OverStortinget

EUs avløpsdirektiv vil føre til enorme kostnader for norske husholdninger dersom det ukritisk blir innført. Avløpsdirektivet er tilpasset land i Europa som har en helt annen befolkningstetthet, geografi og topografi enn Norge. Dette vil føre til en kostnadsbombe for hele landet, og spesielt for små tettsteder langs kysten, med store økninger i kommunale gebyrer. For mange innbyggere er avgiftene til vann og avløp økt drastisk, i en tid der mange sliter økonomisk. Det er direkte uansvarlig og uholdbart å implementere et omfattende direktiv med flere titalls milliarder i kostnader uten å ha fakta, konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyse på plass. Til tross for gjentatte spørsmål fra Stortinget har ikke regjeringen klart å frambringe hvilke kommuner som vil bli rammet av det reviderte direktivet. Regjeringen har heller ikke klart å få tilpasninger til norske forhold. Allikevel mener regjeringen at direktivet er bra og må implementeres. Arbeiderparti-regjeringen mener at siden vi likevel står overfor store investeringer i vann og avløp, er det helt greit å innføre dette nå. Det viser en uansvarlighet og en helt fraværende vilje hos regjeringen til å sikre norske interesser. At fristene for å innføre direktivet er noe flyttet på, hjelper ikke på den store utfordringen med at kravene i direktivet ikke er tilpasset norske forhold. Det er kjernen i det vi diskuterer i dag. Regjeringen må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen og sørge for at vi får de unntakene vi krever. Hvis vi ikke får disse unntakene, er det ikke aktuelt for oss i Senterpartiet å innføre direktivet. Senterpartiet mener det er svært viktig at Norge aktivt definerer og forsvarer norske interesser i møte med det store antallet EU-rettsakter, hvor reguleringsiveren ser ut til å være nærmest grenseløs. Økningen i EU-regelverk sammenfaller med meget lav økonomisk vekst, avindustrialisering og tap av konkurransekraft i EU-landene. Senterpartiet vil unngå at Norge utvikles i samme retning. Det er derfor viktig å jobbe for at rettsakter tilpasses særnorske behov og interesser før det blir aktuelt å godkjenne rettsaktene som en del av EØS-avtalen. Til komiteens tilråding III, som handler om den store forskjellen på det forrige direktivet og det reviderte: Norge er kjennetegnet av at en stor del av befolkningen bor spredt, med utslipp til et kystvann med rikelig med oksygen, og hvor Atlanterhavet er nærmeste nabo. Dette er grunnen til at det i det forrige direktivet lå en tilpasning til det som tidligere er omtalt som mindre følsomme områder. Den er nå fjernet. I praksis snakker vi om hele kysten, fra Lindenes til Kirkenes, som risikerer å få innført rensekrav det strengt tatt ikke er behov for.