OverStortinget

Mange kjenner nå på kroppen at det er dyre tider. Når drivstoffprisene stiger, merkes det ikke bare ved pumpen. Mat, bolig og andre nødvendigheter blir også dyrere. Mange har allerede strukket økonomien til bristepunktet, og i dag kom også meldingen om at renten kan gå opp i tiden framover. Urolige tider rammer ikke likt. Det er folk flest, og særlig de som har minst fra før, som bærer den største belastningen når pumpepriser, matpriser og renten stiger. Det er vårt ansvar å hjelpe folk i denne situasjonen. Vi kan ikke akseptere at det alltid er de samme som detter først, og som detter hardest. Som folkevalgte har vi et ansvar for å bygge et sikkerhetsnett som fungerer både i gode og i dårlige tider. Vi kan ikke møte nye kriser med gamle verktøy og håpe at det går bra. Samfunnet må rigges sånn at vi kan handle raskt og treffe riktig når krisen rammer. Derfor fremmet SV i forrige uke et forslag om kontantutbetalinger til folk, cash rett i foret, når det blir for vanskelig å få endene til å møtes fordi maten, drivstoffet, strømmen og renten – det meste – blir dyrere. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet i sitt forslag i dag tar med seg nettopp dette forslaget. Når krisen treffer, må vi sørge for at folk faktisk får betalt regningene sine. En lik kontantutbetaling til alle treffer bredt og gir mest til dem som har minst. La oss være ærlige om det som skjer nå: Bensinprisene skyter i været, men forskjellen i bensin- og dieselprisene mellom de ulike bensinstasjonene er enorm. Bare i dag kan vi med et enkelt søk se at forskjellen er i hvert fall 7 kr. Vi frykter at det er noen som sitter og skor seg på krisen, at det er noen som sitter og holder prisene kunstig høye for å melke mest mulig ut av landets befolkning. Det er griskhet. Derfor må vi ta kontroll over bensinstasjonselskapenes prissetting. Tidligere har vi sett at bensinstasjonene er kjappe med å sette opp prisene når oljeprisen øker, men trege med å sette ned prisene når oljeprisen går ned. Det er det samme vi ser hos bankene. Det gir grunn til å stille et helt legitimt spørsmål: Er det noen som nå sitter og tjener ekstra på en urolig situasjon? Derfor fremmer SV i dag et forslag om et prispoliti for bensinstasjonene. Dette burde fått unison støtte fra de partiene som nå vil sette ned avgiftene, for det en fare for at et sånt vedtak bare vil føre til at mer penger går rett i lommen på kapitalsterke bensinstasjonselskaper, og ikke kommer folk til gode. Vårt forslag vil iallfall sikre at det ikke skjer. Dette handler ikke bare om bensin. Når drivstoffprisene øker, blir transport, mat og varer og tjenester dyrere. Hele økonomien påvirkes. Derfor blir det urettferdig kun å hjelpe dem som kjører fossilbil. Mange lavtlønte har ikke råd til bil, men de rammes like hardt av prisøkningene. Å redusere drivstoffavgiften vil bare hjelpe dem som fyller tanken, og det er ikke nok til å sikre folks økonomi i en krisetid. Vi trenger tiltak som favner bredt, som hjelper alenemoren som ikke har råd til bil, studenten som ikke har en, og dem som har bil. Alle vil kjenne på de økte levekostnadene hvis vi ikke gjør noe. Vi må ta ansvar. Vi må hjelpe både dem som fyller tanken, og dem som ikke gjør det. Denne krisen minner oss om noe viktig. Avhengigheten av fossil energi gjør oss sårbare – sårbare for ville påfunn og innfall fra en gal president i USA og autoritære regimer med høy produksjon av olje og gass. Vi kan ikke fortsette å være fanget av prissjokk fra olje og gass. Høye drivstoffpriser viser hvor sårbare vi er når verden blir urolig. Vi må frigjøre oss fra denne sårbarheten. Vi må omstille Norge til et fossilfritt samfunn, både for klimaet, for økonomien og for sikkerheten. Grønne løsninger gjør oss mer robuste. Når vi får et samfunn basert på fornybar energi, blir vi mindre utsatt for internasjonale prisøkninger og en gal president i USA. Å sikre folks økonomiske trygghet samtidig som vi bygger en fossilfri framtid, er ikke et enten-eller-valg. Det er den eneste måten å beskytte folk mot både klimakrise og prissjokk på. Jeg tar med det opp det forslaget som SV står bak.