• 18. jun 202612:00· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Konklusjonene i Riksrevisjonens rapport om PST er slående, og det er nødt til å føre til endringer. Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og truslene vi møter i dag, og har møtt de siste årene, særlig fra 2022, skiller seg også mye fra de truslene vi har levd med tidligere. Oppdragsmengden har økt både for politiet og for PST uten at ressursene eller regelverket har holdt tritt. Spionasje, sabotasje og andre hybride trusler er noe som går igjen i de lokale trusselvurderingene i ulike politidistrikt. Vi ser også at enkeltsaker tar store ressurser fra både PST og politidistriktene. PST har ikke den kapasiteten som trengs for å fylle den rollen de har som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Rapporten slår også fast at styringen av PST har vært svak. Vi har også hatt situasjoner tidligere hvor det har vært varslet om krevende situasjoner i PST. Vi husker f.eks. i 2024, hvor det var en rapport om tilstanden i PST som regjeringen også da valgte å ikke offentliggjøre, men som også har vist omfattende svakheter. Noe av det viktigste framover er likevel at denne rapporten fører til at det blir konkrete endringer. Det er viktig at ressursene til PST må økes, men det hjelper ikke bare med mer penger, organiseringen er nødt til å bli mer effektiv, IT-systemene er nødt til å oppdateres, og regelverket er nødt til å oppdateres. Det er også veldig viktig at politiet har effektive etterforskningsmetoder i møte med de nye hybride truslene. Samtidig er det viktig for Høyre at tempoet i regelverksutviklingen går opp. Det har over tid tatt for lang tid å utvikle nye regler, som også gjør politiet og PST dårligere i stand til å beskytte oss som innbyggere enn de burde ha vært. Jeg vil trekke fram ett eksempel, og det handler om reglene knyttet til spionasje i straffeloven. De har ikke vært oppdatert på om lag 40 år. Vilkårene for å dømmes for det er at det er hemmelige opplysninger som kan true rikets sikkerhet, som deles. Det er en strengere regulering i Norge enn i land vi ellers sammenligner oss med, enten det er Danmark, Sverige eller Storbritannia. Det gjør det krevende for politiet å benytte disse bestemmelsene, og det gjør det krevende å få etterforskningsmetoder. Det er også noe av det som fører til at vi ikke har hatt en spionsak i Norge på mange, mange år, selv om det ikke er noen grunn til å tro at det ikke forekommer spionasje og etterretningsvirksomhet i vårt land som vi burde ha slått ned på. Høyre forventer at det kommer en kraftig styrking av politiet generelt, men også PST spesielt, i forslag til statsbudsjett. Vi ser også fram til raskt å behandle lovendringen som skal komme til Stortinget, som sikrer at PST også blir et mer effektivt organ.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:03· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  La meg først bare si til representanten Storbukås at jeg synes nok ikke det var en helt redelig gjengivelse av hva Stortinget litt tidligere fattet vedtak om knyttet til krav for å komme inn på Politihøgskolen. Tvert imot var flertallet i Stortinget også tydelig på at dette var noe man også skulle komme tilbake til i en høring, så å si at ingen skulle svi for det, synes jeg egentlig ikke er i tråd med det vi behandlet den gang. Narkotika og ulovlige rusmidler gir veldig store problemer for samfunnet vårt. Gjennom narkotikahandel tjener kriminelle store penger. Det er drivstoff til den profittmotiverte, organiserte kriminaliteten. Selv om vi f.eks. i Sverige ser at det nå er høyere inntekter til kriminelle fra svindel og bedrageri, er det ingen tvil om at narkotika utgjør en veldig viktig del av den kriminelle økonomien. I tillegg tar narkotika liv. Det ødelegger liv for både den enkelte og deres pårørende, og i dag får ikke personer som sliter med rus, den hjelpen de trenger for å bli rusfri. Derfor er jeg helt enig i at det trengs bedre tiltak for å forebygge narkotikabruk og for å ta bakmenn og narkotikasalg, men jeg mener at mange av de forslagene som fremmes her i dag, ikke er de riktige forslagene for å nå disse målene. For Høyre har det vært viktig at personer som bruker narkotika, skal møtes med hjelp, behandling og oppfølging framfor straff. De skal møtes med en tydelig reaksjon, men straff som virkemiddel for å få ned narkotikabruken må vi erkjenne ikke har fungert. Vi er nødt til å styrke politiet slik at vi tar bakmennene som driver med narkotikasalg, og vi må ha mer ressurser til å bekjempe denne veldig alvorlige kriminaliteten. Tilsvarende må vi sørge for at tolletaten er klar for å gjøre større beslag også på grensen. Våren 2025 var Høyre en del av rusenigheten i Stortinget. Den er nå til oppfølging, og enkelte av forslagene fra Senterpartiet griper også inn i denne, f.eks. muligheten for at flere kan henvise til hjelp og oppfølging. Når det gjelder hjemmel til ransaking, har politiet hjemmel til det, men som i all annen ransaking må inngrepet være forholdsmessig. Endringene fra rusenigheten har ikke endret på denne praksisen, selv om det ser sånn ut i forslaget. Jeg vil så til slutt bare si noe kort om narkotikahunder spesielt. Det er veldig viktig for meg å understreke at skoler ikke skal være en arena for kriminalitet, heller ikke kjøp og salg av narkotika. Kriminalitet på skolens område skal det slås hardt ned på, og statsråden har i svarbrevet redegjort for at narkotikahund kan brukes i en del tilfeller. Statsråden har også gjort rede for at man har vurdert hjemmel for bruk av narkotikahund som et forebyggende tiltak, men har konkludert med at det vil være et uklokt grep, nettopp fordi det er et tiltak som kan føre til større skade enn nytte i denne sammenhengen. Det er noe Høyre er enig i. Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:31· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

  Takk til MDG for å ta opp en viktig problemstilling. Kjøp av seksuelle tjenester har vært straffbart i mange år, og selv om selve salget er lovlig, lever mange av dem som selger disse tjenestene, i en veldig krevende hverdag. Personer som selger seksuelle tjenester, er en veldig sammensatt gruppe. Noen gjør det frivillig, men mange er reelt sett tvunget til det, og noen er utsatt for regelrett menneskehandel. Det trengs et godt hjelpeapparat for å hjelpe dem som trenger hjelp og oppfølging. Mange sliter også med andre utfordringer som de trenger hjelp med, f.eks. utfordringer knyttet til rus. De må få god hjelp og støtte, tilpasset det den enkelte har behov for. Personer som driver med menneskehandel, skal også stilles til ansvar for det. Som påpekt i innstillingen er det et litt omstridt kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn om personer som selger seksuelle tjenester. Svaret fra statsråden og gjennomgangen fra Straffelovrådet peker på litt ulike poeng og har litt ulike gjengivelser. Dette viser oss at det er behov for mer kunnskap. Vi trenger også flere tiltak som kan gi beskyttelse til personer som selger seksuelle tjenester – både fra utnyttelse og fra diskriminering. Situasjonen er preget av motstridende regler og manglende helhetlig kunnskap. Jeg vil ta opp det forslaget som Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:50· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Mari Holm Lønseth (H) [17:50:48] (ordfører i saken): La meg først få takke forslagsstillerne for å ha tatt opp en utrolig viktig sak om det som er et veldig alvorlig samfunnsproblem. Saken gjelder et representantforslag fra SV om ti tiltak for å bekjempe voldtekt, og noe av intensjonen med forslaget er å sørge for en raskere oppfølging av «NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem». I representantforslaget legges det fram forslag om bedre forebygging og mer kunnskap i hjelpeapparatet og i politiet, for å nevne noen ting. En rekke forslag fremmes fra en del ulike partier, men det er ingen av forslagene som får flertall i komiteens behandling. For Høyre er det viktig å understreke at voldtekt er et veldig alvorlig samfunnsproblem. Det er altfor mange som utsettes for voldtekt, og det er altfor få som får den rettferdigheten de fortjener i rettssystemet vårt. Det kan handle om at det er dårlige bevis, for eksempel at det er ord mot ord, og at man ikke har hentet fysiske bevis tidlig nok. Personer som blir utsatt for voldtekt, er nødt til å få bedre støtte og oppfølging enn hva de får i dag. Sånn oppfølging må også gis fra flere aktører i samarbeid, for eksempel både fra helsetjenesten og fra politiet. Det er viktig at de som anmelder voldtekt, og de som opplever å bli voldtatt, også blir tatt på stort alvor. Det er behov for å styrke politiets kapasitet til å etterforske voldtekter, noe som kan være et krevende arbeid, og for å sørge for at de personene som begår voldtekter, blir stilt til ansvar for det. Jeg er helt enig med SV i at det trengs en raskere oppfølging av NOU-en, som også dokumenterer dette samfunnsproblemet. Statsråden har gjort rede for at en del av punktene som fremmes i representantforslaget, allerede er under oppfølging. Det har statsråden gjort rede for i brev til komiteen, men det er også en del som må følges opp og vurderes noe nærmere framover. Noe som må utredes nærmere, er for eksempel hvordan en støttekontaktordning skal organiseres, og Høyre mener at enkelte av forslagene bør følges opp nærmere av politiet og for eksempel helsetjenesten, og at de kanskje er vel detaljerte til å vedtas fra Stortingets side. Et gjentakende problem som kommer opp, er om avvergingsplikten er tydelig nok. Det kommer opp i saken her, og det kommer opp i mange andre typer voldssaker som vi også snakker om. Det er den etter vår mening ikke. Derfor vil Høyre i dag fremme forslag om å utrede mulige endringer i straffelovens bestemmelse om avvergingsplikt for å tydeliggjøre bestemmelsen og bidra til at vold og seksuelle overgrep kan avverges i større grad.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:39· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Jeg synes Stuestøl holdt et godt innlegg. Jeg deler mange av poengene hun har. Det som er utfordrende med denne saken, er at dette er en oppfølging av nettopp et anmodningsvedtak, som allerede har blitt fattet av Stortinget – ikke bare av et flertall i Stortinget bestående av Høyre og Fremskrittspartiet som det blir nevnt her, men også av Arbeiderpartiet. Det blir litt vanskelig å oppfylle Stortingets funksjon som lovgiver hvis det er sånn at anmodningsforslag som nettopp handler om dette, ikke blir fulgt opp av regjeringen, at vi bare skal fremme nok et anmodningsforslag om at regjeringen er nødt til å gjøre dette en gang til. Da er det vanskelig også å tro at det nødvendigvis blir gjennomført. Når man mener det er nødvendig å sette inn andre grep enn det regjeringen har stilt opp med, mener jeg det også handler om å ta ansvar. La oss gjøre dette på en god og skikkelig måte. Det er grunn til å nevne av Arbeiderpartiet også stod bak anmodningsforslaget, som også handlet om at man skulle ramme inn dette på en annen måte. Jeg er glad for at vi får et flertall som tar tak her i dag, men jeg skulle ønske at det også var en grundig høring som lå til grunn for det, at dette hadde vært utredet på en god måte. Det mener jeg regjeringen har hatt gode muligheter til å gjøre, men har valgt å ikke gjøre.

  Les innlegget →
• 8. jun 202615:24· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Det som er noe av problemet, er at kriminaliteten nærmest må være gjennomført før man regnes for å være involvert, ellers er det forsøk – hvis den unge som gjør dette, av en eller annen grunn ikke gjennomfører kriminaliteten. Men man må like fullt komme seg ganske langt inn i det kriminelle før man blir rammet av bestemmelsen. Den tar heller ikke høyde for at forsøk jevnt over straffes mildere enn en fullbyrdet overtredelse, og at man må ha kommet et godt stykke lenger enn det som er intensjonen. Der er vi tydelig uenige, så jeg er litt usikker på om statsråden egentlig deler intensjonen til flertallet i Stortinget om at dette skal rammes på et mye tidligere tidspunkt. Hvis statsråden er usikker på om dette forslaget er det som er best egnet for å treffe de tilfellene vi ønsker, hva er det statsråden da mener er mest egnet? Og hvorfor har hun ikke fremmet forslag om det?

  Les innlegget →
• 8. jun 202615:22· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Jeg synes at det som egentlig er utfordringen her – Økokrim er også ganske tydelig på det, og det er de som peker på utfordringen –, er at man må være involvert, f.eks. rekruttert inn i en straffbar handling. Man må ha kommet forbi et straffritt forberedelsessted. Hvis man forsøker å rekruttere uten å få noe napp, f.eks., framstår det for meg som om det faller utenfor regjeringens forslag. Dette er helt åpenbart en kjempestor svakhet. Som Finn Krokeide var inne på før meg, handler dette litt om hvordan denne kriminaliteten utvikler seg, og at det nå er markedsplasser for kriminalitet og grov vold som man ikke får tatt tak i med regjeringens forslag. Jeg er litt overrasket over at regjeringen ikke har sendt på høring nettopp det forslaget som ville gått så langt som jeg mener er helt nødvendig, og jeg får egentlig ikke helt svar på hvorfor man ikke ønsker å gjøre det.

  Les innlegget →
• 8. jun 202615:20· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  M ari Holm Lønseth (H) [15:20:44]: Først til det at statsråden vel sier at det ikke er forsvarlig å gjøre de endringene i lovteksten som vi fremmer her i dag: Det er verdt å nevne at det er Justisdepartementet som har skrevet lovteksten, og det er Stortinget sin jobb å vedta lover. Men for det andre forstår jeg også statsråden slik at hun deler intensjonen om at rekruttering og forsøk på rekruttering i større grad skal være omfattet av straffebudet enn det regjeringen har foreslått her i dag. Da er det store spørsmålet: Hvorfor har ikke statsråden utredet dette forslaget, som også Stortinget ba om, og sendt det på høring?

  Les innlegget →
• 8. jun 202614:32· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) (Innst. 351 L (2025–2026), jf. Prop. 57 L (2025–2026))

  Mari Holm Lønseth (H) [14:32:52] (ordfører for saken): Saken gjelder et lovforslag fra regjeringen om å gjøre det straffbart å involvere en mindreårig i en rekke straffbare handlinger. Forslaget fremmes bl.a. etter at et bredt flertall i Stortinget i fjor ba regjeringen om å komme tilbake med et forslag som skulle kriminalisere utnyttelse av barn og unge til ulovlig virksomhet, i et eget straffebud. Flertallet var da tydelig på at lovverket burde gjøre det straffbart å rekruttere, betale, instruere, overlevere eiendeler til eller på annen måte involvere noen som er under 18 år, i kriminell virksomhet. Forslagene fra regjeringen får tilslutning, mens et flertall i komiteen også ønsker å skjerpe bestemmelsen ytterligere, sånn at den i større grad er i tråd med det anmodningsforslaget som Stortinget vedtok i fjor. I tillegg fremmes det to anmodningsforslag: ett om å gi adgang til kommunikasjonskontroll og datalesing i saker med mistanke om overtredelse av de nye bestemmelsene, og ett om at overtredelse av de nye bestemmelsene skal framkomme på barneomsorgsattest. Høyre har lenge advart mot den utviklingen som har gått altfor langt i Norge. Barn og unge rekrutteres gjennom sosiale medier til å begå alvorlig og potensielt dødelig bestillingsvold. Feige bakmenn utnytter unge kynisk, også for selv å slippe unna straffansvar. Taperne er samfunnet, hvor den alvorlige voldskriminaliteten øker, og ungdommene, som rekrutteres inn i kriminalitet og utfører stadig mer ekstrem kriminalitet – og som ikke bare blir kriminelle, men som ofte heller ikke får betalt. De kriminelle nettverkene utnytter nettopp dette. De rekrutterer alle slags ungdommer, men de utnytter kanskje spesielt dem som ser etter et sted å høre hjemme. Det handler om å få mer mestring og å få mer penger. Konsekvensen av dette er at vi ser at det har vært eksempler på håndgranatsprenging på gata i Norge, og sånn skal vi rett og slett ikke ha det. Det er behov for et bredt spekter av tiltak, og det at vi nå kriminaliserer både det å involvere mindreårige i straffbare handlinger og det i seg selv å rekruttere og forsøke å rekruttere barn inn i kriminalitet, er helt sentralt også for å få slutt på denne spiralen. I denne saken har det også vært veldig tydelige høringsinnspill fra Økokrim om at lovforslaget fra regjeringen ikke har gått langt nok, og til begge punktene som Økokrim har spilt inn, er det et flertall i Stortinget for å gå videre med forslagene – mens regjeringen nok en gang er nødt til å presses på plass i møtet med denne kriminaliteten. Jeg er også glad for at det blir flertall i dag – ser det ut til – for at overtredelse av disse bestemmelsene også skal framkomme på en barneomsorgsattest. Personer som har rekruttert barn inn i kriminalitet, skal ikke uten videre kunne drive med frivillighet eller jobbe i barnevernet, hvor man på nytt kan rekruttere flere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:05· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  For Høyre er dette en prinsipiell sak. Vi støtter ikke regjeringens forslag om å sette en øvre beløpsgrense, og det er det flere grunner til. Personer som er utsatt for urettmessig strafforfølging, kan få livet sitt fullstendig ødelagt. For eksempel kan saker om økonomisk kriminalitet pågå over veldig mange år. Personene som er under etterforskning, vil ofte være helt ute av stand til å gå tilbake til å få en relevant jobb, og kanskje vil de aldri få muligheten til å opparbeide seg inntekten de hadde før etterforskningen startet. Om det viser seg at de ikke har gjort noe galt, mener jeg at det faktisk er rett og rimelig at de får erstattet det reelle tapet de har hatt. En generell erstatningsordning gjør det også lettere å få erstattet tapet, og politiet vil slippe å bruke tid på å gå i retten med spørsmål om erstatning på grunn av feil ved egen etterforskning. Med regjeringens forslag ville politiet også ha måttet bruke tid på å dokumentere i retten at de ikke nødvendigvis har gjort noe galt. Jeg må også si at i gjennomgangen av veksten i ordningen som det er redegjort for i proposisjonen, er det lagt ved noen av utbetalingene knyttet til justismord, som ikke er omfattet av regjeringens forslag. Jeg synes det er spesielt å indirekte bruke størrelsen på disse kravene som et argument i den proposisjonen man har framlagt. Så vil jeg kommentere noen av argumentene fra regjeringen. Det er helt riktig at 160 G er et høyt beløp, men jeg har vanskelig for å se at personer som har høye tap, har mindre berettigelse til å få dekket det. Det kan også stilles et spørsmål om hva som blir det neste hvor man skal begrense erstatning for tap til personer eller bedrifter. Skal det f.eks. bli en vurdering i framtiden hvis man får innløst en eiendom med veldig høy verdi? Det er også riktig at politiet ikke har muligheten til å velge bort å etterforske kriminalitet, og at politiet kan risikere store erstatningskrav etter at en sak legges bort eller henlegges, men det kan heller ikke være et argument for at folk ikke får dekket tapene sine. Det kan vel så gjerne ha en nedkjølende effekt for politiet å gå inn i saker til personer med høye inntekter som har store ressurser, og som de kan frykte at også vil bruke mye tid og ressurser på å dokumentere etterforskningen uansett. Til representanten Gruers innlegg vil jeg si: Det er vel ingen her som har antatt at dette gjelder veldig mange personer, sånn som det blir framstilt. Jeg vil bare avslutningsvis si at dette en sak som jeg synes det virker som regjeringen har jobbet veldig raskt med. Jeg skulle ønske at regjeringen jobbet raskere med også andre saker som er viktige for å bekjempe kriminalitet. Helt avslutningsvis vil Høyre også støtte det løse forslaget som Arbeiderpartiet har lagt fram, som knytter seg til statens sivilrettsforvaltning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:25· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) (Innst. 368 L (2025–2026), jf. Prop. 59 L (2025–2026))

  Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og det er helt nødvendig med nye grep for å slå ned på den kriminaliteten. Norge er i ferd med å bli en form for honningkrukke for kriminelle, et sted hvor det er lettere å slippe unna med kriminalitet sammenlignet med våre naboland, hvor vi har et mindre sterkt politi, og hvor vi har flere saker som blir henlagt og færre som blir oppklart. Når den organiserte kriminaliteten truer hele vår samfunnsmodell og vårt tillitssamfunn, må også den bekjempes. Jeg mener Norge kan bedre, men da trenger vi også flere tiltak langs flere spor. For det første er vi nødt til å styrke politiet. Politiet har ikke på langt nær vært prioritert nok av Arbeiderpartiet i regjering. For det andre trenger vi et moderne regelverk som gir politiet effektive etterforskningsmetoder, og som kan stille de kriminelle til ansvar. Derfor støtter også Høyre lovforslaget fra regjeringen som legges fram her i dag. Det er en helt nødvendig oppdatering av regelverket, men vi mener samtidig at dette ikke er tilstrekkelig. Derfor fremmer Høyre et forslag om å gi politiet større mulighet til å bruke såkalte skjulte etterforskningsskritt i forebyggende øyemed, i større grad enn det dagens regelverk åpner for. Jeg er glad for at dette forslaget, etter hva jeg forstår, ser ut til å få flertall i salen her i dag. I Sverige har de bl.a. åpnet for forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om grove våpenlovbrudd, grov våpensmugling og smugling av eksplosiver. Det kan ikke være sånn at de kriminelle opplever at det er lettere å slippe unna i Norge enn det er i Sverige. Derfor mener vi at regjeringen er nødt til å utrede endringer som åpner for å bruke skjulte etterforskningsskritt for å forebygge kriminalitet, i større grad enn det norske regelverket i dag åpner for. Det er helt nødvendig at politiet har mulighet til å benytte sånne metoder, og at det er større samsvar mellom norsk og svensk rett. Avslutningsvis vil jeg bare knytte noen kommentarer til kroppskamera i politiet. Høyre er positive til bruk av kroppskamera i politiet, og også saksordføreren var inne på en del gode argumenter for det. Der pågår det for tiden et pilotprosjekt, og det er nettopp det pilotprosjektet som legges til grunn for hvordan man skal rulle dette ut generelt i hele landet. Det forventer vi at regjeringen raskt tar tak i når pilotprosjektet går ut. Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:12· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  Jeg tenkte jeg bare skulle korrigere noe som kanskje kan være en misforståelse fra FrPs side. Det er ingen som i denne saken har bedt om at det i loven skal settes opp en uttømmende liste for hva som regnes som psykisk vold. Det er det ingen som har foreslått. Det er heller ikke slik at vi foreslår noen lovtekst over bordet her. NOU-en har vært sendt på høring. Regjeringen har sendt NOU-en på høring, og det har vært høringsinstanser som har svart på dette. Det er det ingen tvil om. Dette kan det ha kommet gode innspill på, som regjeringen også kunne ha fulgt opp nærmere. Jeg synes også dette bærer litt preg av at FrP er opptatt av at psykisk vold ikke skal ha en egen bestemmelse i straffeloven, slik man har valgt å gjøre i Sverige. Det er i og for seg helt greit, og det er heller ikke det Høyre foreslår her i dag. Med tanke på at man trenger nye utredninger: For meg virker det som om man nå er opptatt av at man skal fortsette med å vente og se, framfor å ta de grepene som ble anbefalt ikke nå nylig, men faktisk for flere år siden. Man burde heller bare ha fulgt opp dette raskere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:01· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  Nå sier statsråden at det skal sendes ut et høringsbrev, sånn jeg forstår henne, men denne NOU-en har jo vært på høring allerede. Det er et forslag som er godt gjennomarbeidet og hørt. Er det da sånn å forstå at man vil sende ut et annet type forslag på høring på nytt? Statsråden sier også at man skal se dette forslaget i sammenheng, men det er litt uklart for meg hva vi skal se det i sammenheng med. Kan statsråden klargjøre det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202615:59· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  Jeg forstår statsråden dit at hun egentlig har til intensjon å ta tak i og følge opp den NOU-en som har kommet. Nå har det riktignok gått noen år, og det er noen av de forslagene i NOU-en regjeringen har fulgt opp enkeltvis også, så det hadde vært mulig for regjeringen å ta en oppfølging av denne saken isolert. Mine spørsmål til statsråden er: Er hun enig med konklusjonen i NOU-en om at terskelen for å straffes for utelukkende psykisk vold er for høy? Når vil statsråden komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av NOU-en?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202615:43· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  Nå har vi sjansen til å beskytte voldsutsatte bedre enn hva man gjør i dag. Vi har muligheten til å gi en marsjordre om at straffelovens bestemmelser som rammer ulike former for psykisk vold, skal oppdateres også i tråd med anbefalingene fra et norsk offentlig utvalg. Det er nettopp dette utvalget som har hatt en gjennomgang av rettspraksis som viser at terskelen for å få beskyttelse mot utelukkende psykisk vold er høyere enn terskelen for å få beskyttelse mot fysisk vold eller fysisk og psykisk vold kombinert. Det er det som gjør dette forslaget nødvendig. Som Storbukås spør om i sitt innlegg, er det nettopp det som er noe av det sentrale i dette forslaget. Den psykiske volden kan fortone seg veldig ulikt, men felles for volden er at de utsatte lever under et kraftig regime. Det kan være under varig tvang og kontroll, for eksempel ved at man kontrollerer hvem de snakker med, hva de sier, og hva de bruker pengene på, eller det kan være varig nedsnakking og manipulasjon. De menneskene som er utsatt for dette, er også en sammensatt gruppe. La meg ta et par eksempler. Det kan være personer med innvandrerbakgrunn som lever i et varig tvangsregime og under negativ sosial kontroll, hvor deres nærmeste familie nærmest følger med på hvert eneste steg de tar, og hvem de er sammen med, og mange er helt fratatt muligheten til å bestemme over sitt eget liv. Det er menn som utsettes for psykisk vold fra sine kvinnelige partnere. Vold fra kvinner fortoner seg ofte mer psykisk, nettopp fordi de ikke har den samme fysiske voldskapasiteten. Det er også kvinner som lever under varig nedtrykking, manipulasjon, tvang og kontroll fra sine partnere. Til sist vil jeg også nevne at det er barn som må være vitne til fysisk vold, for eksempel mot sin egen mor. Høyre vil beskytte disse menneskene bedre. De fortjener et sterkere vern enn det dagens lovgiving gir dem. Personer som driver med ulike former for psykisk vold, bør straffes for det, og den psykiske volden kan gjøre like stor skade som fysisk vold. Også voldsutøvere av psykisk vold kan ta livet av den utsatte senere. Derfor synes jeg det er veldig beklagelig at Høyres forslag ikke ser ut til å få flertall her i dag, og jeg må ærlig si at det partiet jeg er mest skuffet over, faktisk er Fremskrittspartiet, som snakker høyt og tydelig om strengere straffer og at voldsutsatte skal bli bedre beskyttet. Men når det kommer til stykket, blir ikke disse beskyttet gjennom et helt enkelt forslag, som er en tydelig marsjordre til regjeringen. Mitt spørsmål er egentlig: Hva er det FrP er så redd for? Er det at disse også skal beskyttes bedre? Jeg mener at dette ville ha vært en nobrainer, og at Høyre burde ha fått flertall for sitt forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:53· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg er enig i at det ikke er ett enkelt tiltak, men jeg må si at jeg egentlig ikke opplever at statsråden tar tak i det som var grunnlaget for selve spørsmålet. Det handler om at det er altfor mange eksempler på at varslingen ikke skjer, eller at varslingen går altfor sent, og noen ganger bruker også barnevernet altfor lang tid fra de mottar en mistanke om alvorlig vold mot barn, til det i det hele tatt varsles til politiet, og man kommer videre. Det viser seg også at det er flere saker med alvorlig vold mot barn som blir henlagt fordi man ikke er kjapt nok på. Man kan gjerne snakke her om at man skal koordinere mellom ulike etater, men kjernen her er at de aktørene som skal si fra til politiet tidlig, ikke gjør det i stor nok grad. Vi har ikke råd til at disse barna skal vente en hel uke. Spørsmålet mitt er egentlig om statsråden kan være tydelig på ikke bare hva man skal gjøre for å forebygge vold, men hvordan man skal sørge for at varsling faktisk skjer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:51· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er jo en utfordring at det er en del av hjelpeapparatet som varsler barnevernet først, og at det så blir en forsinkelse, også opp til en uke, når det gjelder alvorlige skader på barn, fordi barnevernet ikke varsler videre. Det framstår for meg som at informasjonen ikke deles godt nok. Det er nok uklarhet i hjelpeapparatet rundt når det er man skal varsle barnevernet, og når det er man skal varsle politiet. De som er den tapende part her, er de barna som eventuelt også er utsatt for veldig alvorlige vold. Jeg mener at den Kripos-rapporten også dokumenterer at det er utfordringer knyttet til uklarhet om når det skal varsles til hvem, og at varslingen går for sent. Statsråden var så vidt inne på at regjeringen i handlingsplanen mot vold og overgrep mot barn også peker på en mulig varslingsplikt for flere. Er det arbeidet igangsatt? Og hvis svaret er nei, hvorfor har ikke regjeringen starter det arbeidet ennå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:49· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg er veldig glad for at statsråden deler den bekymringen, som også jeg har, for det er veldig tydelig at disse barna ikke får hjelp raskt nok. Kripos-rapporten viser jo f.eks. at saker der politiet vet at ungene har blitt utsatt for vold, blir henlagt, men siden de ikke kommer tidlig inn for å etterforske, klarer de ikke å si hvem det er som har utsatt barna for vold. Blant sakene hvor det har tatt mer enn 24 timer å varsle politiet, ser man også eksempler på små barn som har dødd, hvor man heller ikke klarer å si hvem som har stått bak denne skaden. Jeg stilte spørsmålet egentlig litt konkret om det som handler om varslingsrutiner, og statsråden var litt inne på det. Ofte kommer den varslingen fra f.eks. helsetjenesten, og det går til barnevernet, ikke til politiet. Det må jo også være krevende for barnevernet å være en sånn mellomstasjon, hvis man kan kalle det det, for varslinger om veldig alvorlige saker, som egentlig burde ha gått direkte til politiet. Hva vil statsråden gjøre for at barnevernet også bidrar til at det varsles direkte til politiet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:45· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren. Klarer vi å gi barna en god start, så klarer vi også å forebygge framtidige utfordringer, både for den enkelte og for samfunnet. Små barn som blir utsatt for vold, treffer vi ofte igjen senere. De sliter mer med helseplager, med psykiske helseutfordringer, de strever mer på skolen, og barn som er utsatt for vold hjemme, begår ofte mer kriminalitet når de blir eldre. Klarer vi å stoppe vold mot barn, kan vi også gi mange barn en bedre framtid, men vi som samfunn kan også forebygge kriminalitet. Kripos kom nylig med en rapport om vold mot de minste barna, og den viser at det er for dårlige varslingsrutiner ved mistanke om alvorlig vold mot barn. I mange saker varsles det direkte fra hjelpeapparatet til politiet, men enkelte ganger varsles det også til barnevernet, også i veldig alvorlige saker. I noen saker tar det så mye som en uke før politiet blir varslet, og blant de sakene hvor det har tatt mer enn en uke å få varselet til politiet, finner vi barn med flere bruddskader, barn som har fått i seg rusmidler, og barn som har sår eller brannskader. Dette er altså de aller minste barna, de som er under fire år, og det er helt ned til spedbarn. Det er også barn som ikke har noe eget språk, og de er helt avhengige av andre for å få klarhet i hva som har skjedd. Nettopp når barna ikke kan fortelle selv, er vi helt avhengige av at de ikke har en uke på å få den hjelpen de trenger. Politiet er nødt til å komme raskt inn for å skaffe bevis, etterforske, sånn at disse ungene kan få hjelp, men ikke minst også at de som er ansvarlige, blir stilt til ansvar for det. Rapporten fra Kripos viser at varslingsrutinene og varslingsprosessene ved mistanke om alvorlig vold mot små barn ikke fungerer godt nok. Hvilke tiltak vil regjeringen sette i verk for å sørge for raskere varsling til politiet når det er mistanke om alvorlig vold mot små barn?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:49· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  I brev justiskomiteen har mottatt fra Parat, som jeg vet at også er sendt til Justisdepartementet, gis det uttrykk for at det er et stort potensial for bedre samordning ved å samle politihelikoptrene på den nye redningshelikopterbasen i Tromsø. Det skal angivelig være et veldig stramt tidsvindu for å klare å samlokalisere de basene, og det må eventuelt tas grep dersom man skal lykkes med det, ifølge det brevet. Det ønskes da å gjøre det for å sikre bedre ressursutnyttelse og sterkere totalberedskap. Da er mitt spørsmål: Er statsråden kjent med den problemstillingen, og hvilke grep vil man eventuelt ta for å sikre at det kan bli en bedre samordning av de helikopterbasene i nord? Dersom statsråden ikke vet det, vil hun komme tilbake skriftlig til komiteen med det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:35· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Ved innkjøp av nye politihelikoptre i 2016 ble politiets beredskap vesentlig styrket. Det ble lettere å flytte folk, og helikoptrene er også veldig viktige i søk og redning. Dagens politihelikoptre står på Taraldrud, ikke langt fra her vi står nå, og det er åpenbart en svakhet i det langstrakte landet vi har, at vi ikke har god luftberedskap i resten av landet. Værskillet på fjellet gjør det også krevende å få helikoptrene ut i landet. Det er store avstander, noe som gjør at helikoptrene vi har her på Østlandet, i praksis er utilgjengelige for store deler av befolkningen. Derfor er det bra at vi i dag forhåpentligvis kommer et viktig steg på veien for å styrke beredskapen i resten av landet. Det kan gjøre det mulig å flytte folk, få oversikt og løse oppdrag i større områder. Flere rapporter viser oss at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kjøpe de nye helikoptrene, og det er viktig at prosessen nå går raskt fram, sånn at man kan komme i gang før opsjonen utløper. Rapporten fra Politidirektoratet, som komiteen har fått tilsendt under behandlingen, anbefaler at den videre oppfølgingen er at det gjennomføres et forprosjekt. Det er et viktig skritt for å utløse opsjonen. Forprosjektet skal f.eks. se på etablering av baser og vurdere personellbehov, for å nevne noe. I tillegg til bedre helikopterkapasitet trengs det også bedre dronekapasitet. Droner kan løse mange oppdrag for politiet og gi god situasjonsforståelse, men droner vil ikke utelukke et behov for helikopter. Jeg vil kort kommentere forslaget til FrP. Jeg har veldig stor forståelse for et ønske om kjapt å utløse denne opsjonen, og det er et ønske jeg deler, men jeg er også veldig opptatt av å ta vare på skattebetalernes penger og vite hva prislappen er, før sjekken skrives ut. Vi er også nødt til å sørge for at politiet har gjort de nødvendige vurderingene av hvor helikoptrene skal være, hvordan de personellmessige behovene er, og hvordan dette skal bygges opp på en god måte. Det er det viktig at vi vet, også for at dette ikke skal gå ut over politiet på andre områder, i andre deler av landet. Jeg vil også bare bemerke at jeg har fått en forståelse av – det kan være at kritikken ikke er korrekt rettet – at Arbeiderpartiet også kan synes at forslaget som Høyre og Senterpartiet står bak, er litt uansvarlig. Til det vil jeg si at dette rett og slett handler om å følge opp en rapport som Arbeiderpartiet selv har bestilt, og gå i gang med de anbefalingene som den rapporten også peker på. Jeg håper at vi kan komme fort i gang med dette. Det handler først og fremst om tryggheten til innbyggerne våre og at vi kan få tatt i bruk helikopter også på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:14· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Jeg hører ikke egentlig at vedtaket som Stortinget fatter, skal følges opp. Det snakkes om at det eventuelt skal legges inn noe i statsbudsjettet. Her er det jo en ganske tydelig bestilling fra Stortinget, som jeg regner med at et flertall i Stortinget også forventer at regjeringen følger opp. Er det sånn at regjeringen vil følge opp vedtaket som Stortinget ser ut til å fatte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:13· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Jeg har et enkelt spørsmål: Det ser ut til å bli flertall for dette forslaget i dag. Hvordan planlegger regjeringen å følge opp vedtaket som Stortinget antakelig vil vedta på tirsdag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:58· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Den alvorlige og brutale kriminaliteten har fått vokse seg for stor. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og vi er nødt til å bruke alle verktøy for å bekjempe denne kriminaliteten. Vi er nødt til å styrke politiet, men vi er også nødt til å forebygge både mer og bedre, og forebyggingen skjer selvfølgelig ikke bare fra politiets side. Den skjer i skole, barnevern og fritidsaktiviteter, med én-til-én-oppfølging av ungdommer som er i faresonen for å begå kriminalitet, for å nevne noen ting. De som har kommet seg inn i kriminalitet, skal vite at det også skal kunne finnes en vei ut av det. Derfor er avhopperprogrammer eller såkalte exitprogrammer viktig. Det gir folk en mulighet å starte et nytt liv uten kriminalitet, med støtte fra andre. Å komme seg ut av en kriminell løpebane kan for noen bety å bryte med egen familie, bryte opp alle relasjoner man kjenner til, og starte et helt nytt og for første gang lovlydig liv. Det er ikke noe som kommer av seg selv. Derfor er det utrolig bra at vi har aktører som KFUK-KFUM og Forandringshuset, som tilbyr støtte og veiledning i en sånn situasjon. Det er også det eneste nasjonale avhopperprogrammet, og på saksordføreren kunne det nesten høres ut som om det var usikkert hvilke resultater de har, men realiteten er at de har god suksessrate for dem som går gjennom programmet. Tilbudet burde ha vært styrket framfor å bli svekket. Derfor er jeg glad for at det er et flertall i Stortinget som nå kommer sammen for å sikre at dette viktige tilbudet skal få fortsette, ved at vi slår fast at det nasjonale tilbudet skal videreføres. Det er også viktig at dette er et ansvar som også staten har. Det er ikke bare kommunen som skal ta ansvar for dette. Oslo kommune kan for eksempel ikke bære ansvaret for å ha avhopperprogram alene. Dette ble også satt i gang da Høyre styrte, og jeg er også glad for at vi nå får på plass et flertall som vil videreføre dette. Dette er en veldig god dag for kriminalitetsbekjempelsen, når et flertall på Stortinget går sammen for å redde dette viktige tilbudet som hjelper mange mennesker ut av kriminalitet, og som kan forhindre framtidig rekruttering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:32· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  Kriminaliteten har de siste årene blitt mer alvorlig og brutal. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større. Vi vet at omfanget av overgrep på nett øker, det for mange som utsettes for vold i nære relasjoner, og bedrageri og svindel øker også. Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen mer spent, og det krever mer av både samfunnet og politiet. I den situasjonen må vi styrke politiet med mer utstyr og flere folk. Da må vi stoppe flukten fra politiet og samtidig sørge for at vi også utdanner flere. Derfor ville Høyre i vårt alternative statsbudsjett øke opptaket ved Politihøgskolen til det maksimale – vi satte av penger til det – men det fikk vi dessverre ikke flertall for. Denne saken handler særskilt om tilbudet i Alta, som det hittil er veldig gode erfaringer med. Det er særlig rekrutteringsutfordringer i distriktene i politiet, og i nord er det spesielt store utfordringer med det. Denne utdanningen viser seg å tiltrekke seg enkelte andre typer studenter, og mange av dem har en veldig stor motivasjon for å bli boende i regionen også etter studiet. Det er veldig bra. Det er derfor også bra at regjeringen har vært tydelig på at det skulle være opptak på skolen også i høst. Det har Høyre støttet, og vi støtter også at det gjennomføres en evaluering. Så har jeg forståelse for at Fremskrittspartiets forslag handler om å gi støtte i litt lengre tid for å sørge for at det er et opptak til for å sikre en enda bedre evaluering – FrPs forslag nr. 1. Det vil Høyre også varsle sin støtte til, sånn at vi kan få et bedre grunnlag for det framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:02· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Det er veldig bra at det de siste årene har vært en ganske stor vekst i antallet inndragninger, men bak de mange inndragningene gjemmer det seg at dette stadig gjelder veldig få saker med veldig høye beløp. I 2025 var det 24 av nesten 19 000 inndragninger som gjaldt beløp over 2 mill. kr, og det var omtrent på det samme nivået som året før. Det er veldig bra at det også er mange mindre beløp som inndras, hvis man kan kalle beløp på under 2 mill. kr for det, men det må være et mål at også den store profitten blir tatt fra de kriminelle. Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at også inndragning av større beløp vil skje i større grad?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:36· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Den organiserte kriminaliteten truer den norske samfunnsmodellen og det tillitssamfunnet vi alle sammen er glade i og nyter godt av. Grensekryssende kriminalitet er en stor og voksende utfordring. Norge risikerer etter hvert å kunne bli en slags honningkrukke for kriminelle hvis vi ikke skrur til skruen. I landet vårt kan de møte et politi som har mindre kapasitet, hvor antallet henleggelser går opp og antallet oppklarte saker går ned, et lavere straffenivå enn i noen av våre naboland, snevrere hjemler for politiet til å drive etterforskning enn i våre naboland, og ikke minst en tillitsfull befolkning og tillitsbaserte offentlige ordninger som er sårbare for misbruk. Kampen mot den organiserte og profittmotiverte kriminaliteten er nødt til å trappes opp. Vi er nødt til å gå til verks i det som er kjernen av denne kriminaliteten, nemlig profitten de får. Det er pengene som gjør at folk driver med kriminalitet, og sørger vi for at kriminalitet ikke lønner seg, er vi også kommet et godt steg på vei for å strupe kriminaliteten og stoppe rekrutteringen. Penger og statussymboler som dyre klokker, biler og jakker skal lettere kunne inndras. Vi har allerede inndragningsregler i dag, men det er tydelig at terskelen for å inndra utbytte som en må legge til grunn at kommer fra kriminell virksomhet, har vært for høy. Derfor støtter Høyre forslaget om å innføre en ordning med selvstendig inndragning. Det er også noe Høyre har tatt til orde for flere ganger, og vi er glade for at ventetiden for dette endelig er over. I tillegg til nye regler trenger politiet mer kapasitet og kompetanse til faktisk å kunne bruke de reglene som vi vedtar i dag. Derfor har Høyre også vært tydelig på at vi ønsker oss en opptrapping av antallet påtalejurister, og at man også sørger for å etablere inndragningsteam i alle politidistrikter. Det kan være arbeidskrevende å drive med inndragning, og det viktigste tiltaket er bl.a. at vi sørger for at man får nok folk. Vi er også tydelige på at vi mener at politiet i større grad skal måles på disse inndragningene. Konsekvensene av de reglene som innføres i dag, vil være at politiet i mange flere tilfeller har muligheten til å inndra kriminelt utbytte, også der den personen som har dette utbyttet, ikke har noen god forklaring på hvor disse eiendelene stammer fra. Derfor er det i utgangspunktet ganske vide rammer for inndragning med regjeringens forslag, men Høyre vil ikke avvise at det i framtiden også kan være behov for enda flere virkemidler. Det er positivt å få på plass en evaluering, og det er det også at regjeringen er nødt til å utrede en ordning med inndragning med omvendt bevisbyrde. Det kan være nyttig om det er innrettet på en effektiv og god måte. Det aller viktigste i dag er at vi får på plass bedre regler for inndragning. Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:10· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  En av grunnene til at det trengs flere plasser, er rett og slett at folk blir sittende på mottak lenger og lenger. På fire år har ventetiden for å gjennomføre asylintervju blitt firedoblet, fra 115 dager i 2021 til 486 dager i 2025. Det viser tall fra UDI som også Klassekampen har gjengitt. Det er veldig viktig at personer som kommer til Norge, og som søker asyl, raskt får avklart om de skal få opphold i landet eller ikke. Å vente på mottak er et tap for samfunnet. Det gjør at integreringsprosessen ikke kommer i gang, og det gjør også at personer som ikke skal være i Norge, ikke blir raskt returnert. Det er også, selvfølgelig, en stor påkjenning for den enkelte som sitter og venter. Nå har ventetidene i løpet av de siste fem årene bare økt og økt. Har regjeringen iverksatt noen tiltak, og kan statsråden si konkret hva det er og hva man vil gjøre nå for å løse dette problemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202610:01· Innlegg

  Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Tone Wilhemsen Trøen, Mahmoud Farahmand og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å stoppe internettrelaterte overgrep mot barn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202613:00· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Bakgrunnen for at jeg stilte dette spørsmålet, er at hvis man går inn på politiets nettsider og henter ut bemanningstallene, kan man få ut et excel-skjema hvor det står at man ikke lenger skal rapportere per enhet. Er det sånn å forstå at det at man ikke lenger skal rapportere per enhet, alltid har ligget i den forutsetningen, som justisministeren nå sier, eller har justisministeren vært inne i saken etter at jeg stilte spørsmålet, f.eks., for å sikre at man også skal rapportere på distriktsnivå framover?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202612:57· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Da forstår jeg svaret sånn at det skal publiseres bemanningstall på distriktsnivå også framover. Samtidig kommer statsråden videre i svaret fram til at det skal være en del endringer i hvordan tallene skal rapporteres. Jeg forstår også statsråden sånn at hun sier at framfor bemanningstall skal man i større grad rapportere nøkkeltall med tanke på resultater. Det første spørsmålet er selvfølgelig om det er korrekt forstått, og om statsråden eventuelt kunne utdype det. Jeg har forståelse for at man i større grad skal offentliggjøre resultater. Jeg mener at det faktisk også er viktig at vi har styring på bemanningen i politiet. Vi ser nå at det er en ganske alvorlig situasjon. For eksempel var det vel i forrige uke en sak i NRK om at politiet i Bergen vurderer at de ikke lenger kan drive vanlig patruljering. Så det er klart at offentliggjøring av utviklingen når det gjelder antall politifolk på gaten over tid, også er viktig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202612:55· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  «Jeg har merket meg at politiet ikke lenger vil publisere bemanningstall per enhet. Hvorfor har politiet sluttet med å publisere bemanningstall per enhet, og innebærer endringen at offentligheten ikke lenger vil ha tilgang til opplysninger om bemanning i det enkelte distrikt og særorganer?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:57· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Det stemmer ikke når Arbeiderpartiet står her og sier at politiet vil hatt mindre ressurser hvis Høyres alternative statsbudsjett ble vedtatt. Vi foreslo en halv milliard mer til politiet sammenlignet med regjeringens forslag, og det er helt riktig at vi tar og effektiviserer litt i staten. Det er mulig å kutte i byråkratiet. Det er faktisk helt nødvendig å kutte i noen av de unødvendige offentlige utgiftene for å få plass til å satse på politiet. Det er veldig fantasiløst å tro at det ikke er mulig å spare noe i offentlig sektor, for å bruke noe mer på tjenester til folk. Gruer sier at det har vært en 30 prosents økning til politiet, men statsråden har jo svart meg at den reelle økningen er vel 6 pst. Det er en ganske svak økning sammenlignet med den alvorlige trusselen som har vært. Jeg er helt enig med flere som har sagt at det har vært et veldig godt politiarbeid fra f.eks. Oslo-politiet, som viste sin aksjon i den uken som har vært, men det er verdt å merke seg at det er deres innsats mot ett nettverk av 120 som befinner seg i Oslo. Det er også sånn at politimesteren i Oslo sier til VG at det ulmer under overflaten, og at det er sterkt behov for en satsing på politiet. Når man hører på Arbeiderpartiet i denne debatten, høres det ut som om Høyres eneste løsning er flere politifolk. Det er det ikke. Som jeg sa i innlegget mitt, er det helt klart at vi trenger andre yrkesgrupper inn, vi trenger andre typer etterforskere, og vi trenger flere påtalejurister, men en kan altså ikke sette en IT-ansatt til å forsvare ytringsfriheten utenfor her, til å stå og holde vakthold under demonstrasjoner. Det går altså ikke an å sette disse to tingene opp mot hverandre. Når man hører innleggene her, er det nesten slik at man skryter litt av at det har blitt færre politifolk. Det er nesten sånn det høres ut, at det er et mål i seg selv at man nå har klart – hva skal jeg si – å omprioritere, sånn at det er færre politifolk, men det er flere som løser andre typer oppdrag. Det synes jeg er ganske bemerkelsesverdig, særlig i en situasjon hvor vi ser at det er stadig flere politifolk som slutter, og at det er stadig mer alvorlig kriminalitet. Jeg er helt enig i at det er helt nødvendig å øke opptaket til Politihøgskolen. Det skulle bare ha blitt økt enda mer. Høyre foreslo i denne salen at vi skulle øke opptaket til Politihøgskolen maksimalt, og det stemte Arbeiderpartiets representanter her imot. Det ville ha ført til at vi – riktignok om noen år – kunne ha tatt unna noe av det som har vært en utfordring i politiet, hvor det er mange som har sluttet etter at det har vært en hopp-og-sprett-styring av politiet, også de siste årene. Til slutt vil jeg si at det er ganske alvorlig at en undersøkelse i Politiforum viser at fire av ti politifolk ikke vet hva de skal gjøre hvis det bryter ut krig i landet vårt. Det er også noe som man kunne ha tatt opp i den type plan som vi her i dag tar til orde for å få.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:36· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Det jeg egentlig spurte om, var om statsråden kom til å komme til Stortinget med en kraftig opprusting av politiet og se den planen i sammenheng med langtidsplanen. Siden svaret i stor grad var en gjennomgang av de bevilgningene som har vært, får jeg nesten legge til grunn at svaret på det er nei – utenom at man skal komme med en langtidsplan for sivil beredskap, som også Stortinget ga sin tilslutning til for over et år siden – som egentlig litt er en utvanning av den langtidsplanen for politiet som Stortinget tidligere har bedt om. Jeg må si at jeg har også tillit til at politiet løser oppdraget så godt de kan, og det er bra at regjeringen vil måle politiet på resultatene. Men spørsmålet er hvilken ramme man legger til grunn for at politiet skal klare å løse de oppdragene de har, i den økende oppdragsmengden de har. Det er det vi må stille oss spørsmål om. Den reelle veksten til politiet de siste årene har vært på 6 pst. Samtidig har volden blitt mer brutal. Kriminaliteten har økt. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og samtidig står vi i en sikkerhetspolitisk situasjon som legger stadig større beslag på politiets oppgaver. Jeg er helt enig i at man trenger flere yrkesgrupper i politiet, ulik kompetanse og satsing på digitalisering, men det er også viktig at grunnberedskapen vår styrkes, i tilfelle noe skjer. Derfor er det bekymringsfullt at statsråden har svart meg på et skriftlig spørsmål at vi nå har det laveste antallet politifolk med såkalt IP4-godkjenning siden man begynte å regne på den måten man gjorde nå. Det siste tallet jeg fikk, var fra 2017. Vi skal altså ti år tilbake i tid før vi hadde like få politifolk med den type godkjenning som vi har i dag. Det er viktig at man jobber mer med den sammensatte og komplekse kriminaliteten, men en satsing på digitalisering av politiet løser ikke utfordringene med hensyn til at de som går på skolen, enten det er i Asker, Bærum eller Oslo vest, som jeg nevnte innledningsvis, skal ha politifolk som kommer og driver forebyggende arbeid. Det stopper ikke behovet politiet har for å stå utenfor her og følge med på demonstrasjoner, protester og forsvare ytringsfriheten vår. Dette er oppgaver som man ikke nødvendigvis kan gi til andre i politiet. Man trenger faktisk at det er politifolk, politiutdannede, som står der. Jeg er bekymret for at man har glemt at det nettopp er politiets ansvar å håndtere alle disse angrepene som ligger rett under terskelen for krig, enten det er kraftinstallasjoner eller forsøk på spionasje på militære anlegg eller på annen kritisk infrastruktur. Vi trenger å få på plass en skikkelig kraftsatsing og få opp en parallell opprusting av politiet, sammen med Forsvaret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:26· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Rett før påske fikk jeg en e-post med et brev som var blitt sendt til skolelederne i Asker, Bærum og Oslo vest. Der kommer Oslo politidistrikt med informasjon om at nærpolitiet i en periode framover vil ha begrenset kapasitet til å drive oppsøkende virksomhet og være til stede på skoler og fritidsklubber. Det skyldes at politiet i en periode er nødt til å bidra mer inn i oppdragsløsning knyttet til oppdrag i hovedstaden, sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i for tiden. Det er ganske oppsiktsvekkende at det behov for å sende et sånt brev, og at regjeringen ikke har satt politiet i stand til både å drive forebygging og håndtere hverdagskriminalitet samtidig som man står i en sikkerhetspolitisk krevende situasjon, som også har fått utvikle seg over år. Jeg er bekymret for at dette kan gå ut over folks tillit til politiet, samtidig som jeg er bekymret for at politiet faktisk har kapasitet til å håndtere de utfordringene som det nye kriminalitetsbildet faktisk byr på. La oss ta noen utgangspunkter: Politiet driver ikke bare og håndterer – hva skal jeg si – god gammeldags kriminalitet, de skal håndtere alle hendelser som skjer under terskelen for krig, og vi vet at omfanget av sammensatte trusler øker. Politiet advarer selv om denne situasjonen. I politidirektørens anbefalinger for 2025 slår han fast at situasjonen er langt mer alvorlig enn for bare noen få år siden. Og som konsekvens av den tilspissede sikkerhetssituasjonen må politiet prioritere stadig mer av sine ressurser til beredskap mot alvorlige samfunnstrusler. PST peker i sin trusselvurdering på at statlige trusselaktører kan bruke kriminelle nettverk som såkalte proxyaktører. Både russiske og iranske interesser kan gjøre det, og det kan knytte seg til f.eks. oppkjøp av eiendom, oppkjøp av logistikkinfrastruktur, forsøk på destabilisering og uro. Dette er mer komplekst enn tidligere, og det krever store ressurser fra politiets side. Dette er også tydelig om vi ser på flere av de lokale trusselvurderingene fra politidistriktene. For eksempel peker alle de tre nordligste politidistriktene våre på dette, og Oslo politidistrikt har varslet om en økning på hele 320 pst. fra 2019 til 2024, i oppdrag som er knyttet til ambassadevakthold, demonstrasjoner og andre hovedstadsoppdrag. På toppen av dette blir kriminaliteten vi også ellers ser, mer kompleks, mer digital, men også mer brutal. Oslo-politiet viste i NRK denne uken et veldig godt resultat av godt politiarbeid mot ett av 120 kriminelle nettverk i hovedstaden. Politiets innsats i den saken har betydning for vår trygghet, men problemet er bare at veksten til politiet ikke holder tritt med veksten i kriminalitet, i kriminalitetsbildet og i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det slutter flere politifolk enn det utdannes. 25 pst. av politijuristene vurderer å slutte i jobben på grunn av høyt arbeidspress. Antallet politifolk i politidistriktene har falt med flere hundre siden 2021, og antallet politifolk med operativ godkjenning har også gått dramatisk ned på noen få år. Jeg mener at politiet har havnet i regjeringens blindsone, og noen vil også si at vi til og med driver og forbereder oss på feil krig. For mye av det som truer samfunnet vårt den dag i dag, kan rett og slett ikke Forsvaret ta tak i. Det er politiets ansvar å håndtere. Da er det også vi som politikere som har ansvaret for at vi styrker politiet tilsvarende når vi styrker Forsvaret. Styrkingen av politiet er nødt til å bli sett i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen, og det er vel så nødvendig å styrke politiet, som er bunnplanken i den sivile beredskapen, som å styrke Forsvaret. Disse to styrkingene kan ikke ses isolert. De burde ses samlet. Gapet mellom de oppgavene politiet har, og kapasiteten de har til å løse oppdragene, har begynt å bli for stort. De kriminelle er de eneste vinnerne hvis strikken strekkes for langt. Mitt spørsmål til statsråden er om hun har lyst å komme til Stortinget med en kraftig opprusting av politiet, og se den planen om opprusting av politiet i sammenheng med langtidsplanen for Forsvaret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202611:23· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) (Innst. 192 L (2025–2026), jf. Prop. 3 L (2025–2026))

  Jeg tenkte jeg skulle spørre om forholdet til advokater. Regjeringen har argumentert i innstillingen og også i proposisjonen for at dette ikke er noe som jusstudentene har på studiet sitt, og at det derfor ikke er nødvendig at de fortsetter å ha denne muligheten. Men det gjelder jo egentlig så mangt. Det er veldig mye som advokater driver med som de ikke lærer om på studiet, men som de lærer seg på andre måter. Advokatene er underlagt et strengt tilsyn, og dette bidrar til en ganske smidig løsning av utfordringene som næringslivet har, særlig i distriktene. Hva er det egentlig som er problemet med måtene advokatene driver på i dag, som gjør at regjeringen ser seg nødt til å ta fra dem denne muligheten for å drive næring?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202610:59· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) (Innst. 192 L (2025–2026), jf. Prop. 3 L (2025–2026))

  59:54] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet. Saken gjelder ny inkassolov. Dagens inkassolov er fra 1988, og siden den gang er det mye i samfunnet som har endret seg, også hvordan pengekrav inndrives. Det er også mye av bakgrunnen for det nye lovforslaget fra regjeringen. Inkassolovgivningen skal ivareta flere viktige hensyn samtidig. Det er viktig for at næringslivet skal kunne tilby varer og tjenester på kreditt. Fordringshavere skal ha effektive og forutsigbare muligheter til å kreve inn utestående krav. Samtidig er regelverket nødt til å sikre at innkrevingen skjer på en forsvarlig og hensynsfull måte, sånn at skyldnere ikke utsettes for et urimelig press eller urettmessige krav. Det har vært jobbet over tid med lovforslaget. En arbeidsgruppe har laget et helhetlig forslag, som også i stor grad danner grunnlag for lovforslaget. Selv om loven er stor og omfattende, er det i stor grad en modernisering og videreføring av gjeldende rett, og også en del innarbeidelse av det som har vært ulovfestet rett. Komiteen har hatt høring i saken, og det var i stor grad også støtte til den nye loven. Komiteen slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag til ny inkassolov. Det fremmes en rekke forslag i innstillingen. I innstillingen fra komiteen fremmer FrP, Høyre og Senterpartiet forslag om at advokater skal kunne drive inkassovirksomhet på samme vilkår som i dag. Utover det legger jeg til grunn at de øvrige partiene gjør rede for sine respektive forslag selv. Fra Høyres side vil jeg for det første gjerne understreke at vi foreslår at advokater fortsatt skal ha mulighet til å kreve inn penger gjennom inkasso. Det er ganske få advokater som driver den form for virksomhet i dag, men særlig for advokater som også i større grad driver en fullservice praksis i distriktene, er dette en del av å løse næringslivets behov. Det bidrar til en rask og smidig løsning av problem, og vi ser ikke behov for å endre det i dag. For det andre er det viktig at loven har en åpning for å ilegge overtredelsesgebyr for forsettlige og grovt uaktsomme brudd på loven. Men det er verdt å minne om at Stortinget har fattet vedtak om at rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner skal bedres, og det forventer vi at regjeringen følger opp. For det tredje er en ny lov som er mer forståelige og moderne, som vi får i dag, viktig, men det gjenstår også noe implementering av NPL-direktivet, som også vil sørge for lik regulering på tvers av flere europeiske land. Det er viktig at arbeidet med å få implementert det regelverket, også fortsetter med full styrke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202613:27· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.) (Innst. 128 L (2025–2026), jf. Prop. 163 L (2024–2025))

  For Høyre er det viktig at vi får en effektiv og rettssikker behandling av saker i lagmannsretten. Vi har jo jobbet i årevis for å få på plass lyd- og bildeopptak for å sikre bedre rettssikkerhet og etterprøvbarhet, og de investeringene vi har gjort, kan vi nå bruke til å få mer effektive ankeforhandlinger, sånn som Domstolkommisjonens andre delrapport også har redegjort for. Nå ser det ut til at det er et flertall her i salen for å innføre en skal-regel, sånn som regjeringen har tatt til orde for. Det er viktig i det arbeidet som regjeringen nå skal i gang med, denne forskriftsreguleringen, at man også tar inn over seg de bekymringene som kanskje har kommet knyttet til f.eks. vidløftiggjøring av saken. Kan statsråden si noe mer om hvordan hun vil jobbe framover med denne forskriftsreguleringen, og om det er ønskelig å se til andre land, f.eks. Sverige, som hittil har gjort seg gode erfaringer med bruk av dette systemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202613:07· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.) (Innst. 128 L (2025–2026), jf. Prop. 163 L (2024–2025))

  Dette er en sak det i all hovedsak er stor enighet om, så jeg tenker at jeg bare vil kommentere spørsmålet knyttet til lyd- og bildeopptak i ankeforhandlinger, som er det spørsmålet det er størst uenighet om. Høyre støtter regjeringens forslag om å innføre lovbestemmelser som sikrer at lyd- og bildeopptak fra tingretten skal benyttes, med mindre forsvarlig saksbehandling taler imot det. Det er flere grunner til det. For det første: Det vil føre til at vi får en lik praksis på tvers av lagmannsrettene. Hvis det ikke legges en sånn regel til grunn, risikerer man at lyd- og bildeopptak ikke spilles av overhodet, eventuelt veldig lite, i noen lagmannsretter eller for noen dommere, mens det i andre saker eller for andre dommere er en helt annen praksis. Med denne regelen får vi også en likebehandling, noe som gir mer forutberegnelighet for partene. For det andre: Det vil skjerpe partene til å få saken godt belyst i den første rettsrunden. Det er en utfordring at det er noen som ofte bruker tingrettens behandling nærmest som et sted for å teste saken, argumenter og påstander, og at saken kan endre en del karakter til lagmannsrettens behandling. Lagmannsretten er ment å skulle ha en overprøving av en sak, ikke en ny prøving av en ny sak. Dette regelverket vil også føre til at man i større grad får nettopp en overprøving, framfor en ny sak for lagmannsretten. For det tredje: Dette er også av hensyn til vitnene. Det betyr ofte at man kun trenger å forklare seg én gang, og den gangen vil være nærmest den hendelsen man forklarer seg om, i tid, noe som ofte også vil være viktig i straffesaker. Dette betyr samtidig ikke at det ikke skal være klare rammer for når lyd og bilde skal spilles av. Regjeringen skal komme tilbake med en forskriftsregulering. I det arbeidet mener Høyre det også må sikres tydelige rammer som sikrer at en i ankerunden ikke må høre og se unødvendig mye lyd- og bildeopptak, men at man kan begrense det til de relevante delene for ankebehandlingen. Jeg har også merket meg et oppslag i Advokatbladet fra 19. februar 2026, hvor det er et intervju med hovrättspresident Heidenborg i Svea hovrätt. Det redegjøres for at de har gode erfaringer med denne reguleringen i Sverige, og at de mener det fører til bedre rettssikkerhet, men det pekes på at de i Sverige per dags dato må høre hele vitneavhør, selv om det bare er deler av avhøret som er relevant for saken. Det vises der til at det pågår en diskusjon i Sverige om hvordan avhørene kan bli mer konsentrerte. Jeg mener at dette arbeidet må regjeringen lære av, og sørge for at det blir effektivt i Norge. Det er også viktig i forskriftsarbeidet at regjeringen vektlegger at dette ikke skal føre til vesentlig mer tidkrevende ankeforhandlinger, som igjen får betydning for sakskostnadene i den enkelte sak. Dessuten er det viktig at det fortsatt vil være mulig å føre vitner for retten om det er nødvendig, for å stille nye spørsmål eller lignende.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:44· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  Jeg synes det er synd at man ikke velger å gå videre med dette nå. Jeg har forståelse for at det er veldig mange tiltak som er nødvendige, men jeg mener at dette hadde vært et veldig godt verktøy. Noe annet Arbeiderpartiet peker på i innstillingen, er RISK-modellen, som altså skal innføres i alle politidistrikt. Kan statsråden si noe om når RISK-modellen kommer til å være implementert i alle politidistrikt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:42· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  Først et lite hjertesukk som jeg ikke skal tillegge statsråden: Det er veldig mange som har vært her oppe og snakket om menneskerettighetene til dem som har utført vold. Jeg vil gjerne også at vi skal stille oss spørsmålet om hvem vi egentlig prøver å beskytte. Det er ofre for vold i nære relasjoner jeg og Høyre har størst omsorg for når vi fremmer dette forslaget i dag. Jeg kan også si at hvis det er datoen som er utfordrende for statsråden, kunne vi ha justert det. Sånn jeg leser innstillingen, sier regjeringen egentlig at man kan være åpen for å se på politiregisterforskriften for å se om dette kan gjøres bedre i dag, og at politiet i større grad enn i dag har varslingsadgang. Samtidig argumenterer man på den andre siden for at dette også kan være problematisk. Spørsmålet mitt er egentlig: Vil regjeringen nå gjøre noen endringer i politiregisterforskriften for å sørge for at dette kan bli en virkelighet, eller mener man at det er for problematisk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:29· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  Altfor mange blir utsatt for vold av den som skal være deres nærmeste. Vi vet at vold i nære relasjoner skader liv. Mange av ungdommene som begår kriminalitet, har f.eks. vært utsatt for vold eller vært vitne til vold hjemme. Vi vet at vold i nære relasjoner også tar liv. Det er for mange som blir drept av den som skal være deres nærmeste. Nettopp et partnerdrap er bakgrunnen for at Clare’s Law ble innført i Storbritannia. Dette er ikke det viktigste tiltaket i møte med vold i nære relasjoner, men det er ett av flere. Forslaget innebærer at hvem som helst skal ha muligheten til å spørre politiet om voldsrisiko, men det er kun den som står i fare for å bli utsatt for skade, som blir gjort kjent med den risikoen. Det vil også gjøre det enklere for politiet å varsle i saker der de har en slik bekymring. Ordningen innebærer altså ikke at det skal være mulig å slå opp i noe strafferegister, eller at hvem som helst skal kunne få opplysninger om straffehistorikken til en person. Det er ett av flere forslag som er viktig i kampen mot vold i nære relasjoner, og det ville gjort det mulig for flere potensielle ofre å være i stand til å ta hensyn til en helt konkret risiko. Dessverre får ikke Høyres forslag flertall i dag, og jeg må innrømme at jeg sliter lite grann med å forstå hvorfor. På den ene siden argumenterer Arbeiderpartiet med at politiregisterloven allerede gir mulighet for å utlevere informasjon, og at de skal se på om disse bestemmelsene i politiregisterforskriften skal endres. Det vil langt på vei være nettopp det Høyre tar til orde for. På den andre siden argumenteres det for at dette utfordrer sentrale rettsprinsipper, men jeg har litt problemer med å se at begge disse to resonnementene er mulig. Jeg må innrømme at det argumentet jeg nok reagerer mest på, er at både Arbeiderpartiet og MDG i innstillingen mener det ikke skal innføres fordi det tilsynelatende ikke har noen verdi av den grunn at et potensielt offer ikke nødvendigvis vil rette seg etter den risikoen som kommer. Selv om det finnes helt andre barrierer for at en person velger å ikke bryte et forhold med en potensielt voldelig partner, er ikke det et argument for å skape enda en barriere. Jeg mener det er å legge ansvaret over på offeret som står i en krevende situasjon, framfor å gi et verktøy som kan hjelpe. Det aller viktigste vi kan gjøre framover for å hindre vold i nære relasjoner, er å styrke politiet, at vi får flere politifolk i politidistriktene, bedre etterforskning og sterkere påtale i kampen mot vold i nære relasjoner. Der har vi dessverre en regjering som har gått stikk motsatt vei. Det er også slik at antallet henleggelser går opp, og oppklaringsprosenten går ned. Dessverre er det ikke grunn til å tro at dette får flertall i dag, men jeg ønsker å ta opp forslag nr. 2, fra Høyre og KrF.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:19· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Jeg skal bare komme med en kort stemmeforklaring til KrFs løse forslag. Høyre ønsker å støtte forslag nr. 4. Når det gjelder forslag nr. 6, om omvendt voldsalarm i tilknytning til oppholdsforbud for unge mellom 15 og 18 år, ønsker ikke Høyre en sånn aldersbegrensning i det, og derfor ønsker vi ikke å støtte det forslaget. Når det gjelder forslag nr. 8, opplever jeg at det er mindre forpliktende enn det forslaget Høyre allerede er med på i innstillingen. Så vi ønsker bare å støtte forslag nr. 4.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:11· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  For ordens skyld kan jeg referere det som er forslaget fra Høyre her i dag. Det er nettopp at det skal settes i gang en utredning av om det skal være en egen nemnd eller om vi f.eks. skal iverksette endringer i konfliktrådene. Forslaget tar opp i seg at det ikke trenger å være noe «copy and paste» fra Danmark, det trenger ikke være lurt å gjøre det i Norge i det hele tatt, men det må sørges for at det faktisk gjøres en endring, og at man får litt fortgang i arbeidet. Det hadde vært en fordel. Da er mitt spørsmål: Vet statsråden nå når disse endringene vil komme? Det pekes på juni for noe knyttet til informasjonsdeling, men kan vi også forvente juni knyttet til dette forslaget, om vurdering av den typen læringspunkter fra en nemnd?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:09· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Jeg takker for svaret. Det er helt sikkert mye som skal vurderes, men dette er ikke første gang henvisningen til Danmark kommer opp. Det har egentlig vært en del av diskusjonen over ganske lang tid. Jeg synes ikke det kommer et veldig klart svar på om det kommer til å føre til endringer som vi etterlyser, eller om man bare skal fortsette å vurdere og eventuelt sette ned nye utvalg. Noe vi ikke trenger nå, er flere utvalg. Vi trenger at det faktisk konkluderes med noe, at det kommer noe framdrift i disse sakene. Jeg spør igjen om dette kommer til å føre til endring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:08· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Høyre fremmer i dag et forslag om å utrede om erfaringer fra ungdomskriminalitetsnemnden i Danmark, særlig for dem mellom 10 år og 14 år, kan overføres til Norge. Det var egentlig i dette replikkordskiftet det kom at regjeringen er i gang med å vurdere dette. Engen-Helgheim spurte flere ganger, så jeg skal ikke spørre om hva det er som eventuelt skal forsterkes. Mitt spørsmål er: Kan statsråden nå si at det vil bli endringer som følge av gjennomgangen regjeringen har satt i gang, og hvilken prioritet har det, og når kan Stortinget forvente at det kommer til behandling?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:41· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  I møte med den alvorlige ungdomskriminaliteten har regjeringen vært bakpå og for naiv for lenge. Det er mange år siden Høyre tok til orde for å få på plass lukkede institusjoner for barn som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Vi er nødt til å sørge for at disse ungdommene kommer seg bort fra gaten og over i et liv uten kriminalitet. Det handler rett og slett om å ta disse ungdommene mer på alvor. Det er ikke til barns beste å være i et kriminelt miljø. Det er derimot til barns beste å få oppfølging av et tverrfaglig team og bedre oppfølging på skolen, for å nevne noe. Da må vi også ha en større mulighet til å låse dørene så lenge det er nødvendig. De fleste trenger nok ikke oppfølging i slike institusjoner. For mange er det vel så virkningsfullt å få oppfølging der man er, f.eks. gjennom én-til-én-oppfølging, bedre tilpasset undervisning i skolen, muligheten til å ta seg lønnet jobb, for å nevne noe. At vi ønsker tilgang på lukkede institusjoner, handler også om et samfunnsvern, for vi er også nødt til å ta større hensyn til dem som er ofre for kriminalitet. Vi er nødt til å ta større ansvar for at folk blir redd og føler seg utrygg i eget lokalsamfunn som følge av at noen få ungdommer begår mye og voldelig kriminalitet. For Høyre er det viktig at vi gjennom dette forslaget ønsker å vedta at hensynet til samfunnet også skal ha betydning. Høyre fremmer også i dag et forslag om at det skal settes i gang et arbeid for å ta inn relevante reguleringer fra Danmark for barn som er under den kriminelle lavalderen. I Danmark har oppfølgingen hatt god effekt. Evalueringen viser at bare 23 pst. av barna mellom 10 og 14 år som har vært gjennom nemnden, begår ny kriminalitet, mens det blant dem som ikke har vært i nemnden, er om lag 35 pst. som begår ny kriminalitet. Jeg ser at Arbeiderpartiet og regjeringen peker på at det er et arbeid de allerede er i gang med, men jeg mener det hadde vært klokt av Stortinget også å være tydelig i bestillingen på at dette er noe vi ønsker prioritert, og at man kommer fort i gang. Erfaringen hittil i de årene Arbeiderpartiet har styrt, er at det er helt nødvendig at Stortinget fatter tydelige styringssignaler for at det ikke skal koke bort i kålen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:25· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Det blir gjort mye for å sørge for at man kan inndra mer, og noe av det viktigste for at man faktisk får inndratt mer kriminelt utbytte, er å sørge for at det er nok påtalejurister på jobb, noe som nettopp bidrar til at man kan prioritere å bruke tiden sin på å inndra. Disse inndragningssakene tar ofte ganske lang tid. TV2 hadde i går en sak om at 25 pst. av påtalejuristene nå vurderer å slutte i politiet på grunn av oppdragsmengde. Man kan slå hverandre i hodet med lovforslag, men hvis man ikke har jurister til å sørge for inndragning, har man et ganske stort problem. Der har Høyre foreslått en satsing. Og hvis man synes at forslagene har ligget lenge i skuffen, brukte Arbeiderpartiet selv nesten fem år på få dette på bordet, etter å ha måttet slepe bena etter seg og fått beskjed fra Stortinget om å fremme disse lovforslagene. Det jeg imidlertid egentlig tok ordet for, var å si at Høyre ønsker å støtte forslag nr. 10 i innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:47· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Vi kan ikke bare digitalisere oss bort fra at vi også trenger flere politifolk i gatene. Det er klart at det er mye arbeid som kan gjøres digitalt. Det skjer mye kriminalitet digitalt som politifolk også skal håndtere, men til syvende og sist handler en del av det arbeidet politiet gjør, om menneskemøter, møter med de unge som står i fare for å bli rekruttert inn i kriminalitet. Det er klart at hvis man har 200 færre politifolk i politidistriktene nå enn hva man hadde for noen få år siden, blir det vanskeligere for politiet å klare å ha samtaler med disse ungdommene som kanskje er på vei ut i kriminalitet, og følge dem opp. Det er klart at det også er mange andre som skal på banen, men det går ikke an å skyve ansvaret som politiet har, og bør ha, for det som er deres viktigste strategiske måte å jobbe på, nemlig forebygging, over på kommuner, barnevern, frivillighet og andre. Vi trenger flere politifolk. Mitt spørsmål er: Vil statsråden nå sørge for en kraftig oppbemanning av politiet og legge til rette for det gjennom statsbudsjettene som kommer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:45· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Jeg må først si at jeg deler statsrådens engasjement for forebyggende arbeid i politiet, særlig rettet mot vold i nære relasjoner, for nettopp å forebygge ungdomskriminalitet. Da er det fryktelig dumt at flere forebyggende enheter er blitt bygd ned, og at det nå er færre politifolk i politidistriktene enn før som faktisk jobber med forebygging i politiet. Det politifolkene forteller om, er at de står i en skvis hvor det de har lyst til å bruke mest tid på, forebyggende arbeid, blir nedprioritert fordi de er nødt til å drive med f.eks. blålysoppdrag. Også de nasjonale beredskapsressursene våre blir i større grad satt til å patruljere, framfor det arbeidet de egentlig skal gjøre. Vi står her i Stortinget i dag og diskuterer en redegjørelse som statsråden holdt i oktober. Jeg må si at siden den gang er det få saker som har kommet til Stortinget – så vi kunne fått ting raskere på plass. Vi har ønsket oss, og det er vedtatt i Stortinget, at det skal være straffeskjerpelse for å bære kniv. Det er også vedtatt at det skal være kriminalisert å bruke barn som løpegutter. Når vil dette komme til Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 119 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme

  2026-06-01 13:19:54.3 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere

  2026-03-12 13:21:57.71 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:286 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stoppe internettrelaterte overgrep mot barn

  Fremmet av Mahmoud Farahmand (H), Mari Holm Lønseth (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Til behandling

  • H

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:185 S (2025-2026), Innst. 377 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle Prisrådet for havbruk

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Mari Holm Lønseth (H), Ove Trellevik (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:160 S (2025-2026), Innst. 287 S (2025-2026)

  Representantforslag om skjerpet straff for psykisk vold

  Fremmet av Helene Røsholt (H), Margret Hagerup (H), Mari Holm Lønseth (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:170 S (2025-2026), Innst. 242 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg

  Fremmet av Margret Hagerup (H), Mari Holm Lønseth (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:95 S (2025-2026), Innst. 253 S (2025-2026)

  Representantforslag om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Bent-Joacim Bentzen (Sp), Hans Edvard Askjer (KrF), Mari Holm Lønseth (H)

  Ferdigbehandlet

  • FrP
  • Sp
  • KrF
  • H

  Stortinget.no →

• Hva er bakgrunnen for forskjellsbehandlingen mellom ulike heltidsengasjerte i forliksrådene, og vil statsråden foreta seg noe for å sikre at pensjon dekkes for flere?

  skriftlig

  19. jun 2026

• Viser til politiets årsrapport for 2025 vedlegg 7. Viser til tabell "Påtaleavgjorte forhold (U18), etter aldersgruppe, gjennomsnittlig saksbehandlingstid og fristoppnåelse. 2019–2025". Tabellen viser nasjonale tall. Kan det bes om å få tabellen fordelt på politidistrikt?

  skriftlig

  15. jun 2026

• Vil statsråden vurdere å følge opp problemstillinger knyttet til spredning av personsensitiv informasjon om avdøde personer, herunder Datatilsynets anbefalinger, i arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i Innst. 291 L (2025-2026), hvor tema nettopp var ivaretakelsen av døde barns interesser?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Hvordan er utredningen om en politiforsterkningsressurs fulgt opp, og hvorfor gir regjeringen politiet i oppdrag å vurdere bistand fra Forsvaret for gjennomføring av oppdrag for å avlaste Oslo-politiet før utredningen om en politiforsterkningsressurs er fulgt opp?

  skriftlig

  9. jun 2026

• Jeg viser til forslag ifb. revidert nasjonalbudsjett, hvor regjeringen foreslår å bevilge 105 millioner kroner mer til politiet og 40 millioner kroner mer til påtalemyndigheten. Kan jeg be om en tabell som viser hvordan disse midlene ville vært fordelt på politi og påtalemyndighet i hvert politidistrikt, dersom ressursallokeringsmodellen (RAM) benyttes?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Viser til debatt i Stortinget 21. mai 2026 om utløsning av opsjon på politihelikoptre. I replikkvekslingen stilte jeg spørsmål til statsråden hvilke grep hun ville ta for å sikre god samhandling mellom helikopterbasen for redningshelikopter og eventuelt politihelikopter i Tromsø, og statsråden skulle komme skriftlig tilbake. Ser statsråden potensiale for samlokalisering, og hvilke grep vil i så fall tas for å sikre slik samlokalisering?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Ber statsråden spesifisere kostnadene som ligger til grunn for beregning av nye gebyr for behandling av våpensøknader, og ber om en vurdering av når statsråden mener gebyr kan reduseres som følge av mer effektiv, digital saksbehandling.?

  skriftlig

  26. mai 2026

• Hva har endret seg det siste året som gjør at Styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo er så trafikkfarlig at det ikke lar seg gjennomføre, og bør det ikke eventuelt iverksettes avbøtende tiltak slik at det tradisjonsrike sykkelrittet kan gjennomføres?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Har statsråden merket seg den store motstanden fra mange om økninger i gebyr for våpenforhandlingen, mener statsråden det er forsvarlig at gebyrene eventuelt justeres fra 1. juni 2026 når høringen avsluttes 19. juni 2026, og vil statsråden eventuelt ta initiativ til en gjennomgang av gebyrnivået og sikre ikrafttredelse av forskriften på et senere tidspunkt?

  skriftlig

  18. mai 2026

• Hvorfor er det ikke avklart hvordan utdanningen av ultralydjordmødre skal organiseres og hvilke læringsmål og læringsaktiviteter som skal inngå i utdanningstilbudet, før det gjeldende utdanningstilbudet er besluttet avviklet?

  skriftlig

  6. mai 2026