OverStortinget

Allerede 12. mars i år fremmet Fremskrittspartiet forslag som ville avdempet konsekvensene av krigen i Midtøsten: fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel ut året, fjerne CO2-avgiften på farget diesel – altså til bygg, anlegg og skipsfart – og halvere matmomsen, som Sverige gjør nå 1. april. De forslagene ble vel i realiteten avvist av de aller fleste andre partier. Det er veldig gledelig at Høyre nå i realiteten har snudd og fremmet et forslag som kan få flertall her i dag. Det er veldig bra, for det forslaget innebærer et skritt i riktig retning. Det er lov til å endre standpunkt i politikken. Det som er verre, er den vente og se-holdningen til regjeringen, vente og se, følge med, når situasjonen krever handling. Det er verdt å merke seg at representanten Trygve Slagsvold Vedum i dag tidlig uttalte at Senterpartiet ville stemme for alle forslag som bidrar til reduserte avgifter, så da gleder vi oss til full støtte til de forslagene vi har fremmet i dag. Det er ikke trygg økonomisk styring ikke å forholde seg til folk og bedrifter og deres utfordringer i hverdagsøkonomien. Det er grunn til å minne om – siden foregående taler var innom renten – at Norge fortsatt er i den situasjonen at vi har både høy inflasjon og et av de aller høyeste rentenivåene i Europa. Det er vel kanskje ikke resultatet av spesielt trygg økonomisk styring. I hvert fall tror jeg det er et resultat av at man har hatt altfor ekspansive budsjett og har vært altfor glad i å øke de offentlige utgiftene, istedenfor å la folk og bedrifter beholde mer av det de tjener. Det fører heller ikke til press i økonomien. Man kan bare søke opp Statistisk sentralbyrå for å få det bekreftet, det har de dokumentert. Motargumentet mot å redusere avgifter og halvere matmomsen er for det første at de rike spiser mer – eller de bruker mer penger på mat enn de fattige, de kjøper sikkert dyrere mat. De kjører visst også lenger og bruker bilen mer enn de som har dårligst råd. Derfor sier motstanderne at det ikke er et treffsikkert virkemiddel å redusere avgifter eller å halvere matmomsen, for det gir størst effekt for de rike. Jeg synes at de som fremfører de argumentene, burde spørre både de med høy inntekt, og de som er i lavinntektsgrupper, om hvem som merker prisøkningene mest. Selvfølgelig er det mest merkbart hos dem som har minst, fordi de bruker vesentlig mer av sin inntekt på disse nødvendighetsvarene, f.eks. mat. De med de laveste inntektene bruker altså fire ganger så mye av sin disponible inntekt på mat og matvarer som dem med de høyeste inntektene. Det gjelder også en rekke andre nødvendighetsvarer. Man kunne brukt den samme argumentasjonen om strømutgifter og mot strømstøtteordningen, men det er innført, og det gjelder likt for alle. I tillegg vet vi at de høye drivstoffprisene vil forplante seg i hele verdikjeden. Det er ikke bare isolert sett på drivstoff der og da, på pumpeprisen, men det forplanter seg gjennom hele verdikjeden. Vi ser at både transportbransjen, bygg og anlegg og skipsfart nå opplever veldig store kostnadsøkninger, og det blir jo viderebelastet kundene – om ikke alt, så i hvert fall en veldig høy andel. Derfor forplanter dette seg gjennom hele verdikjeden og ut til forbrukerne og kundene. Det er riktig å benytte det viktige virkemiddelet vi har, nemlig at vi – Stortinget – har muligheten til å gjøre noe med avgiftsnivået. Da er det riktig å sette ned avgiftene nå, for å avdempe konsekvensen på priser og kostnader på grunn av krigen som pågår i Midtøsten. Vi vil støtte det forslaget som foreligger fra Høyre, men vi har også egne forslag, som jeg tar opp. Vi ønsker å forlenge fritaksperioden ut året, og i tillegg mener vi at vi bør fjerne CO2-avgiften på såkalt farget diesel/marin diesel ut året, fordi det er en bedre løsning enn å differensiere satsene.