• 19. jun 202609:05· Innlegg

  Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9

  På vegne av representantene Marius Langballe Dalin Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier.

  Les innlegget →
• 16. jun 202613:25· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  I kommunen – det er der vi lever livet vårt. De tjenestene kommunene tilbyr, er kanskje det viktigste møtet folk har med det offentlige gjennom livet. Derfor er kommuneproposisjonen en ordentlig viktig sak. Det er en sak jeg trodde vi kanskje skulle bruke enda lengre tid til å diskutere – her jeg kom skliende inn fra et møte i transportkomiteen, men jeg fikk nå likevel sagt litt. Jeg vil starte med TT-ordningen. TT-kortet er avgjørende for mennesker som ikke kan kjøre selv eller bruke kollektivtransport. Ordningen sikrer folk med funksjonsnedsettelser muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Derfor er vi i MDG sterkt imot det å innlemme ordningen i rammefinansieringen til fylkene. Det vil gjøre tilbudet mer usikkert og øke forskjellene mellom fylkene. Ordningen bør heller styrkes, mener vi. Jeg er glad for at partiene på rød-grønn side er enige om å videreføre den statlige finansieringen og se på hvordan ordningen på sikt kanskje kan administreres via Nav, for bedre likebehandling. Da Stortinget vedtok å innlemme CRPD i norsk lov, var hensikten å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser reelle og likeverdige rettigheter. Noen ganger krever det egne ordninger, og noen ganger krever det også et rammetilskudd. TT-kortet er et godt eksempel på nettopp det. For alle andre som ønsker å la bilen stå litt oftere, eller som bor i områder der det ikke er plass til at alle kjører hver sin bil, er et nasjonalt reisekort en reform vi i MDG venter utålmodig på. Erfaringer fra Tyskland og Østerrike viser at rimelige og forutsigbare månedsbilletter kan redusere bilbruken betydelig og samtidig gi folk økt frihet til å reise. Det er en sosial mobilitet vi virkelig trenger her i landet, for det har en verdi at en familie som kanskje ikke har råd til å ta seg en liten helgetur, kan bruke det ordinære månedskortet sitt og ta med seg familien på telttur i nabofylket. I forhandlingene om revidert budsjett ble vi enige med regjeringen om å utrede hva som skal til for å innføre en slik ordning. Ordningen er også nevnt i kommuneproposisjonen, og det er et viktig neste steg at vi kommer videre med dette. Fylkesveiene våre har et enormt vedlikeholdsetterslep. I årevis har vi i MDG argumentert for at vi må ta bedre vare på hverdagsveiene våre før vi bygger stadig flere store motorveier. Klimaendringene gjør behovet for vedlikehold og skredsikring enda større. Derfor støtter vi komiteens tilråding om å vurdere økte midler til dette formålet under tabell C. Til slutt vil jeg si noe om boligpolitikken, for regjeringen har satt seg et mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger. Uansett hvor mange som bygges, må vi bli flinkere til å bruke den bygningsmassen vi allerede har. Gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygg må få en langt større plass i boligpolitikken. Samtidig står vi overfor mange utfordringer på én gang: flere eldre, økende ensomhet og høye boligkostnader for studenter og unge. Derfor er det interessant at flere kommuner ønsker å etablere flere bofellesskap der studenter og eldre bor sammen. Jeg er utålmodig etter å se hvordan regjeringen følger opp det de skriver om dette i proposisjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:31· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Privatiseringen av Haugesund lufthavn Karmøy har vært en katastrofe. Selskapet har tapt mye penger, og de ansattes arbeidsforhold har blitt mye mer krevende enn de var under Avinor-modellen. Det er en pussig prioritering, som også forrige taler var inne på, når det finnes andre viktige tjenestetilbud på Haugalandet som man sliter med å finansiere – og at kommuner som nå må finne over 100 mill. kr i kutt i kritiske helse- og omsorgstjenester, velger å prioritere å eie et privat flyplasselskap, med mål om å få økt flytrafikk. MDG er tydelig imot salg av denne flyplassen. Til tross for vår kritikk av at Avinor også i altfor stor grad har som mål å øke flytrafikken, har et statlig selskap større forutsetning for å se de nasjonale transportbehovene i sammenheng. Snarere enn en større oppsplitting og privatisering, mener vi i MDG at det er behov for mer samling i Norges transportplanlegging. Ja, gi oss gjerne et trafikkverk. Jeg er ikke imot all flytrafikk. Med familie på Haugalandet kjenner jeg flyplassen godt. Det jeg er kritisk til, er at vi finansierer kritisk statlig infrastruktur, som de små flyplassene er, med å pushe billige helgeturer til Spania og Polen. Vi er altså tydelig imot salg. Det ville gitt forutsigbarhet for både ansatte og passasjerer om det ble avklart nå. Vi observerer at et flertall på Stortinget vil det annerledes. Det gjør at vi må revurdere vårt standpunkt, men det har vi ikke konkludert med ennå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:28· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Jernbanen er genial i at når skinnene først er lagt, ligger de der lenge. Det er dyrt å investere i jernbanen, men den varer og varer – så lenge vi husker på å vedlikeholde den, da. Den delen med vedlikehold har vi visst glemt de siste 50 årene i Norge. Selv om skinnene kan vare lenge, gjør de det ikke uten omsorg. Mens en ny motorvei krever store naturinngrep og enorme investeringer, finnes det mange plasser i Norge jernbanespor som allerede er bygd, men som vi ikke er flinke nok til å bruke. Tog er en av de mest effektive og miljøvennlige transportformene vi har. Den fører til mindre utslipp, mindre svevestøv, mindre mikroplastforurensing, lavere energibruk og mindre arealbeslag. På Østlandet har toget vært helt avgjørende for å holde biltrafikkveksten nede. Uten jernbanen ville køene vært lengre, utslippene høyere og behovet for nye veier langt større. Derfor mener MDG det er god grunn til å vurdere gjenåpning av gamle jernbanestrekninger, men vi må samtidig være ærlige om situasjonen jernbanen står i. Vi har et betydelig vedlikeholdsetterslep, vi har behov for nye investeringer, vi har tog som ikke går når de skal, og vi har altfor få tog. Vi har et jernbanenett som skal frakte flere passasjerer og mer gods i årene som kommer, men vi er ikke i stand til å håndtere det. Derfor må nye satsinger sees i sammenheng med det eksisterende nettet. For MDG er det viktig først å sikre at togene som er planlagt å gå, skal kunne gå på de strekningene vi allerede har, men jeg er også skikkelig utålmodig på vegne av jernbanen. Samtidig som fokuset her og nå må være på å gjennomføre de planene som er lagt, må vi klare å løfte blikket og se hvordan jernbanen kan ha en mye mer framtredende rolle i frakt av både personer og gods i framtiden. Da er det interessant å se nærmere på muligheten for å bruke eksisterende infrastruktur bedre. Et eksempel er strekningen mellom Drammen, Hokksund og Vikersund. Når flere tog etter planen skal snu i Drammen fra 2028, burde vi også undersøke om enkelte avganger kan forlenges videre inn i området med stort befolkningsgrunnlag, men relativt svakt kollektivtilbud. Sånne vurderinger må naturligvis sees i sammenheng med behovet for dobbeltspor, kapasitet og tilgjengelig togmateriell. Derfor forventer vi at det heller blir en del av arbeidet med neste nasjonale transportplan. Kollektivstudien for Østlandet peker på at det viktigste enkelttiltaket for bedre togtilbud på Østlandet ikke nødvendigvis er nye strekninger, men økt kapasitet i Rikstunnelen. For alle som ønsker flere avganger, bedre punktlighet, bedre togtilbud på eksisterende linjer og også å kunne ta i bruk linjer som ikke er i bruk i dag, er Rikstunnelen et nøkkelprosjekt. Derfor mener MDG at reguleringsarbeidet for Rikstunnelen må starte omgående. For at vi skal få flere til å velge toget, må vi både ta vare på skinnene vi har, bruke infrastrukturen smartere og bygge den kapasiteten som mangler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:07· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Da et enstemmig storting sto bak det forrige forsvarsforliket, vakte det oppsikt internasjonalt. Signaleffekten overfor omverdenen er stor når vi står så samlet. Nå står vi her igjen med et enstemmig forlik. Verdien og signaleffekten av at hele komiteen står samlet enda en gang, kan vanskelig overvurderes i tiden vi lever i. Fra MDGs side er vi tilfreds med helheten i forliket. Vi er glade for den tydelige og enstemmige erkjennelsen av at USAs rolle som sikkerhetspolitisk garantist er endret, og at vi i Norge og Europa i langt større grad må sørge for vår egen sikkerhet. Vi er også glade for at et enstemmig storting nå ber regjeringen kartlegge muligheten for å produsere et langtrekkende antiballistisk luftvernsystem i samarbeid med ukrainsk forsvarsindustri. Men sikkerhet handler også om sivil infrastruktur og samfunnets motstandskraft. Derfor er vi nå svært tilfredse med at en enstemmig komité slutter seg til at forsvarssektorens behov skal prioriteres høyt i den kommende nasjonale transportplanen. Dette innebærer bl.a. jernbane- og veinett i nord, oppgradering av strategisk viktige havner, oppgradering av øst-vest-forbindelser og tilstrekkelig jernbanemateriell til frakt av tropper og utstyr. Dette er oppgraderinger som er helt avgjørende og nødvendige for forsvarssektorens motstandskraft, men som også vil komme beboere i hele Norge til nytte i hverdagen. I en urolig tid har det en enorm verdi at et samlet storting står sammen om dette forsvarsforliket. Komiteen uttrykker en unison og klokkeklar støtte til Ukrainas frihetskamp. Det er jeg glad for. Det er et tidsvindu i Ukraina nå. Det pågår akkurat nå en militær snuoperasjon i Ukraina som verden knapt trodde var mulig. Ukrainske styrker slår ut russisk infrastruktur og militære forsyninger dypt inne på Russlands territorium. Situasjonen minner litt om Ukrainas framrykninger høsten 2022. Ukraina hadde et momentum, men verden reagerte for sent og for forsiktig. Istedenfor at ukrainere fikk midlene og våpnene til å kaste okkupantene ut av landet, endte de opp i en fastlåst utmattelseskrig. Istedenfor har Europa og USA gitt Ukraina akkurat nok til å stå imot. Det er en livsfarlig strategi, både for Ukraina og for Europa. Russland svekkes nemlig ikke av at denne krigen trekker ut i tid. Russland styrker seg. For landet omstiller seg til en total krigsøkonomi som lærer av sine feil, og som kopierer Ukrainas taktiske suksess. Over en million russiske soldater er drept eller skadet siden krigens utbrudd. Den russiske økonomien vakler, befolkningen er krigstrøtt, og angrepene rykker stadig nærmere Moskva og St. Petersburg. Men samtidig som dette skjer, bygger Putin krigskompetanse. Det gjør ikke Norge i tilstrekkelig grad, og det gjør ikke Europa. Komiteen har slått fast at regjeringens terskel for å kalle inn partiene på Stortinget til nye forhandlinger om å eventuelt utvide Nansen-programmet må være lav. Vi i MDG mener det bør skje nå. Når utenriksministeren og forsvarsministeren skal møte de parlamentariske lederne på Stortinget før sommerferien, forventer vi derfor signaler om økt støtte til Ukraina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:27· Innlegg

  Møte tirsdag den 9. juni 2026 kl. 10

  Det er ikke rart at følelsene er sterke knyttet til vindkraft. Vi er et folk som er glad i naturen vår, og vindmøller bygget i urørt natur illustrerer en veldig tydelig og synlig form for naturtap. Det finnes knapt eksempler på god vindkraftutbygging på land i Norge i dag. Vi har eksempler som den forferdelige utbyggingen på Fosen, som er dømt ulovlig av Høyesterett, men får stå, og altfor mange eksempler på viktige natur- og friluftsområder som har blitt rasert av vindmøller. Hvordan vindkraftutbygging ble sluppet løs i sin tid, burde være et alvorlig varsko for alle i denne salen, for alle som ønsker mindre regulering, vern og bruk av naturhensyn i både byggesaker og i møte med næringer, som oppdrettsnæringen. Om vi politikere ikke klarer å balansere hensynet til naturen vår i løsning av andre samfunnsfloker, vil vi ikke lykkes. Det betyr ikke at de andre samfunnsflokene ikke er viktige å løse. Klimakrisen vil ikke bare være dypt ødeleggende for veldig mange naturtyper, men også for velferden vår. Derfor er det så viktig for oss i MDG å foreslå en helhetlig plan for naturvennlig utbygging av landvind. I møte med behovet for nullutslippsløsninger er det utrolig viktig med enøktiltak som vil spare energibehovet vårt, men vi vil ikke komme i mål utelukkende på strømsparing. Da må vi se på hvordan vi kan bygge vindkraft skånsomt, på grå arealer. Vindkraft er ikke kun 300 meter høye vindmøller. Evver er et gründerselskap i Verdal som holder på å utvikle vertikale vindmøller, og de er bare et av flere eksempler på gründerselskap som ser på hvordan man kan finne nye energiløsninger. De er perfekte å plassere sammen med solkraft på store industribygg, men da må vi ta ned konfliktnivået og diskutere hvordan vindkraft kan bygges ut skånsomt, og hvilke reguleringer som må justeres. Det vi har holdt på med i vindkraftutbyggingen så langt, har åpenbart ikke fungert. Enten har vi fått forferdelig store naturinngrep, eller så har vi ikke hatt utbygging i det hele tatt. Ingen av disse alternativene hjelper naturen. Derfor er jeg glad for at et flertall på Stortinget ser at vi må finne en ny og balansert vei for mer kraftutbygging i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:35· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Oljeutvinningen har gjort oss til et av de mest velstående landene i verden. Fondet ble opprettet for å sikre at ikke bare én generasjon skulle ta all gevinsten av oljeutvinningen – som en ikke-fornybar gevinst. Fondet inneholder våre felles sparepenger, men det er en feilslutning å tro at det utelukkende er høyest mulig finansiell avkastning som vil sikre velstanden til våre unger og barnebarn. Statens pensjonsfond har nådd en eventyrlig størrelse, som neppe noen, selv ikke nåværende finansminister, trodde ville være mulig da fondet ble opprettet. Men det å eie omtrent 1,5 pst. av verdens noterte verdipapirer gjør oss også til en påvirker. Hva vi velger å investere i, kan ha vel så stor effekt på den verdenen og velstanden våre unger og barnebarn vil arve, som de finansielle verdiene i seg selv. Det er en stor mangel i perspektivet knyttet til forvaltningen av fondet i dag. Prosessen som førte til at oljefondets etikkråd ble vingeklippet og tilsidesatt i fjor høst, vil bli stående igjen som et historisk lavmål i norsk ansvarlighet og anstendighet. Vi trenger mer ressurser og en styrket etisk styring av Statens pensjonsfond, ikke mindre. Fondets verdi har økt betydelig i perioden det etiske rådet har eksistert. Det er ingenting som tyder på at det etiske rammeverket har vært en hemsko for god avkastning. Etter at Etikkrådet ble stilt i bero, har USA og Israel startet en folkerettsstridig krig i Midtøsten, og samtidig fortsetter Israels brudd på folkeretten på både Gaza og Vestbredden. Men uten Etikkrådet har ikke Norges Bank tilstrekkelige verktøy for å fatte vedtak om nedsalg utelukkende basert på folkerettslige hensyn. Med urolighetene i verden og med vissheten om at urolighetene uomtvistelig også påvirker oss som bor her i trygge Norge, er det ikke i tråd med befolkningens oppfatning av hvordan vi bruker våre felles sparepenger, å ikke ta disse hensynene. Forvaltningen av fondet i dag er ikke demokratisk nok, etter MDGs mening. Derfor foreslår vi å opprette et permanent representativt folkepanel som kan gi årlige innspill til Stortinget om overordnede etiske og strategiske problemstillinger knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Vi lever i urolige tider. USA har sett et dramatisk fall på demokratiindeksen det siste året. Vi har observert en sammenblanding av pengeinteresser, høyteknologisk utvikling og politikk som det er vanskelig å fatte konsekvensene av og risikoen ved. 53 pst. av fondets investeringer er nå i USA, og fondet er tungt investert i både amerikanske selskaper og statsgjeld. Ti big-tek-selskaper står for en stor andel av fondets inntekter, men med en sånn eksponering kommer også risiko – finansiell risiko, men også politisk risiko – som følge av at den amerikanske utenriks- og næringspolitikken har utviklet seg på en så uforutsigbar og aggressiv måte. At fondet nå ikke har et fungerende etikkråd, øker den risikoen, da viktige hensyn ikke blir vurdert – eksemplifisert ved f.eks. den store økningen i investeringer i slike selskaper, som Palantir. Klimaendringene i verden innebærer en annen stor risiko. Klimarisiko har vært en del av mandatet til forvaltningen siden 2022, men det oppleves ikke som at rapportering og oppfølging av målet er godt nok. Når fondet selv beskriver den finansielle risikoen ved global oppvarming som «betydelig», burde det være grunn til å forvente at fondet tok større grep for å redusere både sannsynlighet og konsekvens for fondet ved en global oppvarming på over 2,5 pst. Behovet for kapital i energiomstillingen er betydelig. Samtidig utgjør fondets investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi fortsatt en marginal andel. Fondet har innenfor dagens mandat begrensede muligheter til å investere og bidra til den globale energiomstillingen. Det er dette jeg tenker på, når jeg tenker at fondet har en muskel og en kapabilitet til å sikre neste generasjoners velstand – utenfor den klassiske tankegangen om høyest mulig finansiell avkastning. Det at fondet stemmer mot klimagassreduserende tiltak i generalforsamlingen, er dypt kritikkverdig i lys av både fondets klimarisikovurderinger og målet om høyest mulig avkastning. Vi i MDG mener derfor at det er behov for at fondet gjennomgår implementeringen av retningslinjene, sånn at fondet i større grad stemmer i tråd med egne klimaforhandlinger. Med det tar jeg opp MDG sine forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:10· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

  Jeg skal også prøve å holde meg kort. Jeg er enig med de forrige talerne. Skal vi lykkes med å gjøre langtransport på tvers av landegrensene fossilfri, må vi ha et internasjonalt samarbeid. Jeg er glad for EUs initiativ i saken og for at de har en helhetlig plan. MDG støtter at Stortinget skal gi sitt samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, sånn at AFIR kan innlemmes i EØS-avtalen. Og jeg forutsetter at Stortinget òg vil vedta politikk som er nødvendig for å nå de mål som settes. Det gjelder denne saken, det gjelder klimamål, og det gjelder nullvekstmål. Det betyr at vi da også må vedta politikk som gjør at vi klarer å sikre nok kraft, nok strøm, nok alternative energikilder der det er behov for det, for jeg deler også den bekymringen, særlig nord i landet. Der må vi bruke kraften vår riktig. Norge har hatt tilleggsregler knyttet til brukervennlighet for betalingsterminal og prisinformasjon. Jeg mener at det er et godt stykke igjen før lading av elbil oppleves like enkelt som å fylle en fossilbil på f.eks. bensinstasjoner og hurtigladere. Det er en stor utfordring at folk som kjører elbil, mange steder ikke aner hva de betaler når de lader, og det er krevende å finne ut av. Derfor ønsker jeg å fremme forslag om at regjeringen bør utrede et påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner på lik linje med prisinformasjon som oppgis for bensin og diesel, nettopp for å sikre brukervennlighet. Med det tar jeg opp MDGs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:59· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Det må jo være en forventning til en statsråd at man klarer både å konsentrere seg om å si noe fornuftig fra denne talerstolen, og også jobbe raskt med viktige lover som har veldig stor betydning for veldig mange mennesker. Så kan jeg snakke mye om hva min forventning til en sånn husleielov vil være, at en setter fokus på leietakernes utfordringer og også på dem som kanskje ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, og hvordan man kan bidra i leieboligmarkedet til løsninger her. Men statsråden angir her et veldig langt tidsspenn. Jeg hører jo på slutten at det snevres litt inn, men jeg vil likevel grave litt mer i om statsråden ser viktigheten av å komme med dette tidlig til neste år, og om han kan si noe mer nøyaktig om tidspunktet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:57· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Som jeg også sa i mitt innlegg, er jeg glad for at regjeringen jobber med og varsler en ny husleielov. For mange som leier bolig i Norge i dag, opplever for lite trygghet, for lite forutsigbarhet og for svak rettssikkerhet, og de føler seg prisgitt utleier for å kunne ha et stabilt hjem. Samtidig har vi i Norge manglet en stor offentlig satsing på leieboliger. Jeg opplever at mange som leier bolig, er utålmodige. Det er jeg også, og som jeg sa, er jeg glad for at regjeringen jobber med ny husleielov. Jeg har prøvd å se når en sånn husleielov kan komme. Jeg klarer ikke å finne noen informasjon om det, så mitt spørsmål til statsråden er derfor ganske enkelt: Når kan vi forvente at denne kommer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:44· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Vi snakker ofte om boligkrisen som om den først og fremst handler om en boligmangel, men vel så viktig mener jeg det er med spørsmålet om vi ikke først og fremst har mangel på tilgjengelige, rimelige boliger for alle. Samtidig som boligprisene stiger og stadig flere sliter med å komme inn på markedet, vokser også boligulikheten. Noen eier mange boliger, andre får ikke kjøpt en eneste en og er prisgitt utleiere som først og fremst driver med utleie for å få høy avkastning på sin kapital. Da er det ingen som står igjen og kjemper for nok rimelige boliger. Det er viktig å si det høyt, for boligmarkedet i Norge er faktisk et av de minst regulerte i verden. Problemene vi ser nå, er altså ikke et resultat av for mye regulering, som enkelte representanter ser ut til å tro, de er et resultat av veldig lite regulering. Ja, det må være en rimelig balanse mellom rettighetene til leietaker og utleier, men i Norge er den balansen altfor skjev. Mange utleiere opplever selvfølgelig risiko, mange leier ut deler av sitt eget hjem eller en ekstra leilighet, men det er faktisk leietakerne som har mest å tape når det går galt. Det er leietakere som kan miste hjemmet sitt, tryggheten sin og nabolaget sitt. Derfor er det bra at regjeringen jobber med en ny husleielov, men jeg må si at jeg er utålmodig på vegne av dem som leier bolig i Norge i dag, alle de som lever med for svak rettssikkerhet og for lite forutsigbarhet. Derfor har vi i MDG nå bestemt oss for å støtte forslagene nr. 6 og 7 likevel. Her er det behov for raskere handling. Hovedproblemet i Norge er at vi nesten utelukkende har overlatt leiemarkedet til private aktører. I mange andre land vi liker å sammenligne oss med, finnes det sterke ikke-kommersielle boligaktører og et bredere offentlig tilbud. I Norge er det avkastningen som styrer utviklingen. Det er også positivt at regjeringen jobber med å begrense korttidsutleie, men også her går det altfor sakte. Når korttidsutleie tar over, presser det folk ut av boligmarkedet, og stabile bomiljøer forvitrer. Vi mener at et nasjonalt dekningsmål for studentboliger ikke er veien å gå. Da er det viktigere at det er tilgjengelige boliger der det er behov for det, ikke å bygge flest mulig av dem. Uansett må staten holde trykket oppe, og da trenger vi å tenke nytt om hvordan vi bygger og organiserer boliger. Det er veldig spennende å lese om prosjekter som kombinerer f.eks. studentboliger og eldreboliger. Erfaring viser at folk i ulike aldre har stor glede og nytte av hverandre når man legger til rette for gode fellesskap, men da må staten bidra mer og henge med i svingene på finansieringsordningene. Finansieringsordningene i Husbanken er i dag for rigide og et hinder for denne typen mer kreativ boligbygging. På samme måte er Husbankens regler for boligstiftelse for snever. Ta f.eks. Stiftelsen Anker, som driver med utleie av rimelige leieboliger. Derfor fremmer vi i MDG et forslag om at stiftelser som bygger og driver, må kunne kombinere det med næringsvirksomhet og få støtte fra Husbanken, og med det tar jeg opp forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:30· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Det er på sin plass å påpeke litt fakta her: Fremdeles er faktisk 70 pst. av biltrafikken fossil, og utslippene fra veitrafikken står på stedet hvil, så ja, elbilpolitikken har vært utrolig vellykket, men å snakke om at biltrafikken i Norge i dag er utslippsfri, det er en utopi. Man må gjerne drømme om at utslipp ikke er relevant i denne sammenhengen, men det gjør det ikke mer sant for det. Det finnes også andre typer utslipp fra biltrafikken enn CO2, som er relevante: svevestøv og annet som gjør det mindre fint å leve, vokse opp og bo i byer. Representanten Henriksen messer om at oppslutningen om bompenger er rekordlav. Men det er ikke noe rart, det, når motorveiutbygging på speed under Fremskrittspartiets siste regjeringstid har skapt et rekordhøyt bompengetrøkk, uten at folk opplever å ha gode alternativer. Byvekstavtaler er ikke pålagt. Det er en mulighet kommunene har, men det krever at politikerne prioriterer. Et eksempel fra Trondheim: Der står slaget nå om hvordan man skal bruke tre milliarder i byvekstmidler. Veldig mange partier lokalt ivrer for å bruke dem på Byåstunnelen, en tunnel som ikke vil gi folk på Byåsen reelle alternativer til bilen, og det er anslått at den vil ha en nøytral påvirkning på biltrafikken – til 3 mrd. kr. Med sånne prosjekter er det ikke rart at folk blir matte av nullvekstmålet. Men det er en del av det lokale selvstyret. Representantene fra Fremskrittspartiet har kritisert at det ikke legges nok til rette for kollektivtransport, men løsningen er ikke å fjerne nullvekstmålet. Løsningen må heller være strengere håndhevelse av belønningsmidlene. Vi må forvente at politiske beslutninger, både lokalt og på Stortinget, trekker i samme retning, for å gi folk valgfrihet. I dag skjer ikke dette i stor nok grad innenfor byvekstavtalene, som også diskusjonen i Trondheim viser. Det er ironisk at i representanten Henriksens og min hjemkommune, Levanger, ber de nå staten: Vær så snill, kan vi også få lov til å forhandle om byvekstmidler? For her er det ikke penger i fylkeskommunen til å gi et akseptabelt kollektivtilbud. Det er dyrt å ta toget, og det finnes ikke noe annet valg. Og snart blir bompengetrykket så enormt, etter Fremskrittspartiets prioritering av E6 over utbedring av toget, at valgfriheten på transportområdet blir like liten, men det blir svindyrt. Det er ikke nok å si ordet valgfrihet og se at samfunnet bare løser det av seg selv. Her gjelder det å se sammenhenger mellom beslutninger som er tatt, og konsekvenser for folk. Det gjelder her på Stortinget, og det gjelder lokalt, og da må vi ta et samlet grep for å sikre folk valgfrihet på transportområdet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:40· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  FrP beskriver nullvekstmålet som et angrep på folks valgfrihet, men det er vanskelig å forstå hvordan erfarne politikere kan misforstå dette så grundig. Nullvekstmålet handler nettopp om å gi folk flere reelle valg i hverdagen. Utfordringen er ikke at folk velger bilen. Utfordringen oppstår når politikere bygger samfunn der bilen er det eneste reelle alternativet. Skal nullvekstmålet fungere, må vi prioritere fortetning rundt knutepunkt, slutte å bygge bilbaserte kjøpesenter og investere mer i tog, buss, sykkel og gange istedenfor stadig større motorveier rundt byene. Det er en prioritering som mange politikere ikke har klart. Jeg kjenner godt til alternativet. Jeg har bodd i USA i flere perioder i livet mitt, sist i Mountain View i California, en av mange forsteder til San Fransisco. Jeg har kjent på kroppen hva det vil si å ikke ha et alternativ til å sette seg i bilen når man skal til jobb, og å ikke ane om hjemturen vil ta 20 minutter eller halvannen time. I store deler av USA er det valgfriheten som har rådd. Alle som ønsker det, skal kunne ta bilen. Konsekvensen er utrolig spredt bebyggelse og en nesten ikke-eksisterende kollektivtrafikk. I realiteten er man låst til å velge bilen. I tillegg er ikke køproblemene borte. Jeg hadde gleden av å velge mellom to gigamotorveier med minst 12 felt. Likevel kunne jeg altså ikke vite hvor lang tid pendlerturen skulle ta. De hadde ikke klart å bygge seg ut av kø og kaos. Dette er ikke valgfrihet. Vi som politikere bestemmer hvordan byene våre utvikles. Vi kan fortsette å bygge samfunn der stadig mer areal går til motorveier og parkering, eller vi kan bygge byer der folk faktisk har muligheten til å velge annerledes. Byer med gode kollektivløsninger, trygge skoleveier og trivelige gater gir mer frihet, ikke mindre. Det gir unger trygge skoleveier. Det gir folk muligheten til å gå til butikken. Det gir eldre og andre uten mulighet til å bruke bilen, større selvstendighet. Det gjør at de som faktisk trenger bilen, kommer lettere fram, fordi færre andre må bruke den. De eneste som maler opp et bilde av at bilen er fienden, er stråmennene til FrP. Det er ikke byvekstavtalene og nullvekstmålet dette handler om. Det er ikke et angrep på bilister, men en politikk som gjør at flere kan velge det som passer best for dem. Vi må gjerne grave oss ned i detaljene og gjøre målene mer krevende å måle, men realitetene endrer seg ikke. Vi må sikre helhetlig arealplanlegging og mer valgfrihet i hva slags samferdselsmidler folk velger i byene. La oss ikke lure folk til å tro at mer biltrafikk automatisk betyr mer frihet. Jeg har testet den modellen. Den var ikke fri. Det var kø, stress og avhengighet av bilen. Jeg vil at vi skal bygge noe bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202612:56· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

  Det er utrolig skuffende å stå her og igjen observere at vi som politikere ikke evner å rette en gigantisk feil. Beslutningen om å tvinge gjennom en pilot av et helhetlig IT-system i helsevesenet i Midt-Norge, Helseplattformen, har vist seg å være en gigantisk feil. Flaks at innføringen bare skulle være en pilot! En enormt kostbar pilot, men likevel. En pilot skal det være mulig å snu om den ikke fungerer etter hensikten. Piloten er gjennomført, og lenge før full utrulling ble det klart at dette systemet neppe vil føre Helse-Norge i riktig retning. Likevel har både skiftende styrer og politisk ledelse for helsevesenet ikke klart å ta inn over seg risikoen og konsekvensene for pasientbehandling og tilfredshet hos de ansatte som denne innføringen har ført til. MDGs forslag har til hensikt å legge en plan for hvordan vi kan komme oss ut av et amerikansk helsesystem som har vist seg helt uegnet for det norske og nordiske helsesystemet. Det er ikke overilt. Det er ikke uklokt å ha en exit-strategi. Det som er uklokt, er å tenke mest på de pengene som ble brukt i fjor og lukke øynene for den risikoen det innebærer at norske helsedata blir stadig mer innviklet i et amerikansk IT-system, at både sykepleiere og leger er helt utslitt av bruken, samt at dette er et system som vil kreve stadige og kontinuerlige tilpasninger og nye oppdateringer. Arbeiderpartiets representant Vasvik trekker fram at få i høringen ville skrote Helseplattformen, men når man lytter til de ansatte, er det lett å høre den totale mangelen på tillit til at helseorganisasjonen vil kunne innføre et nytt system på en mindre smertefull måte enn det som ble gjort med Helseplattformen. Det er ikke rart om endringsmuskelen i Helse Midt-Norge er sliten. De ansatte der er helter som står på for å gi god behandling og gjøre en god jobb, og tilbakemeldingene fra disse er at de gir god behandling på tross av, ikke på grunn av, Helseplattformen. Leger beskriver å bli mer slitne av å arbeide med plattformen. Det er et ekstra stressmoment. Sykepleiere har tatt kontakt og er fortvilet over hvordan de fremdeles må ringe rundt og dobbeltsjekke at medisinene er rett og at informasjonen stemmer. I et helsevesen hvor vi trenger alle hender vi kan få, er alle grep som gjør jobben vanskeligere å gjennomføre for de ansatte, et alvorlig steg i feil retning. Er det da rett å fortsette å kaste penger på denne plattformen i en naiv tro på at det til slutt vil ordne seg? MDGs forslag er ikke rett ut å skrote plattformen. Vi foreslår først å finne alternativer og sikre at det kan implementeres skrittvis og delt for å unngå de store endringsprosessene og den høye risikoen. Erfarne IT-folk har pekt på det samme: Det bør være mulig å sette Helse Midt-Norge i stand til å levere gode helsetjenester for alle, også om 20 år. Det er det det handler om. Det handler om hva slags helsevesen vi skal ha i framtiden. Det vil alltid føles dyrere å skrote noe nå enn å ha gjort det for to år siden. Det samme vil vi føle om to eller fem nye år. Derfor appellerer jeg til SV: Det aldri for sent å snu, og det er bedre å snu nå enn å la systemet bli enda tettere innvevd i helsevesenet i Midt-Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202610:20· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  For folk i store deler av Norge er ikke kortbanenettet et luksustilbud, det er selve forbindelsen mellom by og bygd, mellom folk og sykehus, mellom næringsliv og markedet, mellom familie og hverdag. Når regjeringen starter på en demontering av det nettet i Sør-Norge uten en plan for hvordan de behovene skal dekkes, er jeg glad for at en samlet opposisjon står sammen om at det ikke er godt nok. Samtidig må vi tørre å diskutere hvordan transportbehovene i distriktene skal kunne dekkes i framtiden. Vi kan ikke møte klimakrisen med å late som om dagens løsning varer evig. Hvis kortbanenettet skal bestå over tid, må vi investere målrettet i nye nullutslippsflytyper som kan fungere nettopp på de korte rullebanene vi har langs kysten og i nord. Testing, innovering og investering i disse flytypene går altfor sakte. Norge har faktisk noen helt unike forutsetninger her. Kortbanenettet vårt gjør oss til et av de mest interessante landene i verden for utvikling av elektriske og andre nullutslippsfly til regional transport. Det handler om både klima, teknologiutvikling og beredskap. Her må vi ta en større rolle, også fordi det er helt essensielt å finne alternativer til de eksisterende flyene når de blir for gamle. Vi kan ikke være i en situasjon hvor vi ikke har fungerende fly i distriktene. For MDG er målet klart: Folk skal kunne bo og leve i hele landet, samtidig som vi kutter utslipp og tar vare på naturen. Så til prisene: Vi er ikke imot å sikre et fornuftig prisnivå på disse reisene, men vi mener det er nødvendig å prioritere hardere enn i dag. Når kapasiteten er begrenset, må ordningen med subsidierte billetter først og fremst komme lokalbefolkningen til gode. Det er særlig relevant i Nord-Norge, der presset på kapasiteten i perioder har vært stort. Hvis stadig flere billige billetter går til turister, risikerer vi at folk som faktisk er avhengig av fly i hverdagen, ikke kommer seg med. MDG står støtt i støtten til FOT-rutene, men vi ønsker ikke å bidra til mer flytrafikk enn nødvendig, og vi mener det må være mulig for lokalbefolkningen å få tak i billetter uten å planlegge livet sitt mange måneder i forveien. Det handler også om tillit – tillit til at det går an å bo i distriktene uten å bli koblet fra resten av landet, og tillit til at vi klarer å kombinere det med en transportpolitikk som tar klima og natur på alvor. Jeg håper det tydelige signalet fra opposisjonen om hvor viktig FOT-rutene er, også er et oppspill til at vi kan diskutere hvordan vi kan sikre transporttilbudet i distriktene også i framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:59· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  Jeg vil jo tro at det hadde vært mulig å ta den vurderingen. Vi kan ta et eksempel: Innen hjemmesykepleien brukes majoriteten av tiden på reising mellom brukere. Helsefagarbeidere er vi ordentlig i beit for, og jeg tror ingen ville ha foreslått at helsefagarbeiderne skulle ta med post og levere ut den når de likevel er der ute. Likevel er det et nett som er der ute til store deler av befolkningen. Posten har det nettet, de ser at det blir mindre post, de ser at det er behov for å gjøre andre ting og kunne være der ute når de likevel bruker majoriteten av tiden sin på å reise rundt. For kommunene er det ikke så enkelt å reise hjem til folk og gjøre den omstillingen som for Posten, eller å legge på andre, mer verdiskapende tjenester. Jeg spør igjen, for her er det en mulighet for å se bredere på samfunnsutfordringene: Hva er det som gjør at statsråden og regjeringen ikke tar den muligheten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:58· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  En aldrende befolkning er en av de store utfordringene kommunene landet rundt står overfor. Store utfordringer krever nye løsninger. Her har vi et eksempel på et statlig selskap som ser utover sin egen nesetipp og forsøker å løse store samfunnsutfordringer. Jeg ser fra høringssvaret at samferdselsministeren mener det er underordnet at Posten viser god samfunnsøkonomi i løsningen, siden det ikke er innenfor statsrådens ansvarsområde. Da lurer jeg på: Hvor stor må samfunnsutfordringen være før statsråden og regjeringen ser fordelen av å samarbeide og ta felles ansvar på tvers av sektorer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:42· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  Posten er kanskje et av de selskapene i Norge som har gjennomført størst omstilling – på en svært vellykket måte – de siste 30 årene. Brevvolumet i Norge har siden toppen i år 2000 rast nedover. På toppunktet var brev en av de viktigste kommunikasjonsformene i landet vårt. Nå er det for mange av oss en kuriositet når vi får noe i postkassen. Det har gått fra flere postrunder per dag for postbudene mellom de viktigste kundene, til at en gjennomsnittlig husstand kanskje får et brev i postkassen annenhver uke. Posten har håndtert denne utrolig krevende omstillingsprosessen på en måte som veldig mange, både offentlige og private virksomheter, burde ha mye å lære av. Samtidig er vi stadig i en situasjon hvor omtrent en halv million innbyggere ikke har digital kompetanse. For dem er Posten fremdeles en av de viktigste kommunikasjonsformene. Mange av de personene, som gjerne er eldre, bor alene, ville hatt glede av et større besøk enn å høre postbilen passere forbi huset. Posten har derfor sammen med KS gjort en formidabel jobb med å undersøke hvordan det viktige postnettet vårt kan utnyttes på en bedre måte. MDG er tydelig: Postnettet vårt er en kritisk del av vår infrastruktur – en del som er utrolig viktig i beredskapssammenheng, men også til hverdags for dem som fremdeles trenger det. Samtidig er det en kjensgjerning at pengene må prioriteres. Skal Posten ikke få lov til å fortsette omstillingen, vil utdeling av brev som ikke lenger er der, koste stadig mer. Samtidig er Posten i dag ute hos alle husstander flere ganger i uken. Her hadde det vært fornuftig å se litt forbi sektoransvarsprinsippet og ta ansvar for noen av de store samfunnsutfordringene vi har. Stadig flere skal bo lenger hjemme. Mange eldre er fysisk friske, men kjenner på ensomhet og nedstemthet. Å få noen på døren med informasjon fra kommunen, et smil om munnen og en kort prat kan være forskjellen på god og dårlig helse i framtiden. Piloten har vist et godt resultat. Flere eldre melder seg til tjeneste for frivilligheten. Livskvaliteten ser ut til å øke. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon med en løsning som sikrer vår kritiske infrastruktur, som postnettet er, samtidig som man legger til en stor verdi i postbudenes oppgave, når de først er der ute hos oss alle. Da er det skuffende å se at regjeringen ikke vil gjøre endringer, ikke vil teste en dørterskeltjeneste i tre år for å få mer læring, men heller velte et enormt kostnadskutt over på Posten, uten mulighet for å finne inndekning i å justere tjenestetilbudet. Dette er en tapt mulighet for et godt og framtidsrettet posttilbud som gir noe mer enn bare brev på døren, og det er trist.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:55· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))

  Det er noe merkelig med norsk jernbanepolitikk. Hver gang jernbanen sliter, virker løsningen til høyresiden å være den samme: flere selskaper, flere grensesnitt, mer oppsplitting. Togene går ikke bedre av at flere sitter med hvert sitt organisasjonskart. Det er snart ti år siden jernbanereformen ble vedtatt. Vi har fått flere aktører, flere kontrakter og mer kompleksitet. Vi har fortsatt ikke fått dokumentasjon på at det har vært den mest hensiktsmessige måten å organisere jernbanen på. Derfor er MDG tydelig på at vi er imot forslaget om å opprette et nytt infrastrukturselskap etter modell av Nye veier AS. Det jernbanen trenger nå, er mer helhetlig, mer koordinering, mer evne til å se ting i sammenheng. Det er enkelt å få øye på konsekvensene av oppsplittingen, for gjennom anbud og flytting av vedlikeholdsansvar mellom ulike selskaper har viktige komponentlagre og informasjon om tidligere vedlikehold gått tapt. Nå står også det tunge togvedlikeholdet i fare for å bli privatisert og flyttet ut av landet. Alt dette er etterdønninger av jernbanereformen. Konsekvensene merkes ute i virkeligheten, med pendlere som står fast, godstrafikk som forsinkes, og ansatte som opplever stadige omorganiseringer og uklare ansvarsforhold. Vi i MDG mener det kreves kraftfulle grep for å få jernbanen tilbake på skinnene. Det betyr mer penger til vedlikehold og en ordentlig satsing på framtidens transportmiddel. Enda et nytt selskap som skal konkurrere med Bane NOR om kompetansekapasitet og fagfolk, mener vi ikke er riktig medisin. Norge har et jernbanenett med omtrent 90 pst. enkeltspor. Det betyr at koordinering er helt avgjørende. Persontog, godstog, vedlikehold og materiellflytting må fungere sammen på den samme infrastrukturen. Å få enda en infrastruktureier inn i dette systemet, vil gjøre avvikshåndtering og planlegging enda mer krevende. Vi trenger bedre styring, bedre gjennomføring og tydelige prioriteringer. Det oppnår vi ikke ved å lage et jernbaneselskap som en slags underbruk Nye veier AS. Det betyr ikke at vi er kategorisk imot andre måter å løse ting på, at privat-offentlig samarbeid kunne fungert for enkeltstrekninger, eller målestokkonkurranse, der det er riktig, men tiden er ikke nå. Nå må vi samle sektoren, ikke splitte den videre opp. Samtidig må vi sikre at verkstedkapasiteten utvikles i takt med veksten i togtrafikken. Hvis vi mener alvor med å få flere til å reise kollektivt og bruke tog, må vi sørge for at vi har kapasitet og kompetanse til å vedlikeholde togene i Norge. I dag ser vi at det ofte er kortsiktige mål og interne insentiver, sånn som at Bane NOR Eiendom optimerer på inntekt av eiendommen sin rundt stasjonene heller enn god verkstedkapasitet. Det gir dårlige løsninger for helheten. Praktiske og nødvendige verksteder taper mot andre hensyn. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet er tydelig med oss i denne saken. Selv om forslaget ikke ser ut til å få flertall, forventer jeg at regjeringen følger opp både verkstedkapasitet og den tydelige bekymringen som flere av de rød-grønne partiene har uttrykt – og i markeringen tidligere i dag, for å bevare det tunge togvedlikeholdet i Norge. Norges befolkning fortjener en bedre jernbane.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:33· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Jeg må svare på noe: MDGs metode er ikke å håpe på julenissen og bare la ting passere. Selvfølgelig blir det behov for flere transportmetoder når vi blir flere folk. Poenget er at hvis vi bare bygger ny vei, kommer det enda flere biler enn det ville ha gjort. Poenget vårt er at kollektivinvesteringene ikke følger med. Når man ikke bygger ut toglinjer, når man ikke har buss, og når man ikke sikrer at det er lave nok priser til at kollektiv er en reell valgmulighet for folk, da blir det kø og kaos. MDGs metode er selvfølgelig å satse på kollektivløsninger der det er naturlig og å sikre trygge og gode lokale veier der det ikke er nok folk til å kunne ha busser og tog gående. Kan hende hadde man hatt råd til begge deler hvis man ikke var så opptatt av å bygge motorvei overalt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:28· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Biler er ikke som vann. Forskning viser det igjen og igjen – større veier fører til mer trafikk, mer kø, og deretter må det bygges større veier. Dette er en selvoppfyllende ond sirkel, og da blir det heller ikke så overraskende at det blir bygd flere motorveibroer som ligger ved siden av hverandre. Om man fortsetter med samme medisin selv om man ikke blir frisk av det, ville i hvert fall jeg ha prøvd meg på en ny medisin. Men det virker ikke som om det sånn FrP tenker. Det var også nytt for meg at representanten Sve er klimaforsker. Jeg tror kanskje ikke at det å kjenne på klimaet på en fjelltur ville ha gitt representanten noen fagfellevurderinger. Klimaendringene er reelle. Det er en våre store utfordringer; den truer velstanden både i Norge og internasjonalt. Hvis vi ikke kan ta det inn over oss i planleggingen av samferdselsprosjekter, med de milliardene det koster i form av investeringer, vil vi ikke lykkes med å stagge klimaendringene. Jeg skulle ønske at FrP var villig til å åpne øynene litt for forskning når det gjelder både klima og trafikk, for å se hva som sies, og for å ta inn over seg at det finnes en annen løsning enn den samme gamle – bakoverskuende – løsningen med å bygge mer vei og tro at alt løser seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202618:52· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Det er fascinerende å høre debatten om Nye veier. Man skulle nesten tro at dette handlet om et selskap som tryller fram gratis motorveier ut av løse lufta – så fortreffelig virker høyresiden å synes at denne oppsplittingen har vært. Dette handler derimot om hvordan vi sikrer helhetsblikket, for i jakten etter lave kostnader tas det snarveier. I Trøndelag fikk Nye veier endog en tunnel sprengt ut, uten at reguleringsplanen var klar for der veien skulle gå inn i tunnelen, og selv om det forutsatte store naturinngrep i et sårbart elvedelta i Stjørdal. Ja, vi ser også et eksempel med at det er i løse lufta når den viktigste veistrekningen der det er mest trafikk i Trøndelag, kommer, mens Nye veier planlegger stor og flott firefeltsvei på fjellet der nesten ingen kjører. Vi mener at Norge ikke trenger to parallelle statlige motorveibyråkratier som konkurrerer om de samme folkene, de samme prosjektene og de samme pengene – ikke fordi folk i Nye veier gjør en dårlig jobb, men fordi forutsetningene og målet om mest mulig vei, billigst mulig og uten helhetstenking, legger feil føringer. Nye veier ble opprettet for én bestemt politisk idé, nemlig at løsningen på transportutfordringene våre først og fremst er å bygge mer motorvei – fortere, bredere og mer – men vi er i 2026. Vi vet at vi ikke kan bygge oss ut av køene i de største byområdene. Vi vet at enorme motorveiprosjekter spiser natur, matjord og milliarder av skattekroner. Vi vet også at det finanspolitiske utvalget har pekt på at bare en liten del av prosjektene i NTP er samfunnsøkonomisk lønnsom, selv før de negative og ikke-prissatte konsekvensene er tatt med. Likevel står Høyre og FrP her i dag og ber om enda større investeringsrammer, enda mer motorvei og til og med et høyhastighetsveinett gjennom landet. Det er som om klimakrise, energimangel, naturkrise og budsjettsituasjon ikke eksisterer. Ja, det er som om vi tror på magi. Jeg tror folk flest ønsker noe annet enn mest mulig asfalt til enhver pris og flest mulig samferdselsdirektorater. De ønsker trygge veier, mindre kø, ren luft, minst mulig bompenger og en prioritering av strekningene som har størst behov, ikke de strekningene der Nye veier kan bygge billigst mulig. Mange er lei av at samferdselspolitikk fortsatt måles i hvor mange kilometer firefelts motorvei man klarer å tegne inn på et kart. For MDG handler ikke samferdsel om å flytte biler raskest mulig. Det handler om at folk og varer kan bevege seg på en trygg og bærekraftig måte. Da trenger vi mer helhetstenking, ikke mer oppsplitting. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og samle ansvaret igjen i Statens vegvesen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202617:47· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

  Nullvisjonen betyr at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Da må vi prioritere tiltakene som koster minst, sammenlignet med effekten, først. Et av dem er ikke nevnt i representantforslaget. Forskjellen på fart, f.eks. 20 km/t, kan være forskjellen på liv og død for et menneske som blir påkjørt. Likevel bygges altfor mye av samferdselspolitikken fortsatt rundt forventninger om stadig mer biltrafikk, høyere fart og høyere kapasitet. Forslagsstillerne ønsker å senke terskelen kraftig for firefeltsvei, helt ned til veier med årsdøgntrafikk på 6 000 biler – i trafikksikkerhetens navn. Ja, det virker som at FrP tror at vi kan bygge oss helt ut av risikoen det faktisk innebærer å navigere store maskiner. Så lenge vi får en stor nok vei, vil det være trygt. Og det virker som FrP synes at ingen kostnad er for høy dersom det innebærer å bygge enorme veier, på bekostning av andre gode tiltak. MDG mener dette er feil prioritering. Dette er et forslag som vil fortsette å prioritere overdimensjonerte veier i sentrale strøk over trygge veier i hele landet. Forslaget vil bygge ned enorme mengder matjord og natur. Det vil koste enorme summer i bygging, men ikke minst i framtidig vedlikehold. Det vil være en kjemperegning til både nåværende generasjoner og framtidige generasjoner. Det vil binde enda mer av transportpolitikken vår til økt biltrafikk i framtiden. I Sverige og Tyskland bygger man som hovedregel ikke firefelts vei med mindre trafikken er omtrent firedobbel av det forslaget legger til grunn. Da er det ikke rart at andre land får mer for samferdselspengene. Det er rart hvordan FrP her er opptatt av å bruke mest mulig penger – kastet dem på gamle løsninger. Samtidig vet vi at det største vedlikeholdsetterslepet finnes på fylkesveiene, der mange av de mest alvorlige ulykkene skjer. Vi i MDG mener at pengene må brukes på å trygge fylkesveier, vedlikehold, rassikring og reell trafikksikkerhet, ikke på å bygge stadig større motorveier i sentrale strøk. Vi vet at fart er en av hovedårsakene til dødsulykker i trafikken. Derfor foreslår MDG å åpne for større bruk av automatisk trafikkontroll, etter ønske fra lokale myndigheter. Automatisk trafikkontroll, ATK, virker. Statens vegvesen sier selv at det reduserer fartsovertredelser og har stor trafikksikkerhetseffekt. Det er et relativt billig tiltak. Likevel er det for vanskelig å benytte kontrollmekanismen når lokale myndigheter ønsker det. MDG mener at ATK i større grad bør kunne brukes også mot andre alvorlige trafikklovbrudd enn bare fart. Det er tryggeste transportsystemet er ikke nødvendigvis det raskeste. Med det tar jeg opp MDGs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202617:20· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))

  Det er interessant at FrP så gladelig er villig til å gi skatteletter, leterefusjonsordning og mer når det gjelder en kjent teknologi som fossilteknologien, men når det gjelder å ta sjanser, utvikle ny teknologi og sikre at vi i Norge kan være godt rustet for framtiden, ja, da er det sløsing. Det er jo en fascinerende logikk. Hadde gründere og nytenkere tenkt som representanten Hoksrud, tror jeg jammen ikke vi hadde sett et rundt hjul enda engang. Den norske økonomien er i en særstilling grunnet oljeinntektene. Vi er utrolig heldige. Samtidig er det en skyggeside, for investeringsmidler kan ikke brukes to ganger. Når penger øses inn i fossilbransjen, blir det mindre penger og færre hender igjen til å komme på de nye ideene. Det er derfor staten må sette krav, bevilge risikokapital og sikre verft og de som driver på med næringsliv i Norge – de som kan finne på de nye ideene for hvordan vi kan tas oss inn i nullutslippssamfunnet og lykkes med det, sånn som vi har lyktes med fossilbransjen. Spørsmålet her er: Skal vi stå igjen som den siste bensinstasjonen, eller skal vi rigge verftene og næringslivet i Norge til en ny tid, bl.a. ved å sette krav til nullutslippsteknologi og støtte fylkeskommunene i deres testing og feiling for å få til et transportsystem som er fossilfritt? Det er spørsmålet. Jeg vet hva jeg velger. Jeg vil støtte mer satsing på nullutslippshurtigbåter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202617:06· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))

  Det kan være et godt prinsipp, men vi er også helt avhengig av visse teknologier. Vi er helt avhengig av å kunne ha hurtigbåter langs kysten vår i Norge, også i 2050, når vi skal ha kuttet nesten alt av utslipp. Da er det viktig å starte tidlig nok. Statsråden snakker om at det er fylkeskommunenes ansvar. Ja, men når fylkeskommunen – f.eks. Nordland fylkeskommune – som har ansvar for dette, så tydelig sier at det er behov for mye mer hjelp og koordinering for å få til dette, hvorfor vil ikke da statsråden faktisk bidra med den hjelpen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202617:04· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))

  Teknologien for nullutslipp blir ikke billigere eller bedre av at ingen tør å bestille den. Noen må være først. I tillegg er det en stor utfordring, som også representanten Lien nevnte her, at vi ikke utelukkende kan sette krav. Planlegging må være tverrsektoriell, vi må ha med oss utbygging av strømnett og utvikling av alternative kraftkilder – alt dette som sammen skal ta oss inn i et nullutslippssamfunn. Mener statsråden at staten i dag tar nok risiko for å få fart på utviklingen av utslippsfrie hurtigbåter i lys av dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202616:51· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))

  Hurtigbåten er en helt avgjørende del av kollektivsystemet vårt. Samtidig er hurtigbåten det transportmiddelet i Norge som har høyest utslipp per passasjerkilometer. Det er høyere enn fly. Da vi startet med elektrifisering av kjøretøy på 1990-tallet, ble det møtt med mye skepsis. Elbiler har vært omtalt som trege lekebiler med kort rekkevidde og dårlig ytelse. Jeg husker at noen sa til meg en gang: Nei, jeg har ikke behov for å kjøre symaskin til jobben. Nå er vi mange – rekordmange, og stadig flere – som opplever hvor bra elbilen faktisk fungerer. En elmotor bruker energien langt mer effektivt enn en fossilmotor. Den støyer mindre. Den slipper ikke ut eksos. Langt fra alle miljøproblemene er løst, men de færreste tenker i dag at elbilen er en dårlig bil. Sånne teknologiske sprang er mulige hvis man faktisk setter seg det som mål. De er også helt nødvendige, men de kommer ikke av seg selv. For å lykkes trenger vi risikovilje, vi må prøve og feile, og vi trenger kapital. Begge deler er det krevende for fylkeskommunene å stå alene i. Når økonomien er presset i Kommune-Norge, er det forståelig at man ikke først tenker på teknologisk innovasjon, men det betyr ikke at vi skal gi opp, for utslippene i transportsektoren går fremdeles opp. Det betyr at det som gjøres i dag, ikke er nok. Det hjelper lite å si at man ønsker grønn omstilling dersom man samtidig lar fylkene sitte igjen alene med ansvaret for problemløsningen. Det er nettopp derfor MDG foreslo 4 mrd. kr i vår alternative transportplan til innkjøp av utslippsfrie hurtigbåter og ferjer. Forslaget vi behandler i dag, innebærer ikke penger, men det er ikke spesielt radikalt. Regjeringen lovet faktisk en tilsvarende satsing i Hurdalsplattformen i sin tid, men det ble ikke fulgt opp. Det er synd, for det handler ikke bare om klima. Det handler om industri, arbeidsplasser og teknologiutvikling langs hele kysten. Noen snakker fortsatt om utslippsfrie hurtigbåter som om det er science fiction, men vi har hørt de motargumentene før. Vi har hørt dem om elbiler, og vi har hørt dem om elektriske ferjer. Ja, det er krevende teknologi. Hurtigbåtene går fort, langt og ofte i røft vær, men nettopp derfor er det så viktig å ha en ordentlig satsing på dette. Teknologien blir ikke bedre av å ligge i en skuff. Den må brukes, testes, feile og prøves igjen. Det er derfor staten må være med og ta risikoen, for fylkeskommunene har verken økonomi eller handlingsrom til å dra det alene. Mange representanter har fra talerstolen argumentert med at støtte til dette forslaget vil ta fra fylkeskommunene selvråderetten, men Nordland fylkeskommune sier selv i høringssvar at de støtter forslaget. Det er ganske rart om vi ikke klarer å satse på dette og finne en løsning. Ikke la kystsamfunnene våre sitte fast i fossilalderen. Resten av samfunnet går mot nullutslipp. Med det tar jeg opp MDGs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202616:05· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

  Denne saken handler, som vi hører, om veldig rimelige innvendinger fra folk som må betale bompenger for en vei de ikke bruker. For beboerne på Sollihøgda er den gamle veien den eneste veien hjem. De har ingen omkjøringsmulighet. Når en familie skal levere i barnehagen, hente på SFO, kjøre til legen eller handle dagligvarer, er det den gamle veien som tas i bruk. Ikke fordi de velger bort den nye veien for å snike, men fordi den nye veien rett og slett ikke går dit de skal. Denne situasjonen gjør at Miljøpartiet De Grønne deler bekymringen og fortvilelsen til lokalbefolkningen. Bompenger fungerer som en finansieringsmodell når det er en rimelig sammenheng mellom det man betaler, og der man får. Når den sammenhengen brytes, når sideveiene blir bomlagt, og det ikke finnes alternativer for dem som bor der, svekkes også legitimiteten til hele ordningen. Det er et poeng vi i denne salen har bør lytte til. Jeg vil samtidig påpeke en annen side av saken som MDG er opptatt av. Da den nye veien ble åpnet, ble også kollektivtilbudet svekket for beboerne. Beboere uten bil bl.a. på Avtjerna og Sollihøgda har fått en uakseptabelt lang avstand til nærmeste busstopp med hyppige avganger. Det henger sammen med det vi diskuterer, for det finnes faktisk ingen alternativer for beboerne her enn å bruke bilen. Det er grunn til å minne om hvilken rolle Stortinget bør spille i en sak som dette. Statens vegvesen utreder etter oppdrag fra departementet en løsning med såkalt omvendt timeregel for sideveiene. Utredningen skal etter planen oversendes fylkeskommunen før sommeren, og det er etter MDGs syn riktig vei å gå. Vi er imidlertid oppmerksom på innvendingene mot timeregel som løsning her, og vi fremmer derfor vårt forslag om at man i utredningen også må se på andre løsninger for å unngå urimelige utslag. Det er viktig å passe på at beboerne får en løsning. Omvendt timeregel treffer ikke dem som må kjøre i motsatt retning av jobb hver morgen for å levere i barnehagen før de snur tilbake mot Sandvika. Den treffer ikke familien som har skole, SFO og fritidsaktiviteter i én retning, og arbeidsplassen i en annen. Det er betraktninger som vi vil at Vegvesenet skal ha med i sin utredning. Samtidig vil vi ikke kortslutte den prosessen ved å beslutte over bordet her hvordan situasjon skal løses. Jeg har forståelse for at det oppleves frustrerende å måtte vente på en utredning når man står midt i en situasjon man ikke har bedt om. Det er helt reelle sider ved prosessen som vi må ta på alvor, men når lokaldemokratiet og fagmyndighetene er i ferd med å lande en løsning, mener vi det er klokere at Stortinget bidrar til at den løsningen blir så god og treffsikker som mulig, enn at vi i denne salen bestemmer hva som er fasit, uten det faglige grunnlaget. MDG forventer at regjeringen kommer raskt tilbake til Stortinget når utredningen foreligger, og at lokale myndigheter får sagt sitt. Jeg tar med det opp MDGs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:44· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Til en annen av årsakene til at vi fikk en stor avgiftsdiskusjon i vår: anleggsbransjen. Det er mange næringer som sliter med ettervirkningene av oljeskattepakken, som har bidratt til høyere press i økonomien og høyere priser på materialer og arbeidskraft, men spesielt anleggsbransjen sliter for øyeblikket, når oppdragene i tillegg tørker inn. Samtidig er det et skrikende behov for mer vedlikehold, bl.a. på jernbanen. MDG vil at anleggsbransjen skal få nye oppdrag i årene som kommer og bidra til å holde folk i jobb, samtidig som vi stiller mye strengere krav til omstilling. Kombinasjonen av nok oppdrag for næringen og strenge klimakrav er oppskriften for å gjøre norsk anleggsbransje i stand til å møte en framtid hvor norsk økonomi må bli mindre fossilavhengig og mindre berørt av fossile kriger rundt omkring i verden. Hvorfor har ikke finansministeren tatt denne muligheten for å komme med viktige tiltak for denne bransjen i revidert?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:42· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Som regjeringen selv skriver i det reviderte budsjettet, vil ikke reduserte skatter hjelpe for dem som ikke betaler skatt. Når prisene på varer og tjenester øker, rammer det dem som har minst, hardest. De bruker størst andel av pengene sine på helt kritiske ting. Samtidig er avgiftskutt usosial politikk, fordi det gir i kroner og øre mest til dem som forbruker mest, og er rikest. Da er det også usosial politikk å ta inn de avgiftene som også de fattigste betaler, og gi ut bare til dem som har inntekt. I det reviderte budsjettet argumenterer regjeringen imot disse kontantutbetalingene, men i årene framover må avgiftene på klima- og miljøskadelig aktivitet opp. Da trenger vi en politikk som folk opplever som rettferdig. Vil finansministeren være med på å se på nye modeller som gjør at vi kan omfordele disse avgiftene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:40· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det finnes vel knapt tiltak som virker bedre enn avgifter på å kutte utslipp og stimulere til omstilling, for prissignalet betyr mye for hvilke valg folk – og kanskje særlig bedrifter – tar. Men selv om det må koste å forurense, betyr ikke det at inntektene må bli værende hos staten. Det er mulig å utbetale de pengene til folk som et likt beløp. Da ville de rikeste, som forurenser og forbruker mest, betale sin rettferdige andel, og de som forurenser lite, vil få penger i hånda. Samtidig unngår man at midlertidige inntekter fra klima- og miljøavgifter, som vi tross alt skal ha mindre av i framtiden når vi slutter med klima og miljøfiendtlig aktivitet, brukes til å finansiere varige utgifter på statsbudsjettet. Hvorfor vil ikke finansministeren være med på en løsning som både gir folk penger i hånda og er statsfinansielt fornuftig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:37· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Nei, ikke egnet for kortsiktig regulering, men jeg synes jo det er oppsiktsvekkende hvis finansministeren her mener at det ikke har noen ting å si, de store linjene i hva man bruker penger på, og hva man bruker ressurser på i norsk økonomi. De beslutningene som går på leting etter olje nå, vil jo være noe som påvirker både norsk økonomi, men også den etterspørselen som ikke vil finnes i Europa om 15 år, når disse funnene er klare – men greit. Regjeringen sier selv i perspektivmeldingen at vi kommer til å mangle arbeidskraft i tiårene framover. Det gjelder ikke bare helsevesenet, men også framtidens næringsliv. Mange bedrifter sliter allerede med å konkurrere mot lønnsnivåene i olje- og gassnæringen, og når vi snakker om press i økonomien, handler det om at vekst i lønninger og konsum bidrar til at prisene på varer og tjenester øker. Så de økonomiske musklene i olje- og gassnæringen gjør arbeidskraft og andre innsatsfaktorer dyrere og fortrenger annet næringsliv. Er ikke finansministeren bekymret for konsekvensene av å bruke så mye menneskelige ressurser i en næring vi skal omstille oss bort fra, selv om den per nå er lønnsom?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:36· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Store investeringen i petroleumsvirksomhet bidrar fortsatt til å holde prispresset oppe i norsk økonomi. Norges Bank skriver i Pengepolitisk rapport fra mars at investeringer på sokkelen ventes å falle når effektene av oljeskattepakken avtar. Samtidig varsler regjeringen nye leteområder for olje og gass. Regjeringens politikk tar altså sikte på å holde investeringene oppe. Det gir grunn til bekymring for økt press i økonomien og høyere renter lenger. I finanskomiteens høring sa sentralbanksjefen at de nye oljeutlysningene ikke var en del av grunnlaget for rentebeslutningen i mai, men må vurderes ved framtidige rentebeslutninger. Hvordan mener finansministeren at regjeringens petroleumspolitikk, som har som mål å holde oppe investeringsnivået på norsk sokkel, vil påvirke folks rentenivå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202618:33· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

  Bolig er et grunnleggende velferdsgode og en forutsetning for trygghet, helse og deltakelse i samfunnet. Det norske boligmarkedet er blant Europas minst regulerte. Hadde det vært sånn at markedet klarte å løse boligbehovene av seg selv, hadde Norge vært det mest perfekte boligmarkedet, men det er det altså ikke. Vi har store utfordringer i boligmarkedet. Flere boliger, særlig i de større byene, er nødvendig for å gjøre det lettere for folk å skaffe seg bolig til en akseptabel pris, men det er ikke sånn at bare en evig ny vekst av nye boliger vil være tilstrekkelig. Knapphet på bolig rammer som regel de svakeste sterkest. Samtidig må vi huske på at boligbygging er ressurskrevende. Å rive eksisterende bygninger og bygge nye gir vesentlig større klimaavtrykk og materialforbruk enn å rehabilitere og bygge om eksisterende bygg. Dersom nybygg også innebærer at nye arealer, som matjord og natur, må tas i bruk, blir miljøbelastningen enda større. Særlig er dette en utfordring i distriktene, hvor det er stor boligmangel mange plasser i pressområder, men hvor boligene blir brukt som feriehus eller som Airbnb-leiligheter osv. for turister og for dem av oss som har mest i samfunnet. Å ta i bruk eksisterende bygg og bygge dem om til hensiktsmessige boliger er derfor en viktig løsning for å forene ønsket om flere og rimelige boliger for folk flest og behovet for å kutte klimagassutslipp og materialforbruk og minimere inngrep i matjord og natur. Sånn systemet fungerer i dag, er det ofte enklere og billigere for utbyggere å rive gamle bygg og bygge nye. Det er sløsing med ressurser, og det er sløsing med areal. De statlige planretningslinjene sier allerede at fortetting og transformasjon av bolig og næringsområder skal vurderes og bør utnyttes før nye utbyggingsområder settes av og tas i bruk. Men nå må dette skje i praksis. Vi mangler fortsatt en politikk som prioriterer ombruk framfor riving og nybygg. MDG har derfor sett et behov for å fremme flere konkrete forslag som vil bidra i riktig retning. Det handler bl.a. om å tallfeste et mål for ombruk av eksisterende bygningsmasser for boligformål, styrke Husbankens veiledningsansvar og gjøre endringer i dokumentavgiften som likestiller ombruk og nybygg og ikke straffer ombruk. Det er et stort paradoks at det skal være billigere å kjøpe en bolig med tanke på avgifter enn å ta i bruk gamle boliger. Vi vil forenkle regelverket for ombruk og utrede en skatt eller et gebyr som kommunene kan velge å innføre på bygg som står tomme over tid, for enkelte plasser er det behov for flere verktøy, og det ville et sånt forslag hjulpet til med. MDG vil bidra til at det blir flere boliger med lave klimagassutslipp, lite ressursforbruk og lite behov for nye arealer. Med det tar jeg opp de forslagene MDG har alene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202613:58· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Per-Willy Amundsen og Bård Hoksrud om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø (Innst. 241 S (2025–2026), jf. Dokument 8:177 S (2025–2026))

  Det er lett å forstå ønsket om den nye innfarten til Tromsø, som vil redusere reisetiden drastisk mellom Tromsø, Bardufoss og Senja. Dette er en veldig viktig region for forsvar av nordområdene og også en region som opplever stor vekst i turisme og annet næringsliv. Altfor lenge har vedlikehold og utbedring av veinettet i stort i nord vært nedprioritert. MDG mener vi må klare å ha to tanker i hodet på én gang, for spørsmålet er ikke bare hvordan vi kan få flere biler raskere inn til Tromsø, spørsmålet er også hvordan vi bygger et transportsystem som faktisk gjør Nord-Norge mindre sårbart, mindre utslippsintensivt og bedre å leve i på lang sikt. Derfor reagerer jeg på at debatten ofte framstilles som et valg mellom utvikling og nei, som om det eneste moderne svaret i nord fortsatt er mer asfalt. Samtidig som vi diskuterer enorme investeringer i ny innfartsvei, har Nord-Norge fortsatt ingen jernbaneforbindelse til Tromsø eller til Troms overhodet. I Finland planlegges det en ny jernbane i nord, i Sverige investeres det tungt i bane og beredskap, men i Norge snakker vi nesten bare om vei. Det gjør oss mer avhengig av lastebiler, diesel og transportsystem der alt stopper dersom en vei stenges. I en tid hvor både klimaendringer og geopolitisk uro gjør beredskap viktigere enn før, burde vi kanskje stilt oss spørsmålet: Er det klokt å gjøre oss enda mer avhengig av én transportform? MDG mener ikke at all veibygging er feil, og det kan godt hende at dette prosjektet er veldig klokt, men vi mener det er viktig å sikre at den overordnede planen for et moderne og framtidsrettet transportsystem har sett transportformene under ett før vi forskutterer ett prosjekt. Vi kommer ikke unna at transportpolitikken vår fortsatt er veldig preget av én tanke, at løsningen alltid er å få flere biler til å kjøre fortere og lenger, men folk flest etterspør egentlig ikke bare fart. De etterspør trygghet, forutsigbarhet, muligheten til å bo og leve et godt liv i nord uten at alt skal bli mer sårbart, mer sentralisert og mer fossilavhengig. Da holder det ikke bare å bygge nye og større veier, da må vi også tørre å bygge framtidens transportløsninger. For MDG betyr det at vi ikke kan hoppe på et veiprosjekt uten å forstå den potensielle konsekvensen for en eventuell toglinje først. Derfor støtter vi ikke dette forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202613:11· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

  Det virker som at representantene Sve og Hoksrud har gått seg bort i jammerdalen og glemt hva det er vi diskuterer her. Denne saken handler nettopp om at vi skal prøve å finne enkle løsninger for å unngå kø og kaos og sikre plass på eksisterende veier til dem som faktisk må bruke bilen. Folk er ikke først og fremst bilister. Folk har transportbehov, og i byene våre er det et stort behov for å bruke plassen effektivt, men det er også et stort behov for faktisk å skape gode lokalsamfunn, hvor folk ikke dør av å bo i områder med dårlig luft, og hvor det faktisk er plass til boliger og plasser å møtes. Vis meg den personen som har det travelt i hverdagen, og som ser at bussen stamper i samme køen som man sitter og kjører bil i, og som da tenker: Å, nå hadde det vært en god idé at jeg satte meg på den bussen og brukte enda lenger tid på å transportere meg! Det er det det handler om her. Det handler ikke om at vi skal ta bilistene, men at vi faktisk skal passe på at det finnes et godt alternativ som er effektivt – også kostnadseffektivt. Ja, man må ha mer penger til kollektivtransporten hvis kollektivtransporten må finansiere at sjåførene også må bruke dobbelt så lang tid som man hadde trengt å bruke, fordi reisen tar så lang tid. Det handler om å se helheten og ikke fokusere på én gruppe i dette transportsystemet vårt. Jeg er glad for at denne saken viser at vi har et stort flertall for å finne gode løsninger, varierte løsninger og å sikre at de som trenger å bruke bilen, kan fortsette å bruke bilen, at det skal være plass til dem, og at vi også skal sikre at alle de som kan bruke noe annet, ser det som formålstjenlig. Jeg vil takke for debatten nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202612:54· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

  Eksisterende infrastruktur må benyttes, sier representanten Henriksen. Nettopp derfor er det så viktig at vi som politikere passer på å komme med tiltak som gjør det mer attraktivt å la bilen stå – eller å fylle opp de bilene som allerede går, som dette representantforslaget faktisk dreier seg om. Med FrPs politikk, hvor det offentlige ikke skal gripe inn med ulike virkemidler for å få flere til å la bilen stå, ville det ikke være nok med eksisterende infrastruktur. Trivelige byrom, boliger, næringsbygg, men også parker vil måtte vike for stadig større veier. Det er ikke en utvikling for byene våre som jeg ønsker meg. Så til representanten Liens bekymring knyttet til sikkerhet: Det er en legitim bekymring, men erfaring fra pilotordninger over hele landet gir ingen grunn til panikk. Selskapet Nabogo har hittil fraktet folk over 1,2 millioner ganger. De opplyser at de ikke har fått en eneste klage på manglende sikkerhet eller uønskede episoder. Når man bruker teknologi knyttet til kollektivtransportselskapenes apper, kan man se hvem den andre personen er før samkjøringen, og turen er digitalt sporet. Det øker sikkerheten. Mye knyttet til denne formen for samkjøring må fremdeles testes og læres, men vi vil ikke komme et eneste steg lenger hvis vi ikke tør nettopp å teste, ta i bruk nye løsninger og tenke nytt om hvordan vi kan få til gode transportløsninger for folk i både bygd og by. Jeg hadde tenkt jeg skulle takke for debatten, men jeg ser at vi skal fortsette litt til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202612:24· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

  Oda Indgaard (MDG) [12:24:29] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Den handler om et representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet. Forslaget løfter fram flere mulige tiltak for å gjøre det enklere og mer attraktivt å kjøre sammen istedenfor hver for seg. Et flertall i komiteen mener samkjøring kan være et viktig supplement i transportpolitikken, særlig i områder hvor det er vanskelig å bygge opp et tradisjonelt kollektivtilbud med høy frekvens. Flertallet peker også på at samkjøring kan bidra til mindre kø, lavere utslipp og bedre utnyttelse av veiene vi allerede har. Fra MDGs side er dette en sak jeg er glad vi har et flertall for. Vi kommer ikke til å løse transportutfordringene våre med ett virkemiddel alene. Vi trenger flere togavganger, vi trenger bedre buss og trygge sykkelveier, men vi trenger også løsninger som fungerer på de plassene der befolkningsgrunnlaget er for lavt til at det går buss hvert kvarter. Da kan samkjøring være en del av løsningen. Det er egentlig ganske merkelig hvor mye plass vi bruker på biler som ofte frakter bare én person. Lange køer består veldig ofte av folk som sitter alene i hver sin bil – på vei til og fra omtrent samme plass. Da burde det være mulig å gjøre det litt enklere å reise sammen. Jeg er glad for at Stortinget i dag behandler et forslag som kan gi kommuner og lokale myndigheter større mulighet til å prøve ut ulike ordninger for samkjøring – ikke fordi samkjøring alene løser alt, men fordi vi må ta i bruk mange små og store grep samtidig dersom vi skal redusere bilavhengigheten og nå nullvekstmålet. Jeg husker godt den friheten jeg følte da jeg endelig fikk førerkort og min egen bil som 18-åring. Mange forbinder bilen med frihet. Samtidig bringer faktisk bilen også med seg store utfordringer. Selv elektrifiserte biler kommer med støyforurensning, mikroplast, kjemikalieforurensning og dårlig luftkvalitet, noe som påvirker alle i samfunnet. Og bilen tar altså ekstremt stor plass, noe som er et stort problem i stadig voksende byer. Derfor pekes redusert bilbruk på som et viktig tiltak framover, men det må gjøres på en måte som bevarer friheten til folk. For det er stor forskjell på transportutfordringene i Trondheim sentrum og i små kommuner rundt omkring i landet. Nettopp derfor trenger vi ulike løsninger. MDG mener transportpolitikken må handle mindre om å få flest mulig biler raskest mulig fram og mer om hvordan vi kan flytte folk på en smartere, billigere og mer arealeffektiv måte, men som bevarer friheten. Samkjøring er kanskje ikke den mest spektakulære løsningen. Mange plasser rundt omkring i verden er dette en helt vanlig måte å f.eks. komme seg til og fra en stor arbeidsplass på. Det er også en veldig praktisk måte og en veldig praktisk løsning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202611:41· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen og Kristian August Eilertsen om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy (Innst. 245 S (2025–2026), jf. Dokument 8:159 S (2025–2026))

  Det er sagt mye bra fra denne talerstolen allerede, knyttet til viktigheten av trafikksikkerhetstiltak. Vi i MDG støtter det som er sagt fra både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt knyttet til dette, og vi er veldig glad for at vi sammen med Rødt og Senterpartiet foreslår en konkret løsning, som allerede er i bruk, og som har lite konsekvenser, men som faktisk vil redusere problemet med avrenning. Det er skuffende at partier som vanligvis er så brennende opptatt av trafikksikkerhet at de stadig vekk vil bruke titalls milliarder kroner på firefelts motorveier i trafikksikkerhetens navn på kryss og tvers av landet vårt, ikke vil være med på dette relativt lille tiltaket med liten negativ konsekvens. Helst skulle jeg sett at bransjen selv så utfordringen og løste det selv, men når den altså ikke gjøre det, er det viktig at vi stiller krav som gjør at det blir trygt å ferdes på veiene, at det føles rettferdig og trygt for dem som er sjåfører av lasten, og som gjør at det er like vilkår i oppdrettsbransjen knyttet til transporten. Med det vil jeg varsle at vi selvfølgelig er med på vårt forslag, og jeg oppfordrer resten av partiene til å ta en ny vurdering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:38· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Det kan være fint med en arkitekturstrategi. Jeg tenker primært på hvordan dem som faktisk bygger og utvikler boliger, tenker på mer enn bare sin egen profitt. Vi vet i dag at det står 200 000 tomme boliger rundt omkring i landet. I tillegg kommer andre tomme bygg, som sykehjem, skoler og industribygg. Det estimeres også at det finnes over 200 000 boliger som benyttes som sekundærboliger eller til utleie, som gjennom Airbnb, i sentrale strøk. Det er altså ikke mangel på hus og bygg som med større eller mindre endringer kunne blitt til noens hjem dersom viljen lå der. Boligmarkedet er, i motsetning til hva Høyre frykter at det kommer til å bli, allerede en ulikhetsmaskin, noe som mer makt til boligbyggere ikke vil løse. Hvordan vil statsråden sikre at boligreserven og tomme bygg også blir en del av løsningen, og iverksette tiltak som er like effektive som det statsråden nå går til angrep på, med de tekniske kravene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:36· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Statsråden har satt ambisiøse mål knyttet til boligbyggingen og går nå løs på kvalitetskrav for boligbygging. Det kan være fornuftig på enkelte områder. Samtidig har forskning, bl.a. på boligutviklingen på Fornebu, vist at OBOS og andre boligbyggere nå primært fungerer som finansinstitusjoner, og ikke som boligutviklere. Det finnes andre kvalitetsaspekter enn tekniske kvalitetskrav ved boliger som er viktig for folks trivsel og livskvalitet. Det kan handle om arkitektoniske kvaliteter, at det finnes offentlige rom i boområdene, som legger til rette for godt naboskap, og at det faktisk er mulig for ulike grupper i samfunnet å bo sammen i rimelige boliger. Hvordan vil statsråden jobbe for å sikre ikke bare et større antall boliger, men også boliger og byrom med disse ikke-tekniske kvalitetene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:17· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endring av regelverket for vurdering av kjøreevne (Innst. 220 S (2025–2026), jf. Dokument 8:120 S (2025–2026))

  Mange steder i Norge finnes det ikke gode alternativer til bilen. Det er en selvfølge og en floskel, men jeg vet at en del i denne salen som tror at MDG ikke er klar over dette, så det må sies likevel. Selv om jeg og MDG jobber utrettelig for bedre og billigere kollektivdekning og for nye løsninger som kan gjøre det enklere for folk å reise uten førerkort og i distriktene, er vi ikke der i dag. For mange er bilen helt nødvendig i hverdagen. Å miste førerretten får derfor veldig store konsekvenser for den enkelte, for arbeid, hverdagsliv og muligheten til å klare seg selv. Da må i det minste beslutningen for dette være riktig. For det er helt riktig, som har blitt sagt tidligere fra den talerstolen, at vi tar trafikksikkerheten på høyeste alvor. Det er best for både sjåførene og alle rundt. I dag er imidlertid beslutningene ikke alltid basert på fakta. Forskning fra Universitetet i Oslo viser at dagens synsfelttest ikke gir et godt nok grunnlag. Utfallet kan være tilfeldig, og resultatene varierer uten at de nødvendigvis sier noe presist om faktisk kjøreevne. Likevel mister folk førerkortet på dette grunnlaget, og hundrevis er berørt. Når en test er like vilkårlig som å kaste kron eller mynt, gir nok ikke testen merverdi og bør derfor skrotes. Det er ikke detaljstyring; det er en nødvendig endring. MDG støtter derfor at dagens synsfelttest ikke lenger skal brukes som grunnlag for tap av førerkort. Vi vil også i løpet av dagen vurdere om vi skal bli med på forslag nr. 4, om at nødvendige endringer må komme innen seks måneder. Når konsekvensene er store for den enkelte, må også kravene til grunnlaget være høye.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202610:59· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

  Alle i denne komiteen vil ikke bygge mest mulig ny, gigantisk vei. Jeg måtte bare ta ordet for å minne om det. Denne debatten er en oppvisning i å ikke ville ta ansvar for politiske vedtatte mål og heller ikke ta ansvar for helheten. Deler av transportkomiteen møtte i dag Nasjonal rassikringsgruppe. Den viste et etterslep på 96 mrd. kr for å rassikre veiene i dette landet. Vedlikeholdsetterslepet på vei har bikket langt over 100 mrd. kr, og det samme gjelder for jernbanen. Forslagsstillerne skryter av rekordstore bevilgninger i samferdselssektoren da de regjerte, men resultatet ser vi jo nå: Rolls Royce-standard på enkeltstrekninger med dertil giganthøye bompengeregninger. MDG er det partiet som har vært mest mot bompenger i Stortinget i forrige periode, fordi vi mener at det ikke er disse gigantmotorveiene det norske folk trenger. Folket trenger og fortjener trygge veier i hele landet, at vi tar ansvar for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og for å fokusere på det som faktisk gjør at folk kan komme seg trygt rundt. Så trenger man gode kollektivløsninger rundt byene. Når representanten Helleland står her på talerstolen og håper på trafikkvekst i innfartskommunen inn mot Trondheim, som har nullvekstmål, da står det ikke til troende at vi faktisk tenker å prioritere samferdselsmidlene slik at det blir levelig å bo i byene uten svevestøv, uten støy og uten at alt blir fylt opp av bil. Folk på Melhus fortjener en trygg vei, og de fortjener å ikke måtte betale for en vei de ikke får. Når det prioriteres på en sånn måte at man ikke får for eksempel en rask kvartersrute på tog for å komme seg inn til Trondheim, og heller får disse flekkvise Rolls-Royce motorveiene, da må vi også ta konsekvensen av det. Jeg er lei meg for det, men sånn er det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:36· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Statsråden nevner her mange virkemidler som er brukt på andre områder enn plastforurensning og kjemikalier. Jeg savner at statsråden tar dette helt ut i virkemiddelbruken. I Norge har vi lang tradisjon for å bruke avgifter for å beskytte folkehelse. Vi gjør det på tobakk, og vi gjør det på alkohol. Når noe er skadelig, gjør vi det dyrere og sikrer at tryggere alternativer blir billigere. På plastområdet gjør vi i praksis derimot det motsatte, for plastemballasje som kan lekke kjemikalier over i mat og drikke, har i dag faktisk et lavere avgiftsnivå enn alternativer som glass og metall. Spørsmålet mitt er da: Mener statsråden at dette er en fornuftig innretning, i lys av den mulige helserisikoen som vi faktisk ser med lekkasje fra plastemballasje? Og vil statsråden vurdere å gå sammen med de andre berørte statsrådene, siden dette tross alt er en veldig tverrsektoriell utfordring, og se på bruken av avgiftssystemet for å gjøre det mer attraktivt for produsenter å velge de tryggeste emballasjene for folk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:34· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg er også bekymret for ventetidene i helsevesenet. Den største begrensningen er fagfolk, og når vi leier inn private som Aleris, henter de fram de samme folkene som det offentlige helsevesenet gjør. Det svekker kapasiteten i det offentlige, og det blir som å tisse i buksa for å holde seg varm. Private kan framstå som mer effektive, fordi de ikke utdanner, fordi de ikke har akuttberedskap, og fordi de velger de enkleste pasientene. Det hjelper lite å kutte ventetidene på planlagte operasjoner hvis det går på bekostning av akuttpasienter, og det at Arbeiderpartiet og FrP er enige på dette området, mener jeg lover dårlig for det offentlige helsevesenet på sikt. Derfor må vi snakke mer om forebygging. Vi vet at det som havner i kroppen vår, påvirker helsen. Stadig flere bekymrer seg for at all plasten vi omgir oss med, kan øke sannsynligheten for psykiske lidelser, kreft, demens, infertilitet og mer. Senest tidligere denne uken har kjemiker Alexander Sandtorv vist at plastemballasjen i en Fjordland-middag lekker stoffer over i maten – innenfor lovlige grenser, men grensene strammes ofte inn når kunnskapen øker. Spørsmålet mitt er: Mener statsråden at dagens regelverk og terskelverdier er godt nok, og erkjenner han at det kan være utdatert? Og hva vil han konkret gjøre for allerede i år å redusere folks eksponering for disse stoffene, for på sikt å ta ned presset på helsevesenet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202616:14· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))

  Klimatiltak kommer ikke uten en kostnad for folk og næringsliv. Det må vi ta på alvor. Klimaavgifter er en måte å prissette konsekvensene av forurensning, og alle konsekvensene av overforbruk havner tross alt hos dem som har minst. Alternativet til å prissette forurensning, er å dele ut ressursene i rasjoner. Under krigen hadde vi et sånt rasjoneringssystem i Norge, men det er sjelden en god løsning i fredstid. Jeg vil også tro at verken FrP eller andre motstandere av CO2-avgift vil synes at en sånn rasjonering er et godt verktøy. At markedet styrer prisen, med korrigerende avgifter, når forbruk påvirker andre folk negativt, står igjen som beste løsning – gitt at man faktisk akter å begrense klimaendringene, vel å merke. Men når folk opplever at kostnadene øker uten at det finnes gode alternativer, er det ikke rart om oppslutningen om enkelte klimatiltak kan være lav. Med EUs sosiale klimafond illustrerer EU godt hvordan gulrøtter og alternative løsninger må komme samtidig, eller i det minste komme tidsnok, før folk helt mister troen på at vi er på deres side. Avgiftsdebatten og vedtaket før påske illustrerer også dette godt. Vi, som tross alt representerer majoriteten i Norge, som bryr oss om at våre unger og barnebarn også skal ha en levelig klode, har to valg. Vi kan enten ta grep parallelt, med gradvis opptrapping i klimaavgifter og sikring av omfordelende og kompenserende tiltak, sånn som EUs sosiale klimafond vil gjøre, eller lene oss tilbake og vente til protestene bli så store at hele oppslutningen om klimatiltakene kollapser. Dette er realiteten vi står i. Jeg håper at alle som tross alt er på denne majoriteten av Norges befolknings side, tar dette inn over seg og er villige til å ta grep fort for at vi skal klare å ha en rettferdig og omfordelende klimaomstilling i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:13· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))

  Og der har jo staten også regelverkene for hvor mye man skal ha i beredskap. Et annet svar som kom i høringen, var en tydelig etterspørsel etter kommunale eller statlige beredskapsplaner, som også sier noe om forventninger til transportnæringen og forventninger til andre aktører i lys av at man nå har mer og mer elektrifisering. Ser statsråden at det er behov for å komme med noen veiledere og mer støtte ut for å klargjøre forventningene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:11· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))

  Det er riktig. Men ser statsråden at det når det gjelder denne elektrifiseringen – staten tilrettelegger jo med virkemiddelapparatet for å eskalere den elektrifiseringen som det er behov for – også finnes et behov for å investere i f.eks. store batteribanker og andre typer ting som gjør at det er mulig å få tak i elektrisitet hvis strømnettet forsvinner? Det kan faktisk også være en fordel for andre sektorer enn transportsektoren, når vi ser at været blir villere, og at vi kanskje får flere tilfeller av strømutfall i framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:10· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))

  Utviklingen både i teknologi og i stabiliteten i verden har beveget seg i en rasende fart de siste årene. Innspillene i høringen knyttet til denne saken er tydelige på at det er behov for å ta noen grep når det gjelder beredskap og hvordan Norge planlegger på beredskap når vi nå legger om mer og mer til elektrifisering. Hvordan vil statsråden sikre at beredskapen holder tritt med den økte elektrifiseringen, særlig når det gjelder strømtilgang, lading og sårbarhet i krisesituasjoner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))

  Norge har ambisiøse klimakuttmål – ikke fordi vi er så innmari gode, men fordi vi har gjort for lite for lenge. I Parisavtalen ble verden enig om å holde oppvarmingen til 1,5 grader, maks 2 grader – ikke fordi det er et fint tall og fordi det er artig å være ambisiøs, men fordi alternativet er å gamble med vår framtidige velferd. Likevel snakker noen her som om klimamålene er satt for gøy. Det er de altså ikke. Dette handler om helt konkrete ting i folks liv: matpriser som øker når avlinger svikter, mer ekstremvær, flere hetebølger, også her hjemme. Derfor må alle land gjøre sin del, også Norge. Vi har gode forutsetninger, men det betyr ikke at det er enkelt for taxisjåførene som må bytte til elbil, for lastebilsjåførene som må planlegge hverdagene sine rundt lading, for kommuner som må sikre beredskap i et mer elektrifisert samfunn. Endring er krevende, men det betyr ikke at vi skal ta letteste vei og late som om ting blir bedre bare vi lurer folk til å tro at vi kan gjøre ingenting. Det er nettopp det dette representantforslaget gjør. Høringsinnspillene fra Zero og Spekter er tydelige: Usikkerhet om klimakrav gir høy investeringsrisiko. Å utsette eller trekke tilbake krav er dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk. Mange har allerede gått foran. Tom Wilhelmsen AS, Ayvens og flere andre selskaper har investert fordi de har stolt på politikken og på politiske mål vedtatt i denne salen. Teknologien fungerer i stor grad allerede. Elbiler, ellastebiler og elbusser er hyllevare. Det finnes allerede åpninger for å vurdere teknologiens modenhet opp mot behov. Dette er en konstruert problemstilling. Ja, det var utfordringer med elbusser i Oslo vinteren 2024, men evalueringene viste at problemene først og fremst hadde med implementering å gjøre. Vi lærte, og vinteren etter fungerte de bedre. Enkelte fylker rapporterer om at elbussene fungerer bedre i streng kulde enn dieselbussene. Sånn ser utvikling ut. Den er ikke feilfri, men den går framover. Endringer krever også at resten av samfunnet henger med. Der kommer eksempelet beredskap inn. En rapport fra Zero og Spekter viser at 88 pst. av transportvirksomhetene opplever beredskapsinformasjon som mangelfull. Det er et reelt problem, men løsningen er selvfølgelig ikke bare å gi opp. Da må vi oppdatere planene og justere virkemidlene. Vi er midt i en nødvendig omstilling. Skal vi lykkes, trenger folk og næringsliv én ting fra oss: forutsigbarhet. De trenger ikke vingling, de trenger ikke kulturkrig, de trenger ikke manglende lederskap. Oppgaven vår er å gjøre overgangen tryggere og mer rettferdig. MDG velger løsningene. Med det tar jeg opp MDGs forslag i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 97 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen

  2026-06-12 12:04:16.19 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:322 S (2025–2026)

  Representantforslag om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Oda Indgaard (MDG), Siren Julianne Jensen (MDG)

  Mottatt

  • MDG

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:256 S (2025-2026), Innst. 458 S (2025-2026)

  Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Oda Indgaard (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:219 S (2025-2026), Innst. 403 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet

  Fremmet av Andreas Breivik Ormevik (MDG), Ingrid Liland (MDG), Margit Bye (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:260 S (2025-2026), Innst. 396 S (2025-2026)

  Representantforslag om solkraft på tak og grå arealer

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Oda Indgaard (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:261 S (2025-2026), Innst. 397 S (2025-2026)

  Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Margit Bye (MDG), Oda Indgaard (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:166 S (2025-2026), Innst. 384 S (2025-2026)

  Representantforslag om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen

  Fremmet av Oda Indgaard (MDG), Siren Julianne Jensen (MDG), Une Bastholm (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:163 S (2025-2026), Innst. 261 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:172 S (2025-2026), Innst. 286 S (2025-2026)

  Representantforslag om å slå ned på grov miljøkriminalitet

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Oda Indgaard (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:101 S (2025-2026), Innst. 184 S (2025-2026)

  Representantforslag om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:133 S (2025-2026), Innst. 252 S (2025-2026)

  Representantforslag om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:155 S (2025-2026), Innst. 328 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:152 S (2025-2026), Innst. 248 S (2025-2026)

  Representantforslag om å ta tomme bygg og boliger i bruk

  Fremmet av Ingrid Liland (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Oda Indgaard (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →

• Punktlighetstallene for persontog ser ut til å bli bedre og i mai endte tallene på over målet på 90%. Dette er gledelig. Samtidig har passasjerer på stasjoner slik som Svingen og Steinberg fått et dårligere tilbud, og kansellerte togavganger er heller ikke med i statestikken. Hvordan ser punkligheten ut dersom man sammenligner antall kansellerte avganger med tidligere måneder de siste 5 årene, og også antall stoppesteder?

  skriftlig

  24. jun 2026

• I svar til skriftlig spørsmål fra representant Sunniva Holmås Eidsvoll i februar, svarte statsråden at arbeidet med å tillate elektriske varebiler generell tilgang til kollektivfeltene har trukket ut i tid, men at målet var at saken skulle ferdigbehandles i løpet av våren. Vår har blitt til sommer men elvarebiler står stadig utenfor kollektivfeltene. Kan statsråden love fortgang i arbeidet, slik at tilgang blir sikret før sommer blir til høst?

  skriftlig

  17. jun 2026

• I kommuneproposisjonen varsler regjeringen at Helse- og omsorgsdepartementet skal utrede en hjemmel for forsøk i forskriften som regulerer investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser slik at kommunene får større mulighet til å teste ut nye boformer slik som samlokalisering med studentboliger. Dette arbeidet haster. Kan statsråden si noe mer om tidslinjen og når det forventes at arbeidet skal være ferdig og klart for implementering?

  skriftlig

  16. jun 2026

• Vil statsråden sikre at kommersielle tog, som godstog og utenlandstog, sikres god prioritet når ruteplanene lages, og bør Norge gjøre som Sverige, nemlig prioritere på bakgrunn av samfunnsnytte?

  skriftlig

  14. jun 2026

• Den svenske regjeringen besluttet i august 2024 en fororndning om investeringstøtte for overflytting av godstransporter til sjøveien og jernbanen. Støtten som ble innført innebar at visse angitte støttemottakere kan få støtte for opp til halve investeringen i blant annet relevant omlastingsutstyr og programvare. Målet er å overflytte 190 millioner tonn gods fra vei til jernbane og sjø. Hva tenker samferdselsministeren om denne type støtte og er dette noe som kunne være et aktuelt virkemiddel også for norge?

  skriftlig

  14. jun 2026

• NRK har et lovpålagt distriktsmandat som en sentral del av allmennkringkasteroppdraget deres, og sikrer at statskanalen skal speile mangfoldet i hele Norge gjennom nyheter, kultur og debatt på tvers av alle landsdeler. Fysisk tilstedeværelse i hele Norge er en viktig muliggjører. NRK Trøndelag har nå vedtatt å legge ned NRK-kontoret på Steinkjer, noe som gjør at landet får en strekning på 70 mil uten NRK-kontor mellom Trondheim og Bodø. Mener statsråden at denne svekkelsen er i tråd med distriktsmandatet til NRK?

  skriftlig

  1. jun 2026

• Norge ligger helt i toppen på verdensbasis når det gjelder forbruk av naturressurser. I 2025 kom vår overforbruksdag hele 14 uker før det globale gjennomsnittet. I år finnes ikke Norge i statistikken, med begrunnelse i at datagrunnlag fra Norge er for dårlig kvalitet. Kjenner statsråden til årsaken til at datakvaliteten fra Norge nå vurderes som for dårlig, og hva tenker statsråden om at vi nå har havnet i selskap med land slik som Bhutan, Botswana og Cuba mtp manglende beregning?

  skriftlig

  31. mai 2026

• Oppdal kommune søkte om støtte til opprydding etter ekstremværet Amy, og Statsforvalteren anbefalte 8 millioner kroner, mens departementet reduserte tildelingen til 3 millioner. Kommunen må nå vurdere hvilke tiltak som kan gjennomføres. Mener statsråden at det er rimelig at kommuner selv må bære store deler av de økonomiske konsekvensene av ekstremvær, og hvordan vil regjeringen sikre at kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom ikke må velge mellom lovpålagte tjenester og nødvendig opprydding, klimatilpasning og utslippskutt?

  skriftlig

  27. mai 2026

• I revidert nasjonalbudsjett varsles det risiko for at deler av rushtidsforbedringen i tibudsforbedringen på Trønderbanen kan realiseres som forutsatt fra ruteterminskiftet i desember 2029. Kan statsråden forklare hva som menes med dette, og hvilke grep som tas for å redusere denne risikoen og sikre trønderske pendlere en sårt tiltrengt og lenge lovet tilbudsforbedring fra desember 2029?

  skriftlig

  20. mai 2026

• Hver dag passerer den russiske skyggeflåten gjennom våre farvann. Flåten består av rustne, skrapferdige tankskip uten gyldige forsikringer, lastet til randen med olje som finansierer Putins krig i Ukraina. Norske mydigheter har mandat til å borde og inspisere skip som seiler uten gyldig flagg. Hvor mange bording av den russiske skyggeflåten i norske farvann har skjedd siden Ukrainakrigens utvidelse i 2022 og hva tenker Statsråden om muligheter for å gjennomføre sterkere kontrollregime ovenfor denne flåten?

  skriftlig

  19. apr 2026