OverStortinget

Vi snakker her om de aller vanskeligst stilte i samfunnet vårt. Vi er enige i salen om at vi har store utfordringer når det gjelder å bygge boliger. Vi vet at det er et marked som sørger for at vi har kommet i denne situasjonen. Vi vet også at det er en del føringer som kan gjøres fra Stortinget, som vi ikke har fått på plass. Man er i ferd med å gjøre endringer som peker ut retninger med tanke på både bruk av husbank og dette med å bevilge penger, men fortsatt er dette noe som står i stampe. Statsråden poengterte at man hadde lagt fram en boligmelding. Det tror jeg er veldig klokt. Jeg tror det er veldig klokt å lage en boligmelding når man skal beskrive et såpass stort spekter som man har innenfor akkurat dette boligmarkedet. I en boligmelding peker man på en del utfordringer man skal jobbe med. Jeg er ikke i tvil om at denne regjeringen jobber med å løse de utfordringene, men jeg har nok en litt annen oppfatning av at man ikke trenger å velge om man lager en boligmelding eller om man lager en strategi. I min verden er faktisk strategi et verktøy man kan bruke politisk for å ivareta det som er viktigst når ressursene er knappe, og når utfordringene er store. Derfor stemmer vi i Senterpartiet for dette ene forslaget. Vi mener at når situasjonen er vanskelig, må vi prioritere de vanskeligstilte først. Det er det som skal gjøres i dette strategiarbeidet, slik vi oppfatter det. Dette er etter min oppfatning ikke partipolitikk. Når vi klarer å samle oss såpass bredt i en blomstrende bukett – for det er egentlig det som står bak dette forslaget – er det et signal til regjeringen om at vi ønsker at dette skal prioriteres. Om man så da ikke stemmer for det, er det i hvert fall for meg svært viktig at man tar disse signalene – i en debatt som går på overtid, som folk trodde skulle ta rimelig kort tid, fordi man mener det er viktig.