OverStortinget

Representanten Pollestad har helt rett i det siste. Her har man gitt veldig frie rammer til granskingskommisjonen og arbeidet de skal gjøre. Det betyr at de også står fritt til å ettergå dem de måtte ønske, og det som er naturlig, gitt deres forståelse av mandatet, og gitt deres uavhengighet. Det er helt grunnleggende viktig for denne saken. Da er det selvfølgelig ingenting som er «off limits». Det gjelder i alle sammenhenger i denne saken. Jeg følte også behov for å kommentere til representanten Liland fra MDG, som jeg skjønner ønsker å dra FrP inn i dette, selv om vi aldri har hatt noen tilknytning til Utenriksdepartementet i det hele tatt. Det er for så vidt et greit forsøk. Det hun snakker om, handler om helt andre saker. Det som i hvert fall er klart, er at Fremskrittspartiet var den eneste stemmen som allerede for 20 år siden uttrykte bekymring for det man så i utenrikstjenesten i de sakene som var fremme da. Riksrevisjonen kom med kritikk i 2021. Det fikk ikke den nødvendige oppfølgingen fra Stortinget. Fremskrittspartiet har stått på i denne saken over tid, og det tenker jeg bygger troverdighet i seg selv. Carl I. Hagen har gått foran også i denne saken. Uten å politisere det for mye er jeg faktisk veldig enig med representanten Nyholt fra Rødt. Det er viktig at vi fortsetter på det sporet som komiteen har vært inne på. Jeg tror egentlig vi skal være litt stolte over at man klarer å samle seg på tvers av politiske skillelinjer i viktige saker som denne. Det er ikke alle land hvor det hadde vært mulig, for å si det på den måten, men i Norge klarer vi det. Det betyr også at det er på de vilkårene at sannheten skal fram, uansett.