OverStortinget

Jeg kommer fra en liten landsby – eller uthavn, som det heter på Sørlandet – ytterst i havgapet utenfor Arendal som heter Revesand. På Revesand er det bedehuset som er samlingspunktet i bygda – et hus som ble bygd for å prise Herren, men som nå er det eneste samlingspunktet i bygda. Det er ikke bare Gud og Jesus man kan høre om i bedehuset på Revesand lenger. Der settes det opp operaforestillinger og arrangeres kaféer, foredrag og konserter, bl.a. med det lokalpatriotiske bandet Revesound – shout-out! Revesand er ikke et unikt sted. Bedehus, kulturhus og forsamlingslokaler som dette er hjørnesteiner i den kulturelle infrastrukturen i Norge, for ikke å snakke om de viktigste og mange steder eneste forsamlingsstedene i bygder og byer rundt om i landet. Mange av byggene er eldre og drives på dugnad av lokale ildsjeler og foreninger. Høyre mener det er urimelig at frivillige lag og foreninger som allerede legger ned en enorm dugnadsinnsats, skal belastes med fulle merverdikostnader når de oppgraderer byggene sine for å møte offentlige krav og foreta nødvendig modernisering, f.eks. slik at hele bygda, også de som har en form for bevegelseshemming, skal få lov til å nyte kultur og være sosial. Denne dugnadsinnsatsen er gull verdt, både for å bygge lokal samhørighet og for å ta vare på det som mange steder er viktig kulturarv i seg selv. Den er også avgjørende for i det hele tatt å kunne ha et samlingspunkt mange steder. Disse samlingsstedene må vi ha for at det skal være attraktivt å bo og leve i distriktene, ikke minst for unge. Norge har ikke piazzaer og restauranter i hver eneste lille landsby, men vi har disse husene – huset i bygda.