OverStortinget

Arbeiderpartiet virker å være mer opptatt av å kritisere USA og Israel, enn å stå opp for det iranske folkets frihetskamp. Det er i sterk kontrast til det vi hører fra NATO-sjef Mark Rutte. Han sier til mediene at det er utbredt støtte i Europa, og at det å ta ut atomkapabiliteten og den ballistiske rakettkapabiliteten samt at Khamenei er borte, applauderes av mange kollegaer i NATO. Vi ser at det i andre land er en helt annen holdning og klartekst rundt hvilket terrorregime presteskapet i Iran faktisk er. Fremskrittspartiet er kritisk til den mumlingen som kommer når Arbeiderpartiet snakker om det islamistiske terrorregimet i Iran. Helt til det siste har Arbeiderparti-regjeringen vært mer opptatt av dialog med terrorregimet i Iran, enn å stå opp for friheten til det iranske folket. I 47 år har det islamistiske presteskapet fratatt befolkningen muligheten for demokrati, religionsfrihet, likestilling og helt grunnleggende verdier som vi tar for gitt. Mens land vi liker å sammenligne oss med, er tydelige på å kritisere det iranske regimet og få fram at de støtter iranernes frihetskamp, virker den norske regjeringen å være mest opptatt av å kritisere angrepet. Fremskrittspartiet er tydelig – vi står sammen med det iranske folket, og vi håper at de lykkes med å ta friheten tilbake. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor virker det som at Arbeiderpartiet er mer opptatt av å problematisere at dette er et brudd på folkeretten, heller enn å problematisere hvilket terrorvelde det islamistiske prestestyret i Iran er, og at det nå kan være et håp om at det iranske folket kan få friheten tilbake etter 47 år med terror?