OverStortinget

Fremskrittspartiet stemte imot det klimanøytralitetsmålet som Senterpartiet i dag foreslår å oppheve. Det er derfor naturlig for Fremskrittspartiet å støtte forslaget. Vi merker også at flere har endret oppfatning, både i og utenfor denne sal, i tråd med det som var Fremskrittspartiets holdning den gangen. Da kan det være grunn til å reflektere i hvert fall litt over det mønsteret vi ser i klimapolitikken. Det vi ofte ser, er at de målene man vedtar, med en slags sinnelagsetikk kontra konsekvensetikk, betyr at vi får urealistiske mål, vi får mål som er uklare, vi har ingen konsekvensutredning om hvordan man skal nå målene, og vi har i hvert fall ingen kostnadsberegninger om hvor mye disse målene skal koste. Det er ofte gode ønsker som ligger til grunn, så jeg håper vi kan trekke lærdom av dette til den generelle klimadebatten og til alle de andre klimadebattene – en lærdom om at man skal sette seg realistiske mål, at man skal prøve å være presis, at man skal ha konsekvensutredninger, og at vi skal vite kostnadene for de målene man setter seg. Det at noen flere, både i og utenfor denne sal, har endret oppfatning siden sist, håper jeg vi kan trekke noe lærdom av. Jeg håper også at det kan være starten på en ny fase med større realitetsorientering i klimapolitikken.