OverStortinget

Aller først: Tusen takk til komiteen og saksordføreren for en grundig redegjørelse omkring en veldig alvorlig sak. Alexander L. Kielland-ulykken er, som flere har nevnt, den største ulykken i norsk industrihistorie. Nå som vi igjen nærmer oss årsdagen for ulykken, 27. mars, går selvfølgelig tankene til de overlevende og etterlatte, som fortsatt lever med de konsekvensene ulykken hadde. Jeg vil takke Riksrevisjonen for det grundige arbeidet som er lagt ned i deres nye gjennomgang. Jeg mener det var riktig av Stortinget den gang å be Riksrevisjonen om å gjennomgå de rapportene som forelå, og Riksrevisjonens gjennomganger gir et godt bidrag til forståelsen av ansvarsforhold knyttet til ulykken og oppfølgingen i etterkant. Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har særlig bidratt til å kaste lys over sammenhengen mellom ulykken og de langvarige helseplagene som rammer de berørte, overlevende og etterlatte. Når det gjelder rapporten fra Universitetet i Stavanger, konkluderer Riksrevisjonen med at de ikke har funnet ny, vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, verken i den empiriske undersøkelsen til Universitetet i Stavanger eller i arkivmateriale som undersøkelsen bygger på. Det tar jeg til etterretning. Dette er en sak som er viktig når en tenker på læringspunktene – oppfølgingen av læringspunktene – som ligger der. Jeg mener at sånn sett er mye bra gjort, men det gjenstår helt sikkert også oppgaver.