OverStortinget

Dette er en sak det i all hovedsak er stor enighet om, så jeg tenker at jeg bare vil kommentere spørsmålet knyttet til lyd- og bildeopptak i ankeforhandlinger, som er det spørsmålet det er størst uenighet om. Høyre støtter regjeringens forslag om å innføre lovbestemmelser som sikrer at lyd- og bildeopptak fra tingretten skal benyttes, med mindre forsvarlig saksbehandling taler imot det. Det er flere grunner til det. For det første: Det vil føre til at vi får en lik praksis på tvers av lagmannsrettene. Hvis det ikke legges en sånn regel til grunn, risikerer man at lyd- og bildeopptak ikke spilles av overhodet, eventuelt veldig lite, i noen lagmannsretter eller for noen dommere, mens det i andre saker eller for andre dommere er en helt annen praksis. Med denne regelen får vi også en likebehandling, noe som gir mer forutberegnelighet for partene. For det andre: Det vil skjerpe partene til å få saken godt belyst i den første rettsrunden. Det er en utfordring at det er noen som ofte bruker tingrettens behandling nærmest som et sted for å teste saken, argumenter og påstander, og at saken kan endre en del karakter til lagmannsrettens behandling. Lagmannsretten er ment å skulle ha en overprøving av en sak, ikke en ny prøving av en ny sak. Dette regelverket vil også føre til at man i større grad får nettopp en overprøving, framfor en ny sak for lagmannsretten. For det tredje: Dette er også av hensyn til vitnene. Det betyr ofte at man kun trenger å forklare seg én gang, og den gangen vil være nærmest den hendelsen man forklarer seg om, i tid, noe som ofte også vil være viktig i straffesaker. Dette betyr samtidig ikke at det ikke skal være klare rammer for når lyd og bilde skal spilles av. Regjeringen skal komme tilbake med en forskriftsregulering. I det arbeidet mener Høyre det også må sikres tydelige rammer som sikrer at en i ankerunden ikke må høre og se unødvendig mye lyd- og bildeopptak, men at man kan begrense det til de relevante delene for ankebehandlingen. Jeg har også merket meg et oppslag i Advokatbladet fra 19. februar 2026, hvor det er et intervju med hovrättspresident Heidenborg i Svea hovrätt. Det redegjøres for at de har gode erfaringer med denne reguleringen i Sverige, og at de mener det fører til bedre rettssikkerhet, men det pekes på at de i Sverige per dags dato må høre hele vitneavhør, selv om det bare er deler av avhøret som er relevant for saken. Det vises der til at det pågår en diskusjon i Sverige om hvordan avhørene kan bli mer konsentrerte. Jeg mener at dette arbeidet må regjeringen lære av, og sørge for at det blir effektivt i Norge. Det er også viktig i forskriftsarbeidet at regjeringen vektlegger at dette ikke skal føre til vesentlig mer tidkrevende ankeforhandlinger, som igjen får betydning for sakskostnadene i den enkelte sak. Dessuten er det viktig at det fortsatt vil være mulig å føre vitner for retten om det er nødvendig, for å stille nye spørsmål eller lignende.