OverStortinget

Kristelig Folkeparti brenner for at alle barn og unge i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen framtid. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne delta i sosiale fellesskap, etablere stabile vennskap i oppveksten og føle seg verdifulle. Men dessverre er det for mange som holdes utenfor på grunn av økonomi, fordommer, mangelfull tilrettelegging og språklige barrierer. En god barndom varer hele livet, og KrF er overbevist om at bygger vi sterke familier, så bygger vi også trygge, robuste barn, som stort sett vil klare seg veldig godt her i livet, og som også er en del av et naturlig sikkerhetsnett de gangene livet butter imot. Nettopp derfor er familiepolitikk viktigere nå enn noen gang, og særlig i møte med de lave fødselstallene. Kristelig Folkepartis familiepolitikk handler om å gi foreldre tillit og valgfrihet til å organisere sin hverdag med barn slik de selv ønsker. Derfor vil vi styrke familiene med gode og fleksible ordninger, og derfor er vi også bekymret for konsekvensen av politikken som føres under Støre-regjeringen, der man forsøker å styre familienes valg og svekke foreldrenes naturlige ansvar – enten det gjelder den rigide tredelingen, som paradoksalt nok ble til i likestillingens navn, men har ført til at halvparten av norske mødre tar ut ulønnet permisjon, eller reduksjon i kontantstøtten, med det formål at alle barn skal tidligst mulig inn i barnehage sånn at mor kjappest mulig kommer seg tilbake på jobb. Den første tiden med små barn er altfor viktig til at vi skal sette hensynet til arbeidslinjen foran hensynet til familiene. Det som likevel gir håp, er at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får. Da må det være vår jobb som politikere å fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene som hindrer folk i å realisere familiedrømmene sine. KrF er overbevist om at ved å gi skattelette, øke barnetrygden, sikre rett på foreldrepenger til alle, inkludert studenter, kan vi fjerne noen av de hindrene som i dag begrenser antall barn, og gjøre det slik at det lønner seg å få barn tidligere. Å styrke familienes økonomi er avgjørende, og en økning av barnetrygden til eksempelvis 2 250 kr per måned, som KrF foreslo i sitt alternative budsjett, vil løfte om lag 5 000 barn ut av vedvarende lavinntekt. Vi ønsker også å lovfeste at barnetrygden skal prisjusteres hvert år, samt å lovfeste barnets beste i sosialtjenesteloven. De tusen første dagene i barns liv er helt avgjørende for videre helse og utvikling. Derfor er styrking av familiene, også gjennom gratis foreldreforberedende kurs, et viktig og effektivt forebyggende tiltak som må inngå i tjenestene som helsestasjonene tilbyr i kommunene. KrF kan heller ikke få understreket nok betydningen av en tidlig og helhetlig innsats for barn som er utsatt for vold og overgrep. Organisasjoner som jobber med denne tematikken, kan fortelle om svekket fokus og innsats de siste årene, og det er svært alvorlig. KrF deler bl.a. Stine Sofies Stiftelsens bekymring i deres høringssvar for at oppvekstmeldingen ikke reflekterer den kunnskapen vi allerede har om hvordan grunnleggende barndomsbelastninger som vold og overgrep er for barns helse, utvikling og også framtidige levekår. Vold og overgrep er et folkehelseproblem som rammer alle sektorer, og er en ledende årsak til ulikhet i helse, og vi savner en tydeligere forståelse av disse sammenhengene i meldingen. Vi har også merket oss den tydelige kritikken fra Uloba, som mener at meldingen totalt svikter funksjonshemmede barn og unge på et grunnleggende nivå når den omtaler utsatte barn i generelle vendinger uten å nevne funksjonshemmede barn som en egen rettighetsgruppe. Meldingen vektlegger også i for liten grad konsekvensen av hva samlivsbrudd vil ha å si for barns oppvekst. I 2024 opplevde ca. 15 000 barn at foreldrenes forhold gikk i oppløsning. Jeg vil understreke at samlivsbrudd er en av de mest belastende hendelser et barn kan møte, med stor betydning for trygghet, psykisk helse, relasjoner og fungering i hverdagen. Når så mange barn årlig berøres, er det en klar svakhet ved meldingen at den ikke i større grad omtaler behovet for å satse på bedre støtte til barn i bruddprosesser, eller omtaler tiltak som kan bidra til lavere konfliktnivå og mer stabilitet for barna. Avslutningsvis vil jeg si at KrF også er kritiske til regjeringens forslag om å ta stadig mer av barn og unges fritidsaktiviteter inn i skolefritidsordningen. Ja, det er grunn til å advare heftig mot denne retningen, som i realiteten innebærer en gradvis statliggjøring av barns fritid og frivilligheten. Jeg tar til slutt opp Kristelig Folkepartis forslag til saken.