OverStortinget

Innen beredskapsfamilien snakker vi mye om viktigheten av felles situasjonsforståelse. For er vi ikke enige om hva som skjer, og hva som er problemet vi skal gjøre noe med, vil vi heller ikke lykkes, og jeg må si at det er mye å ta tak i i FrPs beskrivelse av virkeligheten i dette forslaget. FrP viser til Riksrevisjonens rapport på en temmelig selektiv måte, vil jeg si. Det viktigste vi skal ha med oss fra Riksrevisjonens undersøkelse, er nemlig noe vi vet så altfor godt allerede fra mye forskning, og det er at barn som begår kriminelle handlinger, ofte er resultatet av et system som har sviktet dem mange ganger allerede. At det blant barn som begår kriminelle handlinger, er svært mange som er sårbare for utenforskap og utnytting, må være utgangspunktet hvis vi skal forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Erfaringen fra Danmark er ikke at økt straff gir mindre kriminalitet. Tvert imot er erfaringen fra Danmark at forebygging virker. Riksrevisjonens viktigste poeng er at kommunene må sikres tilstrekkelige rammer for å hindre at kutt i barnehage, skole, barnevern og tilskudd til frivillig sektor forsterker ungt utenforskap og sårbarhet hos ungdom. Riksrevisjonen karakteriserer det også som kritikkverdig at Barne- og familiedepartementet ikke har sørget for et tilstrekkelig tilbud i barnevernet, som er stedet hvor barn skal vernes og tas vare på. Riksrevisjonen peker på det som sterkt kritikkverdig at mindreårige blir plassert i fengsel for voksne i strid med FNs barnekonvensjon, noe det åpenbart er. Den gode nyheten da er at vi behøver faktisk ikke å finne på noe nytt, slik som FrP prøver seg på her. Det vi burde gjøre, er å styrke det vi allerede har og som vi vet virker – det verdifulle arbeidet i kommunene med innsats mot fattigdom og utenforskap, som må styrkes, og ikke svekkes til fordel for skattekutt til de aller rikeste. Når krigene raser rundt oss, spør jeg meg hvordan vi kan ruste framtidige generasjoner bedre til å løse konflikter framfor å eskalere dem. Det er også spørsmål vi må stille oss når barn begår alvorlig kriminalitet. For historiene fra ungdommen selv, politi, konfliktråd og kriminalomsorg forteller oss at volden ofte er et resultat av en konflikt eller utrygghet som fra et voksent perspektiv kunne og burde vært løst lenge før, hvis ferdighetene og veiledningen fra trygge voksne hadde vært mer til stede. Derfor må svaret også handle om hvordan rettssystemet møter barn som begår kriminalitet. Til slutt tilbake til Riksrevisjonen, som anbefaler at det legges til rette for at flere barn og unge får tilbud om mekling i konfliktråd. MDG tror ikke på at unge mennesker blir bedre til å håndtere livet av å låses inne, så la oss heller gi unge eierskapet til konfliktene sine og styrke deres evne til å løse dem,