OverStortinget

Det viktigste i denne debatten må jo være å prøve å få til breie forlik som gjør at man faktisk kan klare å løse disse utfordringene i framtiden. Vi i Senterpartiet mener at spredt bosetting ute i kommunene, i kommuner som er med på å legge premissene for hvor mange flyktninger de skal ta imot, med et introduksjonsprogram som gir det rommet kommunene trenger, og ikke minst at vi etter introduksjonsprogrammet er ferdig, klarer å følge opp dette når det gjelder både arbeidslinje, studier og en normalisering av situasjonen som flyktning, er det vi egentlig snakker om, å prøve å normalisere en situasjon som er svært unormal når man kommer inn i landet. Det vil vi ikke lykkes med når få kommuner tar imot for mange, som vi da ikke har kontroll på, slik som ved sekundærbosetting. Da må man selvfølgelig løse de problemene der og da, men samtidig, mener jeg det er svært viktig at vi prøver å gjøre mest mulig for at denne bosettingen også i framtiden forblir spredt etter introduksjonsprogrammet. Jeg er helt overbevist om at det er et kjernespørsmål i det arbeidet vi skal gjøre. Da nytter det ikke å være naiv. Da må man se på hvilke realiteter det er på de stedene det er problemer, og tørre å prate om det. Vi må også tørre å prate om det som er en suksess, der man klarer å få til dette på en god måte. Den balansen er egentlig det saken dreier seg om, og i den balansen er det svært viktig at vi finner disse brede forlikene. Som representanten Tage Pettersen nevnte, og som jeg også nevnte i replikkordskiftet, og jeg nevner det igjen, er dette konkrete tiltak som man må være åpen for, og ikke være redd for og derfor si nei, fordi det kanskje ikke er pakket inn i akkurat ens egen partitilhørighet. Barns beste er et fornuftig hensyn. Å ta hensyn til barns beste gjør vi over alt i alle andre sammenhenger, og det burde vi også gjort i denne sammenhengen når det gjelder integrering.