OverStortinget

48:01] (ordfører for saken): Vraket av den tyske ubåten U-864 ligger på om lag 150 meters dyp utenfor Fedje. Ubåten ble senket i 1945 og inneholder store mengder kvikksølv samt ammunisjon og torpedoer. Vraket ble lokalisert i 2003, og saken har siden vært gjenstand for omfattende faglige vurderinger av og politiske diskusjoner om hvordan miljøfaren best kan håndteres. Jeg tror det har blitt utredet 12 ganger. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og for at vi faktisk klarer å få på plass en enstemmig innstilling, selv om den er litt annerledes enn det som var utgangspunktet i forslaget. Som kjent fraktet ubåten om lag 67 tonn kvikksølv, og håndtering av vraket er derfor en miljøsak og har et betydelig alvor. Spørsmålet om hvordan vraket skal håndteres, har stor betydning både for miljøet og for fiskeri- og kystsamfunnet i området, og ikke minst for tilliten til myndighetenes håndtering av alvorlige miljøsaker. Saken om U-864 har som sagt vært behandlet av Stortinget ved flere anledninger, og Stortinget vedtok faktisk i 2012 at det skulle arbeides videre med heving av ubåten og fjerning av kvikksølvet. Samtidig er det et faktum at det nå har gått mange år siden det vedtaket ble fattet, og saken har i perioden vært gjenstand for nye utredninger, vurderinger og endrede anbefalinger. Det er også viktig å minne om det sterke engasjementet som finnes lokalt i saken. For mange på Fedje har vraket av U-864 i årevis vært opplevd som en miljømessig usikkerhet rett utenfor kystsamfunnet. Lokalbefolkningen har ved flere anledninger engasjert seg tydelig for at ubåten bør heves, bl.a. gjennom folkemøter, aksjoner og politisk mobilisering. Arrangørene har opplevd at det også i denne salen er bred støtte for at ubåten skal heves. Stortinget har gjennom flere behandlinger lagt til grunn at hevingen av ubåten og fjerning av last skal være et sentralt alternativ i håndteringen av vraket. Det er derfor viktig at tiltak som gjennomføres ved vraket, ikke reduserer eller utelukker muligheten for en framtidig heving. Forslaget som behandles i denne saken, retter oppmerksomhet mot det planlagte toktet ved vraket av U-864. Etter mitt syn er det et viktig prinsipp at undersøkelser og tiltak som gjennomføres i området, planlegges og utføres på en måte som ikke gjør heving av vraket eller fjerning av lasten og torpedoene umulige. Utviklingen innen offshore og subseateknologi de siste åra viser at løsninger som tidligere har blitt vurdert som svært krevende, kan være mer gjennomførbare i dag. Det tilsier etter mitt syn at muligheten for heving fortsatt må holdes reell i det videre arbeidet med saken. Etter mer enn 20 år med utredninger og vurderinger er det samtidig viktig at arbeidet med å håndtere miljøutfordringene knyttet til U-864 bringes videre med tydelige framdrift. Det er derfor avgjørende at arbeidet som nå gjøres ved vraket av U-864 ikke gjennomføres på en måte som strider mot Stortingets tidligere forutsetning om at heving av ubåten skal være et reelt alternativ. Det er, som sagt, nå over to tiår siden vraket ble funnet. Etter så lang tid bør ambisjonen være at staten finner en løsning som både reduserer miljøfaren og holder muligheten for heving åpen. Jeg håper virkelig at vi kan heve ubåten.