OverStortinget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke fram at det er kritikkverdig at Norge har så mye som tredoblet bistanden til klimatilpasninger – fra 1,06 mrd. kr i 2020 til 3,18 mrd. kr i 2026. Bistanden har økt kraftig, og samtidig trekker Riksrevisjonen fram at UD mangler en helhetlig oversikt over hvilke resultater den fører til. Dette mener Fremskrittspartiet er kritikkverdig. Riksrevisjonen viser i undersøkelsen til at over 340 mill. kr var rapportert feil. 10 av de 20 bistandsavtalene som Riksrevisjonen kontrollerte, var feilkategorisert som klimatilpasning. Stortinget ønsker rapportering om både gode og dårlige resultater av bistanden, men Riksrevisjonen påpeker at det er lite systematisk rapportering til Stortinget, og de påpeker også at det heller ikke er de samme avtalene som det blir rapportert om fra år til år. Riksrevisjonen konkluderer med at rapporteringen til Stortinget ikke gir et helhetlig bilde av hvilke resultater som oppnås. Riksrevisjonen presiserer at rapporteringen til Stortinget kun inneholder gode resultater. Rapporteringen er ikke balansert. Dette er kritikkverdig. Disse medlemmer vil også trekke fram at Riksrevisjonen skriver at rapporteringen heller ikke sier noe om måloppnåelse i forhold til det som var planlagt, eller om forholdet mellom hva som er oppnådd, og hvor mye norske midler som gikk til tiltaket. Riksrevisjonen påpeker også at feilkategoriseringen innebærer en overrapportering av Norges bistand til klimatilpasning under Parisavtalen. Fremskrittspartiet synes det er svært kritikkverdig at manglende informasjon gjør det vanskelig for Stortinget å vurdere om bistanden gir resultater. For eksempel er resultater innen Malawi og Mosambik vanskelig å dokumentere, ifølge Riksrevisjonen. Svak kunnskap om resultater er en vedvarende utfordring, ifølge UD, og bistandsavtaler handler også mindre om klimatilpasning enn forventet. Fremskrittspartiet vil også trekke fram at dette ikke er første gang at Riksrevisjonen slår alarm om norsk bistand. Tidligere rapporter har også påpekt store svakheter i kontroll over midlene, men regjeringen har tydeligvis ennå ikke lært. Disse medlemmer mener det er nødvendig å kutte i budsjettene, og vi kan ikke akseptere at midler brukes på en slik måte, uten god kontroll, uten nøytral rapportering til Stortinget og med et manglende fokus på mål- og resultatorientering. Disse medlemmer mener at det norske folk, relevante utviklingsland og sårbare befolkningsgrupper har krav på at regjeringen tar ansvar for en fornuftig bruk av bistandsmidler og gir en balansert rapportering til Stortinget – om både gode og dårlige resultater. Og vi må ha fokus på mål og resultater i arbeidet for å oppnå matsikkerhet, bekjempe sult og redusere sårbarhet, og for at vi skal klare å forebygge humanitære kriser. Fremskrittspartiet mener avslutningsvis at også denne undersøkelsen viser en grunnleggende mangel på kontroll. Disse medlemmer mener at rapporten dessverre viser en fortsatt sterkt kritikkverdig forvaltning av offentlige norske midler.