OverStortinget

Det er ingen som snakker ned bonden. Kristjánsson forsøker å lage en konfliktlinje som ikke finnes. Dersom han hadde lest sakspapirene, tror jeg helt sikkert han hadde klart å utlede det derfra. Det er åpenbart en misforståelse blant enkelte i denne salen, i hvert fall slik jeg oppfatter det. Redusert importvern er en risiko for norske arbeidsplasser i matindustrien, sa Fiskaa. Kristjánsson påstår at vi skylder på bonden. Det er absolutt helt feil. Kristjánsson prøver å løfte de rike eierne av dagligvarekjedene, som han påstår at vi vil beskytte, men de er like opptatt av importvern som det bøndene er. Det er nettopp importvernet som hindrer Lidl i å etablere seg i Norge. Det er importvernet som gjør at disse tre kjedene kan få lov til å utøve sin makt alene, ved at utenlandske eiere ikke får anledning til å etablere seg – det begrenser i hvert fall deres muligheter. De to delene av matkjeden har like interesser – bonden og dagligvarekjeden har like interesser av importvern. Vi er for importvern. Vi er blant dem som mener at det er riktig, men at det går an å evaluere det fra tid til annen. De som er mest opptatt av å ta bort importvernet, er først og fremst kundene, men matindustrien er det også. Når det er matprodusenter, kjøttprodusenter, som forteller at de tjener penger, men at det er så utfordrende å få tak i kjøttråvarer at de vurderer å legge ned, er det også skummelt for hele bransjen. Vi skal også være klar over at matindustrien, som tross alt sysselsetter veldig mange, har en interesse av å gjøre det enklere med import. Som nevnt er det vi ute etter, å få utredet importvernet for å se om det er muligheter for å justere noen grenser her og der. Det er altså slik med utredninger at de vil vise dersom det er behov for å stramme inn. Det må man være innstilt på, og det er vi også åpne for, ellers hadde man ikke tatt sjansen.