OverStortinget

Det er helt riktig at regjeringen tok bort den gylne regel, men det var fordi den beviselig ikke fungerte. Bevilgningene til psykisk helsevern økte jo ikke mer enn bevilgningene til somatikken, som var formålet. Det var for så vidt et godt formål, men når virkemidlene ikke virker, har vi politikere et ansvar for å justere de virkemidlene. Derfor har vi innført et nytt styringssignal, om at bevilgningene til psykisk helsevern skal være over det som demografien tilsier. Det er bl.a. grunnen til at vi har klart å styrke det polikliniske tilbudet over hele landet. Det er grunnen til at vi har klart å stoppe nedbyggingen i antall døgnplasser. Det er dette som er med på å finansiere den oppbyggingen av den kapasiteten vi nå ser. Vi har nå i praksis noen av de korteste ventetidene for å få psykisk helsehjelp vi har hatt. Dette er positive ting å ta med seg, og så skal vi fortsette opptrappingsplanen, med de vedtakene som er fattet, og selvfølgelig også med det som vi nå får med oss fra komiteen. Arbeiderpartiet er også med på flere av de vedtakene som skal fattes i salen i denne saken, fordi vi mener at det er en god idé. Så til spørsmålet om sykehusøkonomi: Jeg mener at vi har en sykehusramme i dag som skal gi befolkningen vår svært gode helsetjenester. Det er nesten ingen land som bruker mer penger på helse enn det vi gjør i Norge, og vi har også en høyere tetthet av helsepersonell enn veldig mange land rundt oss. Det betyr at vi som ansvarlige politikere, i en tid da det økonomiske handlingsrommet kommer til å bli mindre, da alle partiene på Stortinget er enige om at vi skal bruke veldig mye mer penger på Forsvaret i årene framover, ikke bare kan love mer til alle mulige gode formål. Da må vi faktisk også stille oss noen spørsmål: Hvordan bruker vi pengene mest mulig effektivt? Hvordan får vi mest mulig helse for hver skattekrone vi investerer? Det er den debatten jeg har invitert til når jeg sier at ikke alle problemer kan løses med økte bevilgninger. Men det er selvsagt slik at hvis en gir særskilte bevilgninger til særskilte formål som skal finansieres, f.eks. en enda raskere opptrappingsplan for psykisk helsevern, ja, da vil sykehusene ha mulighet til å kunne gjøre det. Derfor må det følge penger med sånne vedtak. Til sist: Vi har en stor utfordring framover når det gjelder å sikre at vi også i framtiden skal ha nok helsepersonell. En av grunnene til at det blir endringer i tjenestetilbudet, f.eks. i DPS-ene, er at det er lavt belegg, altså få pasienter som kommer dit. Når vi da i andre deler av landet mangler spesialisert helsepersonell, mener jeg at det er riktig at sykehusene vurderer hvordan de kan flytte de ressursene dit hvor behovet er størst, slik at befolkningen vår får gode helsetjenester.