OverStortinget

Jeg er glad for at det er stor enighet om de foreslåtte endringene i sikkerhetsloven, for sikkerhetsloven er en lov som skal forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Med andre ord er det en veldig viktig lov i den sikkerhetssituasjonen vi lever i. Samtidig er dette også en lov hvor det er behov for at det gjøres mer for å få et klareringsinstitutt som er framtidsrettet, sikkert og effektivt, for det tar fortsatt for lang tid å få klarering i for mange saker. Det betyr at vi har virksomheter som må vente, mens de venter på å få nødvendig kompetanse. Folk lever altfor lenge i usikkerhet for om de kan starte i jobben, eller om de må slutte i jobben de allerede har. Lovendringene i dag løser ikke det problemet, og jeg forventer og vet at det er en høy prioritet for regjeringen å få oppdatert både loven og klareringsinstituttet i tiden fremover. Det er bra, for det haster. Til de to forslagene som er fremmet, vil jeg komme med en stemmeforklaring fra Arbeiderpartiet: Begge forslagene som er fremmet, gjelder tilgang til sikkerhetsgradert informasjon på nivå BEGRENSET. På dette nivået er det ikke klareringsmyndigheten, men en autorisasjonsansvarlig som fatter beslutning om det skal gis autorisasjon. I selve prosessen for vurderingen av om man er autorisert for BEGRENSET, innhentes det informasjon om vedkommende som søker selv og dennes mulighet for sikker håndtering av informasjon. Systemet legger derimot ikke opp til at det innhentes informasjon om andre. Bakgrunnen for dette er at autorisasjon for BEGRENSET anses å innebære en lavere risiko enn tilgang til høyere gradert informasjon. Forslaget til Senterpartiet om å utrede behovet for å innhente opplysninger om ektefelle, samboer eller partner også for klarering på dette nivået vil kreve en omfattende systemomlegging og beslaglegge store saksbehandlingsressurser, som vi mener ikke vil være riktig prioritering av ressurser på dette sikkerhetsnivået. Til det andre forslaget fra Senterpartiet, om å vurdere en klageadgang: Arbeiderpartiet er ikke avvisende til intensjonen i forslaget, men vi viser til at dette ikke har vært en del av høringen, og ser ikke behovet for å vedta dette akkurat nå. Det er behov for flere endringer i det norske sikkerhetsregelverket framover, og klareringsmyndighetenes kapasitet er under press. Vi mener dermed klageadgang ved autorisasjon må ses i en større sammenheng før vi eventuelt går inn for å prioritere dette.