OverStortinget

Er det én ting jeg tror provoserer mange innbyggere i dette landet, er det når det blir hevdet at det blir satset på noe, at det er noe som blir styrket, noe som blir bygd opp, man har snudd en trend, man har gått fra å legge ned til nå å bygge opp tilbud, men så ser man det stikk motsatte i sitt eget lokalmiljø: Det kuttes, det legges ned, man fjerner veletablerte tilbud. Den 5. mars gikk flere enn 1 000 innbyggere i fakkeltog for å bevare døgntilbudet ved DPS Tynset. Dagen etter fattet Sykehuset Innlandet vedtak om å legge ned døgntilbudet, med virkning fra 1. april. Man skulle tro det var en dårlig aprilsnarr fra Sykehuset Innlandet. Det blir i hvert fall enda mer provoserende når man da hører på innleggene fra statsråden og også Arbeiderpartiets representant, som snakker om at man styrker tilbud og satser på psykisk helse, for det er det stikk motsatte som skjer flere steder i dette landet. I avisen Arbeidets Rett stiller Alvdal Arbeiderparti følgende veldig gode spørsmål: «Er ikke psykisk helse en prioritet bare fordi vi har valgt å bosette oss noen timer unna de større byene?» Det er et veldig godt spørsmål Alvdal Arbeiderparti stiller. Jeg kjenner ikke til om lokallaget i Alvdal har fått svar på dette spørsmålet fra sin egen statsråd, sin egen regjering eller sine egne representanter på Stortinget, men Fremskrittspartiet stiller også det spørsmålet på vegne av innbyggerne i Innlandet og på Tynset. Er ikke psykisk helse en prioritet bare fordi man har valgt å bosette seg noen timer unna de større byene? Det samme spørsmålet kan jeg stille på vegne av innbyggerne i deler av Troms, f.eks. innbyggerne i Nord-Troms som mister døgntilbudet ved DPS på Storslett, eller innbyggerne som mister tilbudet ved DPS på Storsteinnes. De stiller akkurat det samme spørsmålet som Alvdal Arbeiderparti, og som jeg håper statsråden vil svare på i løpet av denne debatten. Det fortjener de, for disse festtalene som holdes, og de innleggene som holdes fra denne talerstolen, er ikke i samsvar med virkeligheten der ute, når man opplever at det kuttes i viktige tilbud nær der man bor. Jeg gjentar spørsmålet: Er ikke psykisk helse en prioritet bare fordi man har valgt å bosette seg noen timer unna de større byene? Avslutningsvis vil jeg bare redegjøre for at Fremskrittspartiet kommer til å støtte IV og V i innstillingen. Ved en inkurie gikk vi ikke inn i dem i komiteen. I tillegg varsler vi støtte til mindretallsforslagene nr. 4–6.