OverStortinget

Jeg vil takke statsråden for svaret og den andre statsråden for utmerket innsats som sufflør på første rad. Det er nettopp denne markedstenkningen som vi mener er dyr og dårlig – altså det at man er nødt til å sette en pris på velferdsoppgaver for å skape en markedslignende situasjon når alle pengene i systemet i realiteten er offentlige, og alle de store avgjørelsene i realiteten tas av folkevalgte organer. Dette er jo lovfestede plikter sykehusene har: å hjelpe folk, å behandle folk. Det er ikke sånn at de kan velge å avvise kundene i døra, eller at de kan velge å ikke ta den operasjonen dersom kunden ikke har god nok betalingsevne. Sånn er det selvfølgelig ikke i det norske helsevesenet. Der har man gjennom demokratiske valg rettigheter til å få behandling. Det er derfor jeg synes det er underlig at man bruker så mye tid og krefter på å konstruere nettopp disse markedslignende systemene som etter hvert har vist seg å bli veldig byråkratiserende. Spørsmålet mitt til statsråden blir nok i gang: Ser ikke statsråden at denne måten å styre offentlig sektor på, etter markedsprinsipper, ikke har noe for seg?