OverStortinget

I denne saken står vi overfor spørsmål som i kjernen handler om rettssikkerhet, kvaliteten på bevisvurderingen og borgernes reelle tilgang til domstolene. Domstolenes uavhengighet og effektivitet er grunnleggende verdier i et moderne demokrati, og det er avgjørende at lovverket vårt legger til rette for begge deler. MDG støtter intensjonen bak regjeringens forslag om å modernisere lovverket, og mener at lyd- og bildeopptak kan være en viktig rettssikkerhetsgaranti som gjør det mulig for lagmannsretten å etterprøve om vitneforklaringer i tingretten har vært klare, konsistente og presist gjengitt senere i prosessen. Dette kan være avgjørende i saker der sentrale forklaringer endrer karakter over tid. Samtidig mener vi i MDG at det ikke er nødvendig eller klokt å innføre en absolutt skal-regel for avspilling av opptak. En slik regel kan i enkelte tilfeller binde retten til en bevisførsel som ikke er tilpasset sakens behov. Det avgjørende må være at retten har adgang til å bruke opptakene der det er nødvendig for en forsvarlig bevisbedømmelse, ikke at den pålegges å gjøre det i alle saker. Vi vet at store saker, særlig straffesaker, ofte utvikler seg mellom første og annen instans. Det kan derfor finnes opptak som ved ankebehandlingen ikke lenger er relevante. Det kan også være forklaringer som, selv om de ble tatt opp, ikke er tilstrekkelig utfyllende fordi sentrale oppfølgingsspørsmål ikke ble stilt. MDG er også opptatt av retten til tilgang til domstolene, og vi er bekymret for det stadig økende kostnadsnivået i sivile saker. Dersom domstolsbehandling blir for dyrt, oppstår en situasjon der ordinære borgere i praksis mister muligheten til å få prøvd saken sin. Dette er et alvorlig rettssikkerhetsproblem. Derfor må prosessreglene utformes slik at de legger til rette for effektiv og konsentrert behandling, ikke unødvendig ressursbruk. MDG mener at lagmannsretten bør ha fleksibilitet til å vurdere når avspilling av opptak er et riktig virkemiddel, og når det er mer hensiktsmessig med nye konsentrerte forklaringer. En slik vurdering må bygge på hensynet til forsvarlig saksbehandling, ikke automatikk. Derfor mener vi at forskriftshjemlene skal utformes som kan-bestemmelser, ikke som skal-bestemmelser. Domstolene er en bærebjelke i rettsstaten. De må ha både verktøyene og fleksibiliteten til å behandle sakene riktig og rettferdig. MDG mener de foreslåtte endringene bør bidra til nettopp dette – økt rettssikkerhet, effektiv ressursbruk og styrket tillit til domstolene. Men da må vi velge løsninger som gir rom for faglig skjønn, og som ikke skaper unødvendige byrder, verken for domstolene eller for borgerne som trenger dem.