OverStortinget

Regjeringen anerkjenner at kunsten på Roseslottet formidler viktig historie om demokrati, fred og frihet. Derfor foreslo også regjeringen i 2024 et tilskudd på 3 mill. kr til Roseslottets norgesturné. Samtidig minner jeg om at markaloven ble vedtatt for å ivareta friluftsliv, naturopplevelser, idrett og natur i Marka. Jeg er glad for at de fleste i komitéinnstillingen ser ut til å være enig i at ivaretakelsen av disse forbeholdene ikke bør svekkes. To virkemidler i loven er avgjørende for å nå målene: forbud mot bygge- og anleggstiltak og regler om tiltak som kommunale planer kan åpne for. Stortinget behandlet i fjor en større revisjon av loven, og ulovfestet rett om hvilke tiltak kommunale planer kan åpne for, ble skrevet inn i loven. I forarbeidene er det presisert at kommunale planer ikke kan åpne for nye tiltak som primært har kulturformål. Markaloven åpner for å fravike byggeforbudet gjennom statlig arealplan. Statlig plan bør likevel brukes med forsiktighet og ikke som en enkel utvei for å bygge tiltak i Marka som ikke er i tråd med lovens formål. Marka er den viktigste arenaen for naturopplevelser og friluftsliv i vår mest folketette landsdel. Markalovens byggeforbud gir forutsigbarhet for utbyggere og kommuner og sikrer 1,2 millioner mennesker tilgang til natur. Skal framtidige generasjoner ha tilgang til den samme naturen, bør nye bygge- og anleggstiltak i regionen lokaliseres andre steder enn i Marka. Varig etablering av Roseslottet i Marka kan gi noen uheldige presedensvirkninger og føre til mer bit-for-bit-nedbygging av natur i Marka, som vi ser ellers i landet. Jeg er i tvil om det er klokt å gjøre unntak fra byggeforbudet i Marka for private utbyggingstiltak gjennom statlig plan. Samtidig registrerer jeg at det er flertall for det, og vedtaket vil derfor naturligvis bli fulgt opp på egnet måte. Departementet har i svar på henvendelsen fra stiftelsen Roseslottet minnet stiftelsen på at det er mulig å søke til kommunen om midlertidig forlengelse av dispensasjon i påvente av resultatet av Stortingets vedtak. Avslutningsvis merker jeg meg at et flertall i komiteen skriver i innstillingen at jeg har pekt på statlig plan som den best egnede løsningen. Jeg vil understreke at jeg i mitt svarbrev til komiteen ikke har vurdert om noen av løsningene det er redegjort for, er bedre egnet enn andre, men vært opptatt av å synliggjøre ulike handlingsalternativer for komiteen.