OverStortinget

Det er nesten utrolig å se hvor mange som nå plutselig ønsker å føre Fremskrittspartiets avgiftspolitikk. Så lenge det er kriser nok i verden som påvirker innbyggere og næringsliv, er det flere partier som kan være med på å få ned avgiftene – men det kan jo også være at det er krise på meningsmålingene som plutselig gjør at FrP-politikken er så gjennomførbar. Samtidig som presset øker, står Arbeiderpartiet bom fast. Finansminister Jens Stoltenberg sier nei, regjeringen sier nei, og deler av dette «tuttifrutti»-flertallet sier nei. Ikke bare sier de nei, de vil ikke engang være med og behandle saken nå. Nå når folk sliter i dag, svarer Arbeiderpartiet med: Vent og se, vent og se, vent og se, vent og se. Dette er ikke trygg styring. Dette er trenering og arroganse, for dette er ikke en øvelse i budsjettdisiplin: Dette er hverdagen til folk. Dette er pendlerne som må fylle tanken for å komme seg på jobb. Det er barnefamiliene som må prioritere mellom mat og drivstoff, og det er håndverkerne som får økte kostnader og må sende regningen videre – og det stopper ikke der: Når drivstoffet blir dyrere, blir transporten dyrere. Når transporten blir dyrere, blir varene dyrere. Det betyr dyrere mat, dyrere tjenester og dyrere hverdag. Dette er ren virkelighet for folk flest. Samtidig tjener staten enorme summer, 1,33 mrd. kr ekstra hver eneste dag – hver eneste dag! Dette handler altså ikke om økonomi, det handler om vilje, og mens staten håver inn milliarder, er det vanlige folks tur til å betale. Det er milliarder inn, null vilje ut, og det er nettopp derfor Fremskrittspartiet trengs.