OverStortinget

Jeg blir litt overrasket over at Fremskrittspartiet mener at det er Holmenkollåsen som liksom er problemet i denne saken. Det er vel ett av stedene hvor det hadde vært bra om det ble bosatt flere flyktninger, men som er for dyrt for de aller fleste å bo på. Ellers vil jeg overordnet si at jeg også synes det er interessant at partier som ellers er for stor grad av individuell frihet, viser at det er noen mennesker som ikke blir regnet inn i den gruppen som man tenker at har individuell frihet. Å bosette flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene, og ansvaret deles mellom stat og kommune. Sånn bør det også være. Kommunepolitikerne kjenner lokalsamfunnet best. De vet hva kommunene har kapasitet til, og hvilke muligheter de har. Utfordringer med bosetting og integrering løses ikke gjennom å overstyre kommunenes selvstyre, eller med forslag om å nekte kommuner som ønsker å bosette flyktninger, å gjøre det. I Rødt mener vi at det er viktig at det legges godt til rette for at flyktninger kan bosettes i hele landet, sånn at vi sikrer geografisk spredning og spredt bosetting. Det er en av styrkene ved norsk integreringspolitikk. Det er også verdt å minne om at flyktningene selv ikke har noen medbestemmelsesrett om hvilken kommune eller hvilken del av landet de blir bosatt i. Med det som perspektiv er det ikke så verst at to av tre flyktninger faktisk blir boende i den kommunen de er blitt bosatt i. Jeg vet selv fra små kommuner i Nord-Norge at nettopp i små kommuner kan flyktninger på en helt annen måte oppleve at man faktisk er nødvendig, både med hensyn til barn som går på skolen og med hensyn til behovet for arbeidskraft, innenfor både det kommunale og det private. Jeg vil også minne om at Norge de siste årene har tatt imot mange ukrainske flyktninger, og at norske kommuner har gjort en stor innsats for å ta imot, bosette og integrere dem som kommer hit. Samtidig har jeg stor forståelse for at det ikke har vært lett, og at det med kombinasjonen av høye priser på alt og trang kommuneøkonomi oppleves utfordrende for en del kommuner. Jeg mener derfor at regjeringen og budsjettpartnerne her på Stortinget har et ansvar for å sikre at kommunenes økonomi styrkes, sånn at man kan opprettholde tjenestetilbudet i en tid da høye ankomsttall og at alt blir dyrere, legger et ytterligere press på kommunenes økonomiske situasjon. Det gjorde vi også noe med da budsjettavtalen ble vedtatt og kommunenes frie inntekter ble styrket med 3 mrd. kr. Tiden vi lever i, viser stadig vekk hvor viktig det er at staten gir kommunene en håndsrekning for å sikre at alle kommuner kan tilby de tjenestene de skal, også i tiden framover. Jeg mener det er viktigere at vi heller ser på konkrete tiltak for å støtte de kommunene som opplever store utfordringer med bosetting og tilflytting, og tiltak for å styrke selve integreringsarbeidet, snarere enn å diskutere forslag for å overkjøre kommunenes selvstyrerett.