OverStortinget

55:59] (ordfører for saken): Alexander L. Kielland-ulykken regnes som den største industriulykken som har skjedd i Norge. Av de 212 personene som var om bord, omkom 123. Plattformen kantret i løpet av 20 minutter. Over 40 år etter setter ulykken fortsatt dype og vonde spor etter seg. Komiteen viser til at Riksrevisjonens bakgrunn for Dokument 3:7 for 2025–2026 var at et enstemmig storting i juni 2019 ga Riksrevisjonen i oppdrag å undersøke hvordan myndighetene hadde ivaretatt sitt ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken. Oppdraget omfattet bl.a. å undersøke myndighetenes ansvar for granskingen av årsakene til ulykken, kartleggingen av ansvarsforholdene og oppfølgingen av de etterlatte og overlevende. Riksrevisjonen rapporterte denne undersøkelsen i Dokument 3:6 for 2020–2021. Stortinget vedtok 5. juni 2025 at Riksrevisjonen skulle se på saken på nytt på bakgrunn av at det var offentliggjort to nye rapporter. Den ene rapporten er en studie om overlevende og pårørende etter ulykken, fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, i 2024. Den andre var en empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken, fra Universitetet i Stavanger i 2025. Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner: Det er ikke ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje. Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken. Nye fakta viser at de berørte av Alexander L. Kielland-ulykken har mye helseplager og redusert livskvalitet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon om at det ikke var ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens øvrige konklusjoner. Komiteen trekker videre fram NKTVS sine resultater og konklusjon: «De berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever. Dette understreker de ekstreme belastningene de ble utsatt for. Samtidig vitner det om svikten de berørte opplevde, ved at de ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde. Det er umulig å presist anslå hva effekten av bedre oppfølging ville vært, men vi mener at det er faglig grunnlag for å si at det kunne ha vært betydningsfullt.» Komiteen registrerer videre at NKVTS i sin undersøkelse bl.a. konkluderte med at det er kritikkverdig at de pårørende av de omkomne, inkludert barn som brått mistet faren sin, ikke fikk noen oppfølging. Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at bildet som tegnes i denne rapporten, kanskje er enda dystrere enn det Riksrevisjonen baserte seg på i 2021. Undersøkelsen til NKVTS viser at problemene fortsatt består, og at det ikke bare er den psykiske og fysiske helsen, men også ulike aspekter ved de berørtes livskvalitet som er redusert. Mange savnet også hjelp til moren sin etter ulykken, og flere mødre oppga at de ikke klarte å ta vare på barna sine i tiden etter. Som saksordfører vil jeg også trekke fram boken «Uten pappa» av Åse Kringlebotn, som er en viktig og sterk dokumentarbok fra 2025. I boken er 35 sterke og personlige beretninger fra barn som mistet sin far i Alexander L. Kielland-ulykken, samlet. Komiteen vil også videre vise til at NKVTS skriver at erfaringene fra Kielland-ulykken har vært viktig for utviklingen av psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer i Norge. Det hviler et ansvar på politikere, myndigheter, fagfolk og kommuner for at de som rammes av slike hendelser i dag, ikke skal oppleve å bli sviktet av storsamfunnet på samme måte. Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke kommer med noen anbefalinger denne gangen. Riksrevisjonen mener at det ikke er hensiktsmessig etter så mange år. Alexander L. Kielland-ulykken førte til svært mange forbedringer i både regelverk, tilsyn og rapportering. Sikkerhetssystemet som ble etablert på norsk sokkel etter ulykken, reduserte risikoen for store, alvorlige ulykker betydelig. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen registrerer også at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen vil takke Riksrevisjonen for det grundige arbeidet som er lagt ned. Statsråden skriver videre til Riksrevisjonen at rapporten gir et godt bidrag til forståelsen av ansvarsforholdene knyttet til ulykken og oppfølgingen i etterkant. Komiteen registrerer også at statsråden svarer at det at så mange av de berørte, både overlevende og etterlatte, har helseplager og redusert livskvalitet, er svært beklagelig. Komiteen vil også takke Riksrevisjonen for et grundig arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken og NKVTS for sitt bidrag, som en kunnskapsrik aktør som utvikler og bidrar til viktig kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Vi vil takke Universitetet i Stavanger for sin rapport og takke Kielland-nettverket for sitt mangeårige arbeid for overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken 27. mars 1980. Til slutt vil komiteens flertall – Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG og KrF – vise til at alle er enige om myndighetenes medansvar for Kielland-katastrofen og svikt i oppfølging av overlevende og etterlatte, som har fått vedvarende helseplager og redusert livskvalitet. Stortinget har derfor bedt om unnskyldning og vedtatt en kompensasjon, noe disse medlemmer støtter fullt ut. Disse nevnte medlemmene venter utålmodig på at regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak om kompensasjon.