OverStortinget

Stortinget har fastsatt flere mål for norsk jordbruk. Et eksempel er at vi skal øke selvforsyningsgraden av mat vi produserer på vårt eget lands naturressurser. Et annet er at vi også skal redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Det er to mål som kan virke motstridende om vi ikke gjør kloke valg. Det blir sagt fra talerstolen at det nærmest er slik at arbeidet for å redusere utslippet har stått stille over lang tid. Faktum er at siden 1990 har den norske befolkningen økt med 33 pst. Økt befolkning krever mer mat, og produksjonsvolumet i norsk jordbruk har økt med over 12 pst. i den samme tidsperioden. Samtidig er utslippene redusert med 10 pst. Det er en viktig opplysning som dokumenterer noe Stortinget har vært opptatt av over lengre tid – at vi skal redusere utslippene per produserte enhet. Noe av forklaringen på at det har skjedd over 30 år, handler dels om gjødselhåndtering, men også om at det er gjort et viktig arbeid i Norge over lang tid på å avle fram friske kyr som utnytter fôret på en god måte. Det gir høyere matproduksjon målt opp mot de utslippene vi har. Derfor er det viktig at den type arbeid får fortsette. God dyrehelse, avlsarbeid og god agronomi, som allerede er nevnt av flere representanter, er viktige tiltak. Så har det, som det allerede er redegjort for, vært enkelte hendelser på danske gårdsbruk som har brukt Bovaer, og dette undersøkes nå av danske myndigheter. Det som er svært viktig i dagens debatt, er at vi får muligheten til å fortsette forskningsarbeidet på metanreduserende fôrråvarer i norske fjøs og under norske forhold. Det er ikke bare ett produkt forsøks- og forskningsprosjektet MetanHUB danner kunnskap om, det er flere. Ett eksempel er metanreduserende fôrråvarer som inneholder nitrat, og da er det viktig å kunne vite hvordan vi kan tilsette nitrat i fôret som utgjør en riktig mengde sammenlignet med det kyr eksempelvis får i fôret gjennom gress. Det må vi finne ut gjennom å teste under egne, norske forhold. Til slutt vil jeg knytte en merknad til påstanden som ble fremmet om at det ikke gjøres nok på bærekraftsiden. En tredjedel av jordbruksavtalen går nå til tiltak med klima-, miljø- og natureffekt, og det gleder jeg meg til å fortelle mer om i ordvekslingen her.