lytte til de ansatte og brukerne og lære av deres erfaringer. Vi må ha tillit til at de historiene som fortelles, kan gi oss en vei videre. Som det ble sagt, har regjeringen satt ned et ekspertutvalg hvor de klarte å finne plass til fire ulike direktører, men ikke til en eneste ansatt, ikke en eneste bruker som skjønner systemet, og som har gått inn med krum rygg. Det er gledelig å se at Arbeiderpartiet, etter å ha jobbet hardt med dette ekspertutvalget, nå klarer å snu i tolvte time og vil stemme for våre forslag. Jeg skulle bare ønske at analysen av hvorfor vi trenger en evaluering av Nav, ikke bare kom fra toppetasjen, men at man også klarte å lytte til de ansatte, som har ønsket en helhetlig gjennomgang flere ganger, og som har sagt ifra. Vi i SV mener også at utvalget som nå settes ned, må se på rapporteringspresset, kontrollregimet, og dagens interne styring, hvor man bruker altfor mye tid på ting som ikke kommer menneskene til gode. Enden på denne visa må bli et Nav som fungerer for folk. Med det tar jeg opp de forslagene SV er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:40· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb (Innst. 112 S (2025–2026), jf. Dokument 8:61 S (2025–2026))

  Jeg reagerer på at det fra talerstolen er sagt at det er mange dumme HMS-tiltak i Norge, for arbeidstakere under 25 år skader seg oftest på jobb, og nylig fikk vi tall som viste at det ikke har dødd flere på jobb enn i 2025. Vi er nødt til å ta HMS og arbeidsmiljøloven mer på alvor. Vi i SV ønsker at det skal skapes flere ungdomsjobber, men det vi reagerer på, er at høyresiden ikke virker å ha andre forslag enn å gå løs på arbeidsmiljøloven, som beskytter barn og unge, og som beskytter arbeidstakere. Akkurat nå trenger vi faktisk flere jobber for ungdommer, men vi trenger ikke å utsette de samme ungdommene for flere farlige situasjoner, eller si at flere unge skal jobbe i sektorer som er ganske utsatt for utrygghet. Det er ikke et like seriøst arbeidsliv. Det er flere som melder fra om trakassering, men også flere som melder fra om lønnstyveri og uordnede forhold. Vi trenger kanskje at Høyre og Fremskrittspartiet viser at de faktisk prioriterer ungdom og ungdomsjobb i sine egne budsjetter, ikke at de går løs på beskyttelsesfaktoren arbeidsmiljøloven er for unge mennesker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:54· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb (Innst. 112 S (2025–2026), jf. Dokument 8:61 S (2025–2026))

  Det er bred enighet i arbeids- og sosialkomiteen om målet med dette forslaget om at flere unge skal få en god og trygg start i arbeidslivet. De ulike partigruppene kommer til å redegjøre for sine forslag. Så må jeg si at høringsinnspillene viser en tydelig støtte også til intensjonen om å gi ungdom arbeidserfaring, men det er ikke enighet om at forslagene i representantforslaget faktisk vil gi flere unge reelle muligheter. Denne uken er jeg så heldig at jeg har to ungdommer på arbeidsuke. En av dem skrev: Jeg synes at ungdommer fra 15 år burde få muligheter til å jobbe for å få egen erfaring og føle seg mer selvstendig. Man kan lære mer om arbeidslivet og forskjellige yrker og hvordan man kan hjelpe samfunnet og sin egen familie. Hun andre sa: Jobb er det første steget i arbeidslivet for å se hvordan voksne har det, og få erfaring for framtiden. For mange ungdommer betyr jobb frihet og måter å vise at man klarer seg på. Dette er jo veldig fine erfaringer fra ungdommer. Samtidig er det streke eksempler som viser at det ikke har vært godt nok fokus på å få ungdommer ut i arbeid. I bydel Alna i Groruddalen søkte 851 ungdommer om sommerjobb i fjor – på 160 plasser. Det er fem ganger så mange søkere på stillingene som det er muligheter. Det ungdommen mangler, er muligheter. Ungdomstiden er en tid for identitet, utvikling og håp, og håpet kan vi være med og skape hvis vi gir disse ungdommene muligheter. Når ungdom opplever at samfunnet ikke stiller opp, kan veien til utenforskap eller til destruktive miljøer, som man eller snakker om, bli veldig kort. Vi ser at det er en urovekkende utvikling hvor veldig mange ungdommer er utenfor arbeidslivet. Det gjelder ikke kun de ungdommene som trenger lavterskeljobber, som ikke har utdanning, eller som er i 16–17-årsalderen, men også ferdigutdannede ungdommer. Ledigheten blant ingeniører og teknologer har økt med 28 pst. de siste årene. Med det tar jeg opp SVs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 230 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) og samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA)

  2026-06-02 13:26:49.713 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan

  2026-06-02 13:03:56.413 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon

  2026-05-19 13:06:15.22 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anna Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget

  2026-01-13 10:54:38.997 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:310 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Sunniva Holmås Eidsvoll om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:293 S (2025-2026)

  Representantforslag om at Norge må ta sin del av ansvaret for et fritt Palestina

  Fremmet av Ingrid Fiskaa (SV), Marian Hussein (SV), Marthe Hammer (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:292 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak mot kjønnslemlestelse

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:190 S (2025-2026), Innst. 456 S (2025-2026)

  Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marian Hussein (SV), Marthe Hammer (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:201 S (2025-2026), Innst. 430 S (2025-2026)

  Representantforslag om ti tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Audun Hammer Hovda (SV), Marian Hussein (SV) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:37 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger)

  Fremmet av Audun Lysbakken (SV), Kari Elisabeth Kaski (SV), Marian Hussein (SV), Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:31 (2023-2024), Innst. 466 S (2025-2026)

  Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord)

  Fremmet av Birgit Oline Kjerstad (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +1 til

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:23 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 93 (om grunnlovfesting av retten til å søke asyl)

  Fremmet av Birgit Oline Kjerstad (SV), Dag-Inge Ulstein (KrF), Lan Marie Nguyen Berg (MDG), Marian Hussein (SV) +2 til

  Til behandling

  • SV
  • KrF
  • MDG
  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:221 S (2025-2026), Innst. 275 S (2025-2026)

  Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Audun Hammer Hovda (SV), Ingrid Fiskaa (SV) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:74 S (2025-2026), Innst. 171 S (2025-2026)

  Representantforslag om et bedre tilbud innen psykisk helsevern

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Marian Hussein (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:102 S (2025-2026), Innst. 209 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:125 S (2025-2026), Innst. 212 S (2025-2026)

  Representantforslag om å kutte sykefravær, ikke sykelønn

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Kirsti Bergstø (SV) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:132 S (2025-2026), Innst. 213 S (2025-2026)

  Representantforslag om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Marian Hussein (SV), Marie Sneve Martinussen (R)

  Ferdigbehandlet

  • FrP
  • SV
  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:196 S (2025-2026), Innst. 282 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 - Kortskip

  Fremmet av Audun Hammer Hovda (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:206 S (2025-2026), Innst. 263 S (2025-2026)

  Representantforslag om at arbeidsfolk skal ha god pensjon

  Fremmet av Ingrid Fiskaa (SV), Marian Hussein (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →

• Hva vil statsråden gjøre for at personer som trenger kommunale helse- og omsorgstjenester kan reise utenfor egen kommune og til utlandet med nødvendige tjenester?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Når vil regjeringen fremme den varslede lovproposisjonen om oppdatering av regelverket for yrkessykdommer, yrkesskader og arbeidsulykkebegrepet, og hva er årsaken til at denne ennå ikke er lagt frem for Stortinget?

  skriftlig

  4. mai 2026

• En ny IMDI rapport slår fast at rasisme og diskriminering i arbeidslivet er utbredt og bidrar til mobbing, utenforskap og manglende karrieremuligheter for personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig vil regjeringen stramme inn ytelser for flyktninger for å «presse flere i arbeid». Hvordan kan arbeidsministeren forsvare en politikk som i praksis sparker nedover mot dem som allerede diskrimineres, i stedet for å ta et oppgjør med den strukturelle rasismen statsråden erkjenner eksisterer og som forplikter regjeringen til handling?

  skriftlig

  30. apr 2026

• Felleskjøpet Agri SA har åpnet om lag en tredjedel av sine butikker på søn- og helligdager og viser til unntaket i helligdagsloven § 5 første ledd bokstav e for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og hageartikler. Hva er departementets vurdering av om vilkårene for dette unntaket er oppfylt når hele butikklokaler med bredt varesortiment holdes åpne, og ser statsråden behov for ytterligere presiseringer for å hindre utglidning og sikre retten til søndagsfri?

  skriftlig

  20. apr 2026

• I forbindelse med lønnsoppgjøret har arbeidsministeren uttalt at regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å redusere refusjonskrav til arbeidsgivere ved sykepengeutbetalinger. Omfatter dette også tiltak for å redusere den lange saksbehandlingstiden på sykepengesøknader, som i dag er på fem uker og opptil fire måneder ved bestridelser, og vil statsråden eventuelt sette inn ekstra ressurser for å redusere behandlingstiden?

  skriftlig

  13. apr 2026

• Statsråden har brukt tall og enkelteksempler som gir et lite representativt bilde av flyktningers situasjon. Over 60 pst. mottar under 200 000 kroner i årlige ytelser, og kun 3 pst. av dem som har vært her i inntil fire år, mottar rundt 600 000 kroner, ofte på grunn av høye boutgifter. Mener statsråden at regjeringen har ansvar for å bruke tall som gir et dekkende og sannferdig bilde, hvordan forklarer hun bruken av et ekstremt og ikke representativt eksempel i den offentlige debatten, og hvordan mener statsråden at dette bidrar til et opplyst ordskifte?

  sporretime

  26. mar 2026

• I går kunne vi lese om «Maria» i Aftenposten. «Maria» har barn og er bostedsløs. Hun har en jobb og utdanning, men selv om hun følger arbeidslinjen, inngår hennes familie i en statistikk som er uverdig for velferdsstaten Norge. I går lanserte Kirkens Bymisjon en rapport som viser at «Maria» og hennes datter ikke er alene. Den viser at det har vært en tredobling av bostedsløse familier de siste årene. 666 familier trengte bistand til midlertidig bosted, det var en dobling i byer som Bergen og Oslo, og det er nå over 1 000 norske barn som ikke har et sted de kan kalle et hjem. Vi vet at mange blir stresset og ensom og får dårligere fysisk og psykisk helse av ikke å ha et sted å bo. Kirkens Bymisjon peker på politisk svikt når det gjelder boligsosiale spørsmål. I samtaler med arbeidstakerorganisasjoner i Nav får jeg stadig vekk høre at det boligsosiale arbeidet mangler og er viktig. Statsrådens kollega og etterfølger som kommunal- og distriktsminister avviste en boligsosial strategi fra regjeringen da en sak om det ble behandlet i Stortinget. Han viste til bostøtte og økte rammer til Husbanken, tiltak som regjeringen først har gått med på etter forhandlingsrunder med oss i SV. Mitt spørsmål er: Hvilke sosiale tiltak ser statsråden for seg å innføre på sitt felt for å redusere antall bostedsløse familier i Norge, og også for å følge opp sosialtjenesteloven, som sier tydelig at man skal løse dette?

  sporretime

  25. mar 2026

• FNs Høykommissær for Menneskerettigheter kom nylig med en rapport som viser fordrivelsen av palestinere på Vestbredden er verre enn noen sinne. Samtidig fortsetter utbyggingen av ulovlige bosettinger med full styrke. FN roper varsko om etnisk rensning. Under forhandlingene om statsbudsjett i høst ble vi enige om at Norge skal arbeide for å holde Israel folkerettslig ansvarlig i å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere. Hva gjør utenriksministeren for å følge opp statsbudsjettavtalen?

  skriftlig

  25. mar 2026

• Parkinson er en kronisk, degenerativ hjernesykdom som rammer folk i alle aldre. Det finnes ingen kur og behandlingen lindrer kun symptomene. En advokatuttalelse viser at det er rettsanvendelses feil når NAV helt/delvis krever 12 måneders sykemelding og forsøk med midlertidig lønnstilskudd for personer med Parkinsons sykdom før varig lønnstilskudd er aktuelt. Varig lønnstilskudd vil som hovedregel være den tiltaksformen som best ivaretar Parkinson-rammedes restarbeidsevne og for å beholde jobb. Er statsråden enig og har statsråden tatt dette opp med Nav?

  skriftlig

  16. mar 2026

• Nederland og Island har offisielt inngitt erklæringer om å intervenere i Sør-Afrikas folkemordssak mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Islands utenriksminister har uttalt at tilslutningen er en støtte til folkeretten og humanitærretten. Totalt har 14 land, blant dem Spania, Irland, Belgia, Mexico, Brasil og Chile, sluttet seg til saken. Vil utenriksministeren følge opp Norges solidaritet med Palestina, stå opp for folkeretten og gjøre det samme?

  skriftlig

  13. mar 2026