OverStortinget

En ting jeg tror både folk flest, politikere, men også de som er særlig berørt av denne saken, blir veldig provosert av, er dersom forvaltningen gjør slik de alltid har gjort, selv om politikere gjør vedtak. Da har det ingen betydning hva politikerne vedtar. I denne konkrete saken er det et samlet storting som er veldig tydelig på at den praksisen som har vært hittil i forvaltningen, har vært for restriktiv. Man har i altfor liten grad vektlagt pasientenes individuelle situasjon. Man har ikke vurdert risikoen for et konkret legemiddel, i lys og kontekst av den enkelte pasients aktuelle situasjon: kort gjenværende levetid og ingen tilgjengelige behandlingsalternativer. Da blir spørsmålet: Hva slags risiko er det rimelig å akseptere? Stortinget ser at vi nå kan akseptere en større risiko for akkurat denne pasientgruppen, og da er det naturlige spørsmålet: Vil statsråden sørge for at risiko framover vurderes i lys av pasientens individuelle situasjon, også når det gjelder legemidler som er i tidlig fase?