OverStortinget

En pumpepris på drivstoff på rundt 30 kr literen går hardt ut over bilister, familier og næringsliv. Det handler om lommeboka til folk og om vilkår for næringslivet. Særlig merkes dette godt ute i distriktene der det ikke finnes andre muligheter enn å kjøre bil, for bussen, om den finnes, går kanskje to ganger i døgnet. Et vedvarende prisnivå som dette krever at vi tar grep. Det tror jeg de fleste her kan være enig i. For en liten anleggsbedrift på Ørland med ti ansatte, som jeg kjenner til, snakker vi om en økning på mellom 60 000 kr og 70 000 kr i måneden om dette prisnivået holder seg. Det er i realiteten snakk om hele bunnlinja og vel så det. Det er klart det er alvorlig, og Arbeiderpartiet tar det på alvor. Dette må vi finne løsninger på, men de løsningene vi kommer fram til, må være så treffsikre som mulig, slik at vi faktisk løser det som er problemene, uten å skape andre problemer. Jeg er usikker på om noen av de forslagene som ligger an til å få flertall i dag, er treffsikre nok, særlig med tanke på den korte tiden Stortinget har hatt til rådighet for å vurdere forslagene og konsekvensene av dem. Arbeiderpartiet deler Stortingets iver etter å få ned kostnadene for folk, men når flertallet vedtar å bruke så store penger som i dag uten inndekning for det, kan man få inntrykk av at ansvarligheten for et helhetlig budsjett blir avglemt i den iveren. Vi må faktisk ha inndekning for dette, og det tror jeg alle partier som anser seg selv som ansvarlige styringspartier, egentlig kjenner litt ekstra på i dag. Vi må unngå kaste barnet ut med badevannet og øke presset i økonomien på en måte vi ikke har god nok oversikt over, gjennom hastevedtak. La meg avslutte med å si at vi tar denne situasjonen på stort alvor. Dette må vi få løst, men det må løses innenfor ansvarlige økonomiske rammer for landet vårt.