OverStortinget

«Når krisen inntreffer, kreves ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær situasjon.» Dette er et uttrykk som ofte er brukt av flere politikere, og i den urolige verdenen vi nå lever i, er det vår oppgave som folkevalgte å sørge for at innbyggere og næringsliv i Norge skånes fra uroligheter rundt oss i størst mulig grad. Vi er i en unik situasjon med tusenvis av milliarder på bok, og i en ekstraordinær situasjon som verden nå er i, passer uttrykket om ekstraordinære tiltak svært godt. Her snakker vi om nærmest småpenger når vi samtidig har ekstraordinære inntekter, og det forstår folk. Det folk ikke forstår, er passivitet. Da innbyggere og næringsliv ble flådd med høye strømpriser, gikk det månedsvis før regjeringen kom med tiltak, og det etter stort press fra Stortinget. Lærte ikke regjeringen noen ting av den situasjonen? Statsråd Aasland brukte den gangen kraftuttrykk om strømprisen som jeg ikke vil gjengi fra denne talerstolen, men tydeligvis har han ikke lært noe som helst. Hadde derimot regjeringen lært noe av strømsjokket, ville den hatt all mulighet til å komme Stortinget i forkjøpet med forslag som kunne håndtert drivstoffsjokket. Regjeringen valgte passivitet, og derfor har vi debatten her i dag. Regjeringen kunne satt seg i førersetet, men valgte å stå igjen i veikanten. Det å sitte i mindretallsregjering er en øvelse i seg selv, og den øvelsen håndteres dårlig. Begrunnelsen for det er som følger: Dersom Arbeiderpartiet hadde åpnet vinduene på kontorene sine og lyttet til folk på utsiden, ville de skjønt hva innbyggere og næringsliv nå mener om drivstoffprisene. Dersom Arbeiderpartiet hadde åpnet døra og gått ut og snakket med folk og næringsliv, ville de ha fått en dialog om hva folk der ute mener om drivstoffprisene. Dersom Arbeiderpartiet likevel vil påstå at de har gjort nettopp det, så lurer jeg på om holdningen er å snu det andre kinnet til, ikke ta inn over seg at de er valgt av folket, eller gjøre et tappert forsøk på å prate det bort i parlamentariske fraser. Det er nok en kombinasjon av alle tre. Heldigvis har et flertall på Stortinget valgt en hastebehandling her i dag, en hastebehandling de der ute forstår. Heldigvis er det et flertall som åpner vinduene, går ut døra og lytter til folk og næringsliv. Jeg er stolt av at det var nettopp Fremskrittspartiet som satte debatten på dagsordenen. Først i media, og så fort vi skjønte hvor dette bar, fremmet vi et forslag på Stortinget for 14 dager siden, med tiltak for lavere drivstoffpriser. Dagens debatt her i Stortinget har regjeringen rett og slett fått i stand selv.