OverStortinget

Riksrevisjonen sa før sommeren i fjor at ingenting tyder på at det er mulig å gjennomføre de utslippskuttene som er uttrykt i landbrukets klimaavtale. Regjeringens mål om utslippskutt står i sterk kontrast til målene som ministeren selv akkurat var inne på: økt matproduksjon, økt matberedskap og verdiskaping i sektoren. Likevel går en tredjedel av jordbruksavtalen – nesten 11 mrd. kr. av skattebetalernes penger – nettopp til klima- og miljøtiltak. Hvorfor prioriterer statsråden å binde opp nesten 11 mrd. kr i symbolske klimatiltak med svak og usikker effekt i stedet for å gi skattelette og kostnadsreduksjoner som faktisk styrker økonomien til folk flest og reduserer matprisene?