Aina Stenersen (FrP) [14:42:56] (ordfører for saken): Komiteen viser til at forslagsstillerne fra Rødt tar opp et interessant og viktig tema. Norge, og verden, har endret seg mye. Det er store endringer i det geopolitiske sikkerhetsbildet, politisk, i forvaltningen og i medielandskapet, og det er sosiale medier, KI og store globale teknologiselskaper med makt, for å nevne noen endringer siden den siste makt- og demokratiutredningen, som ble ferdigstilt i 2003. Komiteen viser til at det tidligere har vært utført to offentlige maktutredninger i Norge. Den første utredningen ble kalt «Maktutredningen» og pågikk fra 1973 til 1982. Den ble gjennomført av en forskergruppe oppnevnt av Bratteli-regjeringen, og ble ledet av Gudmund Hernes. Den andre maktutredningen, «Makt- og demokratiutredningen», pågikk fra 1998 til 2003. Det var Bondeviks første regjering som satte ned en forskergruppe, som ble ledet av Øyvind Østerud. Denne utredningen hadde et budsjett på 49,6 mill. kr over fem år, og ifølge statsrådens svarbrev til komiteen vil en tilsvarende satsing justert for dagens pris- og lønnsnivå utgjøre om lag 85 mill. kr. I Danmark vedtok Folketinget i 2022 enstemmig å igangsette en ny maktutredning, «Magtudredningen 2.0». Den hadde tre overordnende temaer: medienes utvikling, folkestyrets institusjoner og demokratisk deltakelse. Komiteen vil vise til at Stortingets utredningsseksjon viser at de foreløpige resultatene av maktutredningen i Danmark peker på et gjennomgående trekk. Jeg vil trekke fram at spenningen mellom effektiv styring, altså handlekraft, demokratisk kvalitet og faglig og godt utredet beslutningsgrunnlag, særlig i parlamentarisk arbeid og i forvaltningen, framstår som et sentralt tema. Komiteen har mottatt et svarbrev fra digitaliserings- og forvaltningsministeren. Statsråden trekker bl.a. fram at det er et viktig og aktuelt spørsmål, samtidig som det er «viktig å ta i betraktning at det allerede foreligger omfattende forskning og utredningsarbeid på flere av temaene representantforslaget løfter frem». Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF viser til at en eventuell beslutning om en ny makt- og demokratiutredning også handler om ressursbruk og kapasitet i en tid hvor mange sektorer står overfor store oppgaver og stramme budsjetter, og at dette tilsier at andre oppgaver bør prioriteres nå, selv om temaene er viktige. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og KrF, støtter ikke representantforslaget. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, Rødt og MDG, med støtte fra Senterpartiet, støtter forslaget fra Rødt.

Aina Stenersen (FrP) [13:46:58] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Dokument 3:10 for 2025–2026, Riksrevisjonens undersøkelse av helsetjenestenes samhandling om eldre. Komiteen vil trekke fram at Stortinget i mange år har understreket behovet for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette skal bidra til at alle pasienter får et godt og likeverdig tilbud, og at ressursene blir utnyttet effektivt. Stortinget har lagt til grunn at helsehjelp skal utføres på det laveste effektive omsorgsnivået, i tråd med det såkalte LEON-prinsippet, jf. Innst. 424 L for 2010–2011. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen viser til at samhandlingsreformen ble innført i 2012, og at Riksrevisjonen peker på at det er godt kjent og godt dokumentert at det har vært vedvarende svakheter i samhandlingen om pasienter som trenger tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, etter at reformen ble innført. Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen trekker fram at for å sikre en bærekraftig helsetjeneste blir det helt avgjørende at kommunene og sykehusene samarbeider godt om pasientforløpet til disse pasientene. SSB viser til at tallet på eldre over 80 år vil doble seg fra 2024 til 2045, og at i 2033 vil tallet på eldre over 80 år ha økt med 50 pst. sammenlignet med 2024. Komiteen viser til flere av Riksrevisjonens konklusjoner: Spesialisthelsetjenesten behandler i dag i mange tilfeller pasienter som heller burde fått hjelp i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Sykehusene vil framover bli overbelastet dersom ikke helsetjenestene i større grad enn i dag utføres på lavest mulige omsorgsnivå. Eldre i sykehusenes vertskommuner bruker spesialisthelsetjenester mer enn eldre i andre kommuner. Svak samhandling gjør at mange pasienter ikke får sammenhengende tjenester. Det er også slik at styringen til departementet ikke sikrer god samhandling eller tilstrekkelig informasjon om virkemidlene for samhandling har fungert. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner. Komiteen viser videre til Riksrevisjonens overordnede vurdering, som er «kritikkverdig». Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk. Komiteen vil videre vise til Riksrevisjonens anbefalinger, som bl.a. anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at statlige virkemidler blir innrettet på en slik måte at de fremmer pasientforløp på laveste effektive omsorgsnivå. Dette innebærer at kommunene må ha en riktig bruk av kommunalt akutt døgntilbud og legevakt, en god oppfølging av fastlegenes tilvisingspraksis, og at samhandlingen om utskrivningsklare pasienter må bli bedre. Det innebærer også at departementet vurderer insentivene for at kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter. De regionale helseforetakene må også ivareta sitt ansvar for å legge til rette for nødvendig samarbeid med kommunene om å tilby tjenester. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil avslutningsvis vise til at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen tar Riksrevisjonens funn og anbefalinger på alvor. Komiteen registrerer at statsråden på egnet måte vil følge opp anbefalingene i det videre arbeidet til departementet, og at han i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vil be om at de følger opp anbefalingene fra Riksrevisjonen. Komiteen viser også til at statsråden bemerker at undersøkelsen stadfester utfordringer som regjeringen allerede har identifisert. Avslutningsvis vil komiteen trekke fram at dette er et meget viktig arbeid, og at vi trenger å sikre en bærekraftig helsetjeneste i framtiden og nå.

Jeg ønsker å takke for en god debatt om et veldig viktig tema som engasjerer veldig mange av oss på tvers av ulike partier. Det er veldig flott og viktig, og hyggelig å se. Jeg har bare helt avslutningsvis lyst til å trekke fram et poeng som jeg synes er veldig viktig, og det er at det i rapporten til Riksrevisjonen påpekes at det faktisk er 68 kommuner hvor det er forhøyet risiko for at barn og unge ikke får hjelp av verken kommune eller spesialisthelsetjeneste. Jeg tenker at det er viktig for statsråden også å fokusere på de kommunene, hvor behovet er utrolig prekært.

Jeg vil fortsette å bore litt i tematikken, for her står det at de har samtaler, og samtaler kan jo være om angst, depresjon eller lettere utfordringer – ikke lidelser som man ble henvist til spesialisthelsetjenesten for å behandle. Men når helsesykepleierne sier at de føler de ikke har kompetanse til relativt enkle samtaler om psykisk helse med barn og unge, hvilke tiltak vil statsråden iverksette? For det er jo ganske skummelt for et lite barn å møte en voksen som ikke har kompetanse til å ta en samtale om angst og depresjon med deg på skolen før du blir henvist videre?

Ifølge undersøkelsen oppgir nesten 90 pst. av kommunene at helsesykepleierne behandler barn og unge med psykiske plager og lidelser, altså en svært stor andel. Videre står det i undersøkelsen at 60 pst. av helsesykepleierne uttaler at de må ha individuelle samtaler med elevene om psykisk helse, som de selv mener de ikke har kompetanse til. Helsesykepleierne er jo de første elevene, barn og unge, møter, og ofte også den første veien inn til BUP. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette? For her er det helt klart en forskjell mellom helsesykepleiernes oppgaver og virkelighet og departementets forståelse akkurat nå.

Tusen takk for en veldig god debatt her i salen, og takk også for gode innlegg fra ministrene. Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten fra Høyre som meldte at Ap og Høyre tilsluttet seg merknaden. Det er jeg veldig glad for, så jeg takker for det. Vi har jo hatt disse merknadene i ca. fire runder, så det er veldig fint at vi her i salen får tilslutning til denne.

55:59] (ordfører for saken): Alexander L. Kielland-ulykken regnes som den største industriulykken som har skjedd i Norge. Av de 212 personene som var om bord, omkom 123. Plattformen kantret i løpet av 20 minutter. Over 40 år etter setter ulykken fortsatt dype og vonde spor etter seg. Komiteen viser til at Riksrevisjonens bakgrunn for Dokument 3:7 for 2025–2026 var at et enstemmig storting i juni 2019 ga Riksrevisjonen i oppdrag å undersøke hvordan myndighetene hadde ivaretatt sitt ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken. Oppdraget omfattet bl.a. å undersøke myndighetenes ansvar for granskingen av årsakene til ulykken, kartleggingen av ansvarsforholdene og oppfølgingen av de etterlatte og overlevende. Riksrevisjonen rapporterte denne undersøkelsen i Dokument 3:6 for 2020–2021. Stortinget vedtok 5. juni 2025 at Riksrevisjonen skulle se på saken på nytt på bakgrunn av at det var offentliggjort to nye rapporter. Den ene rapporten er en studie om overlevende og pårørende etter ulykken, fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, i 2024. Den andre var en empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken, fra Universitetet i Stavanger i 2025. Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner: Det er ikke ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje. Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken. Nye fakta viser at de berørte av Alexander L. Kielland-ulykken har mye helseplager og redusert livskvalitet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon om at det ikke var ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens øvrige konklusjoner. Komiteen trekker videre fram NKTVS sine resultater og konklusjon: «De berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever. Dette understreker de ekstreme belastningene de ble utsatt for. Samtidig vitner det om svikten de berørte opplevde, ved at de ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde. Det er umulig å presist anslå hva effekten av bedre oppfølging ville vært, men vi mener at det er faglig grunnlag for å si at det kunne ha vært betydningsfullt.» Komiteen registrerer videre at NKVTS i sin undersøkelse bl.a. konkluderte med at det er kritikkverdig at de pårørende av de omkomne, inkludert barn som brått mistet faren sin, ikke fikk noen oppfølging. Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at bildet som tegnes i denne rapporten, kanskje er enda dystrere enn det Riksrevisjonen baserte seg på i 2021. Undersøkelsen til NKVTS viser at problemene fortsatt består, og at det ikke bare er den psykiske og fysiske helsen, men også ulike aspekter ved de berørtes livskvalitet som er redusert. Mange savnet også hjelp til moren sin etter ulykken, og flere mødre oppga at de ikke klarte å ta vare på barna sine i tiden etter. Som saksordfører vil jeg også trekke fram boken «Uten pappa» av Åse Kringlebotn, som er en viktig og sterk dokumentarbok fra 2025. I boken er 35 sterke og personlige beretninger fra barn som mistet sin far i Alexander L. Kielland-ulykken, samlet. Komiteen vil også videre vise til at NKVTS skriver at erfaringene fra Kielland-ulykken har vært viktig for utviklingen av psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer i Norge. Det hviler et ansvar på politikere, myndigheter, fagfolk og kommuner for at de som rammes av slike hendelser i dag, ikke skal oppleve å bli sviktet av storsamfunnet på samme måte. Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke kommer med noen anbefalinger denne gangen. Riksrevisjonen mener at det ikke er hensiktsmessig etter så mange år. Alexander L. Kielland-ulykken førte til svært mange forbedringer i både regelverk, tilsyn og rapportering. Sikkerhetssystemet som ble etablert på norsk sokkel etter ulykken, reduserte risikoen for store, alvorlige ulykker betydelig. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen registrerer også at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen vil takke Riksrevisjonen for det grundige arbeidet som er lagt ned. Statsråden skriver videre til Riksrevisjonen at rapporten gir et godt bidrag til forståelsen av ansvarsforholdene knyttet til ulykken og oppfølgingen i etterkant. Komiteen registrerer også at statsråden svarer at det at så mange av de berørte, både overlevende og etterlatte, har helseplager og redusert livskvalitet, er svært beklagelig. Komiteen vil også takke Riksrevisjonen for et grundig arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken og NKVTS for sitt bidrag, som en kunnskapsrik aktør som utvikler og bidrar til viktig kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Vi vil takke Universitetet i Stavanger for sin rapport og takke Kielland-nettverket for sitt mangeårige arbeid for overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken 27. mars 1980. Til slutt vil komiteens flertall – Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG og KrF – vise til at alle er enige om myndighetenes medansvar for Kielland-katastrofen og svikt i oppfølging av overlevende og etterlatte, som har fått vedvarende helseplager og redusert livskvalitet. Stortinget har derfor bedt om unnskyldning og vedtatt en kompensasjon, noe disse medlemmer støtter fullt ut. Disse nevnte medlemmene venter utålmodig på at regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak om kompensasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke fram at det er kritikkverdig at Norge har så mye som tredoblet bistanden til klimatilpasninger – fra 1,06 mrd. kr i 2020 til 3,18 mrd. kr i 2026. Bistanden har økt kraftig, og samtidig trekker Riksrevisjonen fram at UD mangler en helhetlig oversikt over hvilke resultater den fører til. Dette mener Fremskrittspartiet er kritikkverdig. Riksrevisjonen viser i undersøkelsen til at over 340 mill. kr var rapportert feil. 10 av de 20 bistandsavtalene som Riksrevisjonen kontrollerte, var feilkategorisert som klimatilpasning. Stortinget ønsker rapportering om både gode og dårlige resultater av bistanden, men Riksrevisjonen påpeker at det er lite systematisk rapportering til Stortinget, og de påpeker også at det heller ikke er de samme avtalene som det blir rapportert om fra år til år. Riksrevisjonen konkluderer med at rapporteringen til Stortinget ikke gir et helhetlig bilde av hvilke resultater som oppnås. Riksrevisjonen presiserer at rapporteringen til Stortinget kun inneholder gode resultater. Rapporteringen er ikke balansert. Dette er kritikkverdig. Disse medlemmer vil også trekke fram at Riksrevisjonen skriver at rapporteringen heller ikke sier noe om måloppnåelse i forhold til det som var planlagt, eller om forholdet mellom hva som er oppnådd, og hvor mye norske midler som gikk til tiltaket. Riksrevisjonen påpeker også at feilkategoriseringen innebærer en overrapportering av Norges bistand til klimatilpasning under Parisavtalen. Fremskrittspartiet synes det er svært kritikkverdig at manglende informasjon gjør det vanskelig for Stortinget å vurdere om bistanden gir resultater. For eksempel er resultater innen Malawi og Mosambik vanskelig å dokumentere, ifølge Riksrevisjonen. Svak kunnskap om resultater er en vedvarende utfordring, ifølge UD, og bistandsavtaler handler også mindre om klimatilpasning enn forventet. Fremskrittspartiet vil også trekke fram at dette ikke er første gang at Riksrevisjonen slår alarm om norsk bistand. Tidligere rapporter har også påpekt store svakheter i kontroll over midlene, men regjeringen har tydeligvis ennå ikke lært. Disse medlemmer mener det er nødvendig å kutte i budsjettene, og vi kan ikke akseptere at midler brukes på en slik måte, uten god kontroll, uten nøytral rapportering til Stortinget og med et manglende fokus på mål- og resultatorientering. Disse medlemmer mener at det norske folk, relevante utviklingsland og sårbare befolkningsgrupper har krav på at regjeringen tar ansvar for en fornuftig bruk av bistandsmidler og gir en balansert rapportering til Stortinget – om både gode og dårlige resultater. Og vi må ha fokus på mål og resultater i arbeidet for å oppnå matsikkerhet, bekjempe sult og redusere sårbarhet, og for at vi skal klare å forebygge humanitære kriser. Fremskrittspartiet mener avslutningsvis at også denne undersøkelsen viser en grunnleggende mangel på kontroll. Disse medlemmer mener at rapporten dessverre viser en fortsatt sterkt kritikkverdig forvaltning av offentlige norske midler.

I slutten av 2025 offentliggjorde det amerikanske justisdepartementet en mengde dokumenter og informasjon vedrørende overgrepsdømte og tiltalt for menneskehandel av mindreårige, Jeffrey Epstein. Epstein bygde et omfattende nettverk av mektige venner samtidig som han i årevis rekrutterte og misbrukte unge og mindreårige jenter. Han hadde bl.a. en privat øy og flere eiendommer for å utsette unge kvinner og jenter for overgrep. I det offentliggjorte materialet til Epstein har det framkommet opplysninger om personer med nåværende eller tidligere tilknytning til den norske regjeringen og den norske forvaltningen som gir grunnlag for nærmere undersøkelser av flere potensielt svært alvorlige forhold, og opplysninger om andre aktørers intensjoner og mål overfor norske institusjoner og myndigheter. Opplysninger som har framkommet, reiser svært alvorlige spørsmål om bl.a. misbruk av høytstående offentlige stillinger og verv, myndighetspersoners utveksling av informasjon, tjenester og kontakter i lukkede nettverk med antidemokratiske eller kriminelle elementer, myndighetspersoners eksponering for påvirkningsfare og mulig skadevirkning for norske interesser, kritikkverdig forvaltning av offentlige midler samt hvorvidt dette har blitt muliggjort gjennom manglende kontroll og ukultur i forvaltningen vår, særlig i utenrikstjenesten. Dette er svært alvorlig. Kommisjonen vi setter ned, er godt utstyrt med virkemidler, og den skal ha gode forutsetninger for å finne sannheten. Det kan se ut som et persongalleri har vært i sving mellom politikk, diplomati, bistandsorganisasjoner, internasjonale stiftelser og internasjonale nettverksbyggere. Derfor er det viktig at granskingen strekker seg tilbake til prosessen rundt Oslo-avtalen på 1990-tallet. Henrik Thune, tidligere toppdiplomat og tidligere statssekretær i UD og ved Statsministerens kontor, ble intervjuet i Dagens Næringsliv. Her trekker han fram at det mangler et system i Norge for at embetsverk og andre kan varsle uten at egen karriere får merke av det. Det synes jeg det er verdt å ta med seg. Det er også verdt å merke seg at vi i Fremskrittspartiet mener at svarene fra statsministeren til komiteen er utilstrekkelige. Etter omfattende avsløringer om kritikkverdige forhold i UD er det ikke nok å svare at Stortinget skal sette ned en granskingskommisjon, at Økokrim har satt i gang en etterforskning, og at det er igangsatt en personalsak i UD. Vi trenger enda flere tiltak. Det er viktig at alle stener snus i denne saken. Det skylder vi ofrene til Epstein, og det er viktig for å gjenreise tilliten til politikere, UD, byråkratiet og demokratiet som helhet.

40:06] (ordfører for saken): Komiteen har lagt fram sin innstilling knyttet til Riksrevisjonens undersøkelse, Dokument 3:3 for 2025–2026, av bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenesten nær pasienten. Målet med rapporten har vært å vurdere arbeidet til spesialisthelsetjenesten nær pasientene ved hjelp av teknologi. Det har også vært et mål å vurdere om styring og virkemidler er innrettet for at flytting av tjenester nær pasienten bidrar til bærekraftige helsetjenester og økt samarbeid med kommunene om dette. Komiteen har vist til at Riksrevisjonens undersøkelse i all hovedsak omtaler perioden 2020–2025, og den inkluderer de tjue helseforetakene som driver med pasientbehandling, og tre private ideelle sykehus som har driftsavtale med de regionale helseforetakene. Komiteen har presisert at Stortinget over flere år har forventet at en ved å bruke ny teknologi og ulike former for digital hjemmeoppfølging skal kunne opprettholde et tjenestetilbud av god kvalitet og bremse økningen i behovet for personell i primær- og spesialisthelsetjenesten. Komiteen har i sin innstilling sluttet seg til de fire konklusjonene fra Riksrevisjonen: Det er mulig å øke bruken av ulike typer digital hjemmeoppfølging i spesialisthelsetjenesten og samarbeide mer med kommunene om dette. Foretakene og Helse- og omsorgsdepartementet kan legge bedre til rette for arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenesten nær pasientene ved hjelp av teknologi. Foretakene og departementene har lagt lite vekt på samarbeid med kommunehelsetjenesten i styringen av arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenesten nær pasienten ved hjelp av teknologi. Styringsinformasjonen om bruk av digitale helsetjenester bidrar effektivt til ressursbruk, er mangelfull på alle nivåer. Dette har komiteen sluttet seg til. Komiteen har også sluttet seg til Riksrevisjonens overordnede vurdering, som er at det ikke er tilfredsstillende at mange helseforetak har kommet til kort i å ta i bruk ulike former for digital hjemmeoppfølging av pasientene sine. Helseforetakene har også i liten grad tatt i bruk muligheter teknologien gir for å samarbeide med kommuner og tjenestene nær pasienten, og det mangler styringsinformasjon om bruk av digitale helsetjenester bidrar til effektiv ressursbruk. Komiteen har trukket fram at behovet for helse- og omsorgstjenester kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Perspektivmeldingen 2024 viser et behov på hele 180 000 personer i helsesektoren i 2060. Komiteen har påpekt at det er positivt at Riksrevisjonen har intervjuet fem ulike pasientorganisasjoner – Diabetesforbundet, Mental Helse, Søvnforeningen, Epilepsiforbundet og Kreftforeningen – i forbindelse med rapporten for å få synspunkter fra pasientforeninger som representerer pasientgrupper med erfaring fra ulik digital hjemmeoppfølging. Komiteen viser også til at undersøkelsen viser at alle de intervjuede pasientorganisasjonene er positive til digital oppfølging. Noen av dem peker på at tilbudet er for dårlig utbygd per i dag, og at hvor god tilgangen på digital hjemmeoppfølging er, varierer for mye. Samtidig understreker alle foreningene at slik oppfølging kanskje ikke passer alle pasienter. Mental Helse påpeker også at for noen pasienter så står det faktisk mellom nettbehandling og ingen behandling i det hele tatt. Videre har komiteen sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen har oppsummert sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk, konklusjoner og anbefalinger. Komiteen har også registrert at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen rapporterer at han er enig med Riksrevisjonen i at det er mulig å øke bruken av digital hjemmeoppfølging, og at dette er et pågående arbeid. Komiteen vil avslutningsvis også trekke fram at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen tar funn og anbefalinger av undersøkelsen på alvor og vil bl.a. stille krav gjennom styringsdialogen med de regionale helseforetakene om å legge rapporten til grunn i forbedringsarbeidet. Komiteen vil trekke fram at Riksrevisjonen har gjort et godt og viktig arbeid.

Et flertall ønsker å redusere Stortingets kontroll med regjeringen og statsforvaltningen. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG førte til at bevilgningene på kap. 51 Riksrevisjonen, post 1 driftsutgifter er redusert med 8 mill. kr. Riksrevisjonen har nylig gitt Nav kritikk. Sykmeldte får for lite oppfølging fra Nav, og andelen som faller ut av arbeidslivet, øker. Dette er svært bekymringsverdig, og det er flott at Riksrevisjonen retter oppmerksomhet mot det. Videre har Riksrevisjonen også påpekt at Utenriksdepartementet ikke har oversikt over hvilke resultater bistanden fører til, og at de heller ikke har en korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimatilpasningen. Dette er også svært viktig å ta tak i. Nylig har Riksrevisjonen gitt vurderingen «Sterkt kritikkverdig» – det er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen har – av ressursbruken og effektiviteten i PST. Et hovedfunn er at departementet ikke har sikret nok økonomiske ressurser, kapasitet og virkemidler. PST får med andre ord ikke ressursene dagens trusselbilde krever. Dette er svært alvorlig. Riksrevisjonen slår også alarm om at Norge står overfor en trippel utfordring. Vi har rekordhøye utgifter, en økt bruk av oljepenger og en sårbar velferdsstat. Dette er det godt at Riksrevisjonen fokuserer på. Vi trenger et slikt organ, og dette organet trenger å styrkes. Fremskrittspartiet vil ikke kutte i midlene til Riksrevisjonen. Det er en svært god grunn til å sikre at kontrollen med forvaltningen opprettholdes også i framtiden, noe Fremskrittspartiet vil jobbe hardt for.

For Fremskrittspartiet er alle barn like mye verdt, uansett hvor de bor i landet. Alle barn har like mye rett til trygghet, omsorg og et godt tjenestetilbud, uansett hvor de bor i landet. Fremskrittspartiet og byrådet i Oslo har flere ganger ropt varsku om underfinansieringen av barnevernet i Oslo. Barnevernet i Oslo får ca. halvparten så mye per barn fra staten sammenlignet med andre steder i landet – dvs. en underfinansiering av barn i Oslo på hele 454 mill. kr i 2025. Før sommeren bestemte regjeringen at det skulle gis en halv milliard kroner til det statlige barnevernet, og det er bra, men ingen av disse kronene gikk til Oslos barnevern. Ekspertutvalget oppnevnt av regjeringen gir det norske barnevernet sterk kritikk. Utvalget peker på flere utfordringer ved dagens system. Blant annet er det dårlig utnyttelse av institusjonsplasser og store geografiske forskjeller i tilbud. Utvalget anbefaler også å avvikle særordningen i Oslo. Dette er enda et eksempel på en oslofiendtlig politikk fra Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet mener at hvis staten ikke kompenserer Oslo på lik linje med resten av landet, får staten overta ansvaret for barnevernsinstitusjonene, for utfordringene i Oslo er stadig økende. Fremskrittspartiet mener at barnevernet må tilpasses den nye virkeligheten i Norge, for vi står ved et veiskille. Fremskrittspartiet har også advart Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot å fase ut kommersielle leverandører. Mye av den ekstreme kostnadsveksten vi ser i barnevernet nå, skyldes dette. Uten rammeavtaler med private aktører må dyre plasser kjøpes. Dette er ikke bærekraftig av regjeringen. Regjeringen må nå begynne å likebehandle barnevernet i Oslo med resten av landet. Vi står ved et stort veiskille, og Fremskrittspartiet anbefaler nye og handlekraftige tiltak for å trygge både barn og samfunnet. For Fremskrittspartiet er alle barn like mye verdt, uansett hvor de bor i landet.