OverStortinget

Jeg vil bare påpeke at jeg opplever at uenigheten her ikke handler om å stole på fagfolkene, men om den politiske styringen man tross alt er forventet å kunne ha over statlige etater. Det forslaget som foreligger, sier ingenting om å skrote eksisterende punktlighetsmål, men å utrike måten man måler forutsigbarhet og punktlighet for passasjerene på. Det er en viktig distinksjon i det. Årsaken til at dette er så viktig, er at ja, i akkurat denne saken er det en liten stasjon det gjelder, men mange små stasjoner blir faktisk veldig mange passasjerer, veldig mange folk som har behov for forutsigbarhet for og trygghet på at de har bosatt seg og planlagt hverdagen sin på en måte som også går an å gjennomføre senere. Det finnes selvfølgelig flere måter å løse kollektivtilbud på, og det skal fagpersonene også ha mulighet til å løse, men her er det altså ikke noen annen løsning. Passasjerene blir stående uten et annet tilbud. Vi kan ikke ha noe av den typen tankegang – silotenking – eller den måten å måle forutsigbarheten av et viktig kollektivtilbud på. Da er det viktig med politisk styring og riktige signaler til de fagfolkene, så de kan gjøre det de er best på. Dette har ikke noe med manglende tillit til fagfolkene å gjøre, men det handler rett og slett om hvordan vi tilrettelegger for at de kan gjøre en god jobb.