OverStortinget

For meg er det viktig å starte med å slå fast at dette ikke er en debatt for eller imot skolegudstjenester. Så vidt jeg har registrert, er det ingen partier i denne sal som har foreslått at vi skal fjerne muligheten til skolegudstjenester. Tvert imot er alle med på formuleringen som slår tydelig fast at dette er en naturlig del av skolehverdagen mange steder. Spørsmålet vi blir stilt overfor her, er imidlertid hvem det er som skal velge, hvem det er som skal bestemme i skolen. Er det Kirken eller skolen selv? For Venstre er svaret på dette spørsmålet soleklart: Dette er et valg som den enkelte skole må og skal ta, ikke et valg den enkelte skole skal tvinges til å ta. Det kan være mange grunner til at det er skoler i dag som velger ikke å tilby skolegudstjeneste. Det har vært nevnt flere eksempler her. Det kan være snakk om en svært konservativ menighet som ønsker å invitere en skole, men som man ikke ønsker å takke ja til. Det kan være skoler som finner ut at de synes det er bedre måter å formidle kristen kulturarv og å lære om julens budskap på, enn ved å dele elever i to forskjellige grupper – man ønsker heller å gjøre en samlende aktivitet. Jeg har fått respons fra rektorer som forteller om f.eks. besøk til Kirken uten at det er en gudstjeneste. Sånne ting er det handlingsrom for å gjennomføre i dagens opplæringslov. Det handlingsrommet vil stortingsflertallet beklageligvis fjerne i dag. Jeg synes det er absurd at partier som vanligvis er imot statlig tvang, absolutt skal innføre det når det gjelder skolegudstjenester. Når jeg hører de partiene argumentere for dette, høres det nesten ut som at man er et skritt nærmere å pålegge alle å gå på skolegudstjeneste, for det er da nesten ikke mulig å lære om verken julens budskap eller den kristne kulturarven hvis man ikke er på skolegudstjeneste. Vel, det er mange som har vært sikret den fritaksmuligheten som vi heldigvis har i norsk lovverk i dag, som jeg likevel tror kan ganske mye om den norske kulturarven og kristendommens plass i den. Det blir ekstra absurd når Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke ønsker denne lovendringen. Det er altså ingen som egentlig har bedt om dette, men et flertall på Stortinget vil påtvinge det. Jeg tror også at det i denne debatten er verdt å presisere at kristendommen ikke bare har stått for frihet for alle i dette samfunnet. Mange ganger har også kristendommen og religion generelt vært undertrykkende og vært ikke-frihet. Det er mange av dem som ikke har vært troende, som har opplevd en praksis i skolen som ikke har ivaretatt deres rettigheter når det gjelder trosfrihet. Som representanten Holmås Eidsvoll sa, er det veldig mange skoler som balanserer i svært krevende debatter. De gjør det på en veldig god måte. De inkluderer foreldrene og lokalsamfunnet. La oss la dem fortsette å gjøre den jobben. Det er fortsatt ikke for sent å snu, folkens – det er fortsatt én uke til vi skal stemme. La oss ta til fornuft i denne saken.