OverStortinget

Det som er vesentlig også for Stortinget, er at av og til må man sette menneskene foran systemene. Når det blir sagt fra denne talerstolen at ingen liker disse kuttene og helst skulle vært dem foruten, er det viktig å huske at når man ser at den veien man kjører på, bærer mot et dårlig mål, handler det også om å evne å snu. Det synes jeg det er verdt å merke seg – at her er Høyre og Arbeiderpartiet relativt like. Det er systemet og hvordan styringssystemet skal være i en helseforetaksmodell som går foran de konsekvensene som innbyggerne i Lærdal nå får kjenne på. Det er ikke sånn at i Stortinget skal man bare følge de systemene som er, følge det som har vært. Det er her all makt skal være samlet. Hvis man faktisk mener alvor med at dette ikke er et ønskelig kutt, og det er det all mulig grunn til, er det egentlig ingen god grunn til å ta et så veletablert tilbud som ortopedien i Lærdal og legge det inn i en sånn omstilling. Det fører ikke til at det er færre som trenger denne behandlingen, det vil bare føre til at man flytter litt på tilbudene og fører kanskje faktisk også til at vi mister helsepersonell, mister kompetanse og er nødt til å bruke tid og energi og ressurser på å utdanne enda flere for å erstatte dem igjen. Det er ikke sikkert at dette en gang vil ende opp med at vi sparer penger. Når konsekvensene faktisk kommer på bordet, har vi som folkevalgte en plikt til å ta stilling til det. Til dem som mener at ja, men her har det blitt lagt slike rammer, her har det blitt fattet slike vedtak før, derfor kan vi ikke støtte det: Det er bare ikke en god nok grunn.