OverStortinget

Det var ett ord som slo meg da jeg satt og hørte på debatten, og for så vidt forrige debatt: rolleforståelse. Forslagsstillerne beskriver faktisk utforming. Det er helt korrekt – et problem som allerede håndteres og løses av dem som har fagansvaret. De prøver rett og slett å sparke inn dører som står vidåpne. Planverket for navigasjonssystemet er allerede under revisjon. Avinor gjør løpende faglige vurderinger av hvilke systemer som skal fases ut, og hvilke som må styrkes. Det er ikke noe vi trenger å vedta i Stortinget, det skjer hver eneste dag i fagmiljøene. Statsråden er også soleklar i sitt svar. Luftfartsmyndighetene er i full gang med å vurdere behovene ved alle Avinors lufthavner, og sikkerhetsmyndighetene er naturlig involvert. Det er slik ansvarlig luftfartspolitikk fungerer, gjennom kunnskap, ikke gjennom politiske markeringer. Luftfartstilsynet, Nkom og Avinor overvåker GNSS-forstyrrelser kontinuerlig. Norge bidrar i internasjonale prosesser for å utvikle mindre sårbare systemer og beste praksis for flygning i områder med forstyrrelser. Det er dette som er realiteten, det er dette som er seriøst arbeid, og derfor må vi tørre å si det. Når Stortinget begynner å peke på konkrete tekniske løsninger, undergraver vi fagkunnskapen vi er helt avhengig av. Det er ikke vår jobb å overstyre eksperter på luftfartssikkerhet. Det er vår jobb å lage gode rammer, ikke detaljregulere teknologien. Forslaget vi behandler i dag, er et uttrykk for en uheldig trend, et stortingsregjereri, der enkelte prøver å kompensere for manglende gjennomslag med detaljstyring. Det styrer verken sikkerheten eller tilliten til politiske beslutninger. Sikkerhet i luftfarten oppnås ikke gjennom politiske stunt. Det oppnås gjennom faglighet, kontinuitet og samarbeid. Derfor trenger vi ikke dette forslaget. Vi trenger å la fagfolkene gjøre jobben sin.