OverStortinget

Takk for svaret. På galleriet i dag sitter det flere misjonsbarn som ønsket å følge spørretimen. En av dem oppsummerer det sånn: Fem og et halvt år på internatskole, tre dagsreiser unna mor og far, setter spor. Det preger tanker, følelser og kropp i årevis – sånn er det. På galleriet sitter det også en kvinne som gikk på norsk misjonærskole på 1970-tallet. Som tjueåring bodde hun på internat og gikk på skole 17 mil fra foreldrene. Hun ble i stor grad overlatt til seg selv, med noe støtte fra en to år eldre storesøster. Den ene husmoren hadde ikke kapasitet til å følge opp alle barna, og lærerne var ikke tilgjengelige. Ingen voksne fanget opp et barn som levde i omsorgssvikt, heller ikke systemet rundt. Det er lett å være enig i at det er skolenes ansvar, men har ikke også staten et ansvar? Deler statsråden mitt syn på at vi, de øverst folkevalgte, også har et ansvar for å sikre – gjennom tilsyn – de barna som går på skole langt, langt borte, særlig når vi gir statsstøtte?