OverStortinget

De siste årene har vi sett en alvorlig utvikling i ungdomskriminaliteten. Ungdomskriminaliteten er blitt mer organisert, mer brutal og mer alvorlig, samtidig som kriminelle nettverk bruker sosiale medier for å rekruttere unge til å begå kriminalitet på bestilling. All denne tiden har Støre-regjeringen sørget for at det er færre politifolk i politidistriktene, og flere forebyggende enheter er lagt ned. Regjeringen har vært kronisk bakpå i møtet med en utvikling som har vært varslet lenge. Vi har visst at vi trenger raskere reaksjoner, og likevel har arbeidet med hurtigspor tatt altfor lang tid. Vi har visst at tett individuell oppfølging virker, men én-til-én-tiltakene blir rullet ut altfor sakte, og barnevernet har manglet verktøy. I disse debattene er det fort gjort å ramse opp statistikk, men dette handler om mye mer enn tall. Jeg bor i Kristiansand, og der har vi over lang tid hatt utfordringer med ungdomskriminalitet. Det gjør hverdagen mer utrygg for mange, men særlig gjør det hverdagen utrygg for andre ungdommer. Det gjør sterkt inntrykk å høre unge mennesker si at de synes det er utrygt å bevege seg rundt i sin egen by. Derfor er vi også nå nødt til å snakke om samfunnsvern. Jeg må si at jeg synes det har vært frustrerende å se at utviklingen har fortsatt, samtidig som regjeringen ikke har bidratt med de virkemidlene man har trengt. Politiet selv har sagt at de har hatt for lite ressurser. Lokalt har man tatt ansvar, frivilligheten og kommunen har jobbet systematisk for å snu utviklingen, og politiet lokalt har måttet omprioritere ressurser. Det går på bekostning av andre oppgaver, men har likevel gitt resultater. Samtidig synes jeg ikke det skal være sånn at det er det lokale nivået som må bære denne belastningen alene. Jeg skulle også ønske at regjeringen hadde bidratt. Kriminalitetsbildet har endret seg. Da må også politikken endre seg sånn at vi faktisk har de verktøyene som trengs. Vi må ha raskere og tydeligere reaksjoner når kriminaliteten begås, og politiet må få flere verktøy. De må få muligheten til å flytte unge bort fra miljøer som trekker dem i feil retning. Vi må ha mer politi ute i distriktene, vi må ha bedre informasjonsdeling, og vi må ha institusjoner med låste dører for dem som begår mest alvorlig kriminalitet. Hvis vi ikke klarer å gjøre noe med dette, er dette en stor utfordring for særlig samfunnskontrakten. Det gjør noe med tillitsforholdet mellom stat og innbygger når man ikke klarer å slå ned på alvorlig kriminalitet.