OverStortinget

Alle, fra regjeringen til Stortinget, snakker om tidlig innsats. Ikke minst snakkes det om det i alle festtaler. Tidlig innsats forutsetter kapasitet. Kapasitet forutsetter ressurser til at barnevernet får gjort jobben sin. Vi vet, og har visst en stund, at Oslo kommune har meldt om fortvilelse over at de ikke har tilstrekkelige rammer til å kunne hjelpe de aller mest sårbare barna, de som lever i utrygghet hver eneste dag. Burde ikke alle alarmbjeller ringt i departementet allerede første gang Oslo varslet? Nei, da var man mer opptatt av – kan det virke som – å finne ut hvem som var skyldig, og hvor avgjørelsen om at Oslo skulle ha ansvaret for andrelinjetjenesten i barnevernet, var tatt. Hvordan kan statsråden sitte stille, la dagene gå og vente på et byråkrati, når vi vet at dagens finansiering faktisk gir rom for bare å håndtere det aller mest akutte?