OverStortinget

09:18] (ordfører for saken): Jeg vil først starte med å takke komiteen for eksemplarisk og godt samarbeid. Vi har hatt gode runder, og jeg antar at de ulike partiene tar utgangspunkt i sine innlegg og begrunner sine syn; derfor bruker jeg resten av tiden på å redegjøre for SVs synspunkter i saken. Bolig er ikke bare tak over hodet, det er også et selvstendig fundament for å kunne leve et trygt og verdig liv. Derfor er det dypt alvorlig når vi også ser en kraftig økning i både bostedsløshet og bruken av midlertidige botilbud. Tallene fra 2024 viser over 7 000 husstander i midlertidighet og nær 4 700 bostedsløse. Når så mange unger vokser opp uten en stabil bosituasjon, er det ikke bare statistikk, det er et politisk ansvar som vi ikke kan skyve fra oss. Høringsinstansene i saken har vært klare: Dagens virkemidler er ikke nok. Kommuner, ideelle organisasjoner og fagmiljøer peker på det samme: Innsatsen er fragmentert, oppfølging varierer, og mennesker med de aller største behovene detter mellom systemene. Uten tydelige mål, sterkere virkemidler og bedre koordinering vil utviklingen fortsette i feil retning. For SV er det tre utfordringer som står helt sentralt. For det første: Vi trenger en konkret og målbar innsats mot bostedsløshet. Det må settes tydelige mål, særlig for å få barnefamilier ut av midlertidighet. Å bo månedsvis eller år i midlertidighet er ikke et velferdstilbud. Det er et nederlag for et rikt land. For det andre: Leiemarkedet leverer ikke botrygghet for dem som har minst å gå på. Mange leietakere opplever økende priser, uforutsigbarhet og lite reell beskyttelse. Særlig i pressområder gjør dagens system det nærmest umulig for folk med vanlig jobb å etablere seg, og det trengs en sterkere regulering og flere ikke-kommersielle alternativer for å sikre langsiktighet og lavere kostnader, også når det gjelder den sosiale boligbyggingen. For det tredje, og kanskje aller viktigst: Kommuner må settes i stand til å kunne gjøre jobben. Det handler både om økonomi, kompetanse og kapasitet. Uten en styrket kommunal boligforvaltning, bedre utnyttelse av eksisterende boliger og tydeligere oppfølging av boligsosialloven vil vi aldri lykkes med å hjelpe dem som står nederst i køen. De utfordringene vi ser nå, er ikke naturkrefter, det er et resultat av politiske valg og et boligmarked som trekker i feil retning for enda flere. Derfor må vi ha en mer forpliktende nasjonal innsats. Det handler om å prioritere fellesskapets behov framfor markedslogikk og om å sikre at folk får det mest grunnleggende av alt: er trygt sted å bo. Jeg tar opp forslaget SV er med på.