OverStortinget

Jeg vil takke saksordføreren for arbeidet. Island nærmer seg en EU-avstemning nå. Statsministeren, en sosialdemokrat, sa til Aftenposten for en uke eller to siden at polarisering er en utfordring, men at hun ville svikte sitt ansvar dersom hun ikke benyttet den muligheten hun nå ser åpne seg. Kontrasten til sosialdemokratiske kollegaer i regjering i Norge er ganske stor. Regjeringen har i behandlingen av den saken vi har til behandling i dag, svart at det ikke vil være hensiktsmessig å igangsette en utredning om EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt. Det er litt oppsiktsvekkende at vi har en regjering som jeg tror, innerst inne, vet ufattelig godt hva som er i Norges interesse. De sitter alene i regjering, men våger likevel ikke å si dette høyt og tydelig. Da vil jeg si som statsministeren på Island: Det er faktisk å svikte sitt ansvar å ikke i det minste kunne se på de mulighetene som åpner seg. Når regjeringen ikke vil ta det ansvaret selv, er det Stortingets ansvar i det minste å forsøke. Derfor vil Høyre stemme for både å utrede nærmere tilknytning til EUs forsvarssamarbeid og å utrede konsekvensene av et mulig EU-medlemskap. I den tiden vi er inne i nå, burde det egentlig være et ganske åpenbart vedtak, et minimum av hva vi bør kunne forvente, og noe som kan gi en oppdatert og saklig EU-debatt. Det er noe Høyre har etterlyst ganske lenge, helt tilbake til Eldring-utvalget. Det var nesten litt absurd den gangen: Man skulle altså utrede alternativene til EØS-avtalen, men ikke EU-medlemskap. I 2022 spurte Ine Eriksen Søreide daværende næringsminister Vestre om hvorfor man gjorde det slik. Hvis meningen var å få råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU, hvorfor nektet regjeringen da å utrede hvilke konsekvenser et norsk EU-medlemskap ville kunne ha for nettopp ivaretakelsen av norske interesser i samarbeid med EU? Det er et høyst relevant spørsmål, men statsråd Jan Christian Vestres svar den gangen var at det ville bli et veldig omfattende arbeid. Selvfølgelig ville det bli omfattende. EU er omfattende. Det er så omfattende at de kjøper to tredjedeler av alt vi eksporterer, og omtrent alt som besluttes i EU, påvirker oss på en eller annen måte. Integrasjonen og skjebnefellesskapet er så omfattende at Høyre mener at unionen burde omfatte Norge også. Men den ekstremt relevante debatten vi er inne i vår tid, og som vi som ansvarlige politikere burde tilrettelegge for, må altså, i en viss grad, tas i blinde framover, uten oppdatert kunnskap. Jeg tar med det opp forslagene Høyre er en del av.