OverStortinget

Jeg er jo en av Stortingets yngre representanter. Jeg har fylt 25 år, og da jeg for 22 år siden gikk i barnehagen, var det på langt nær full barnehagedekning i Norge. Dette var en god tid før barnehageforliket. Jeg gikk i en såkalt familiebarnehage, og da mine foreldre fikk en sårt tiltrengt plass der, spurte mine foreldre barnehagetanten, som det het på den tiden, om hva det ville koste å gå i en familiebarnehage. Svaret var: Hva får dere i barnetrygd? Jeg kan røpe at hele barnetrygden, uavkortet, gikk til å finansiere denne familiebarnehageplassen for meg. Så skjedde det noe. Det skjedde noe veldig, veldig lurt i denne salen, og det var at et bredt stortingsflertall gikk inn for at man skulle likebehandle private og offentlige barnehager i Norge – det såkalte – opprinnelige – barnehageforliket. Det barnehageforliket var det et bredt flertall bak, og det sørget for at barn over hele landet fikk muligheten til å få nettopp en barnehageplass. Det førte også til at det ble stadig flere private barnehager. Til slutt ble det faktisk nesten like mange – og i noen tilfeller flere – private barnehageplasser som offentlige barnehageplasser. De private barnehagene har jevnt over de mest fornøyde barna. De har jevnt over de mest fornøyde ansatte. De har jevnt over de mest fornøyde foreldrene. I mange tilfeller kan man påstå at dette er blant de beste barnehagene vi har i dette landet. Man skulle kanskje tro at det var fryd og gammen, at barnehagesektoren klarte seg noenlunde greit. Men så vant Arbeiderpartiet stortingsvalget i 2021. I statsbudsjettet 2021 kom det et ganske drastisk kutt til de private barnehagene. Man underfinansierte pensjonstilskuddene til de private barnehagene med 600 mill. kr årlig. I kjølvannet av det har flere hundre barnehager over hele landet gått konkurs. Veldig, veldig mange av disse barnehagene er private. I fjor ble det vedtatt en ny barnehagelov. Den var ikke Fremskrittspartiet med på, for vi fryktet nettopp disse konsekvensene som nå har kommet, men i den barnehageloven ble det igjen understreket at man skulle likebehandle private og offentlige barnehager. Så kom sommeren, så kom valget, så kom høsten, og så kom trontaledebatten – og igjen fattet Stortinget et slikt vedtak, at private og offentlige barnehager skal behandles likt. Så kom statsbudsjettet, og til tross for to klinkende klare vedtak i Stortinget bestemmer Kunnskapsdepartementet seg for å legge frem et statsbudsjett som ikke tar inn over seg den likebehandlingen Stortinget nettopp har krevd skal skje. Jeg må innrømme at jeg i den budsjettdebatten ble ganske perpleks da jeg hørte statsrådens vurdering av situasjonen, for statsråden sa at det flertallet som budsjettenigheten var, måtte anses som å være et nytt stortingsflertall. Så det forliket statsrådens parti selv hadde vært med på for bare et halvt år siden, var på en måte nullet ut, bare fordi man la frem et budsjett som ikke ivaretok det forliket. Det er skremmende. Det er en holdning til forlik i dette stortinget som jeg ikke mener er Arbeiderpartiet verdig, for å si det rett ut. Det ødelegger bl.a. for de private barnehagene, helt konkret. Jeg er redd for at konkursraset vil fortsette, og jeg er redd for at kommuner over hele landet vil være underdimensjonert når det gjelder barnehageplasser. Men det ødelegger også for én ting til: Det per nå største partiet i dette parlamentet har en litt brukket vinge når det gjelder tilliten som forlikspartner. Jeg må på vegne av Fremskrittspartiet si at jeg er ikke villig til å inngå noe forlik med Arbeiderpartiet hvis dette er innstillingen til det å fatte vedtak i Stortinget. Jeg skulle ønske statsråden kunne kommet med noen tydelige svar på hvorfor statsråden har valgt å formulere seg slik hun gjorde i budsjettdebatten. Jeg ønsker også et svar fra statsråden på om hun kommer til å følge opp det som virker som å være et flertall for det løse forslaget som ble presentert tidligere i dag på talerstolen, nemlig om – for tredje gang på ett år – å instruere regjeringen om å likebehandle private og offentlige barnehager. Det begynner å haste nå. Barnehagene går konkurs. Foreldrene får ikke plassert barna sine i de private barnehagene fordi de private barnehagene snart ikke lenger eksisterer, og i mellomtiden bruker statsråden sin taletid her på Stortinget til å snakke om absolutt alt annet enn det hun er kalt inn til Stortinget for å snakke om.