OverStortinget

Jeg er glad for at representantene engasjerer seg på dette viktige området. I likhet med forslagsstillerne er jeg bekymret over økningen vi nå ser i antall bostedsløse personer, og at bruken av midlertidig botilbud øker. Jeg er særlig bekymret for utviklingen blant barnefamilier. Jeg kan forsikre Stortinget om at vi arbeider løpende med hvordan vi kan forbedre vår innsats for å redusere antall bostedsløse. Mange kommuner melder om at flere innbyggere trenger hjelp til å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, og at det er vanskelig å finne boliger i et presset leiemarkedet. Økt rentenivå, bosetting av rekordmange flyktninger og lav boligbygging har bidratt til å øke disse utfordringene. Skal vi lykkes med å gi de mest vanskeligstilte et trygt og godt botilbud, må vi ha en helhetlig boligpolitikk. Regjeringen har et ambisiøst mål – igangsette bygging av 130 000 boliger innen 2030. I tillegg øker vi botryggheten og tilbudet i leiemarkedet. Vi fornyer husleieloven og bygger flere studentboliger. Bostøtten er styrket og startlån bidrar til at mange får bistand til å kjøpe egen bolig. Kommunenes boligsosiale ansvar er tydeliggjort i boligsosialloven fra 2023. Gatejuristen undersøkte i fjor hvordan loven følges opp i kommunene. De fant at kommunene i for liten grad kjente til og følger opp loven. Vi ba derfor Husbanken undersøke hva kommunene trenger av veiledning og bistand i sitt arbeid. Med bakgrunn i disse innspillene, vurderer vi nå hvordan vi kan bistå kommunene om loven. Vi må unngå at folk blir bostedsløse etter løslatelse fra fengsel, utskrivelse fra institusjon, etter tiltak i barnevernet eller etter opphold i krisesenter. Vi må ha et godt system for å hjelpe vanskeligstilte i sårbare overganger. Husbanken utreder nå hvordan Kobo, fagsystemet for boligsosialt arbeid, kan videreutvikles for å styrke samarbeidsstrukturene i sårbare overganger og forebygge bostedsløshet. Jeg ønsker at Kobo skal bli et slags finn.no for kommunene, der de kan sette seg ned med innbyggere som trenger kommunal bolig, og finne den som passer best for hver enkelt. Jeg deler representantenes ønske om strategisk og god innsats mot bostedsløshet. Det er verdt å peke på at Norge ikke har like store økonomiske forskjeller som mange andre land i Europa. Mye av dette kan trolig forklares av velferdsordninger og omfattende omfordelingspolitikk som demper forskjeller. Eierlinjen har også bidratt til gode boforhold for det brede lag av befolkningen, samtidig som vi vektlegger viktigheten av et trygt og velfungerende leiemarked. Jeg mener at vi allerede har tydelige nasjonale føringer for den boligsosiale politikken. Min viktigste prioritet er å følge opp mål og tiltak vi har, og vurdere behov for nye tiltak som gir raskest mulig resultater for dem det gjelder.