OverStortinget

I dag diskuterer vi vanlige folks økonomi. Det handler om småbarnsmoren som kjenner klumpen i magen når hun fyller tanken på bilen sin. Det handler om transportøren som heller lar lastebilen stå parkert. Det handler om vanlige folks og næringslivets lommebok. For folk flest handler dette om friheten til å leve sitt eget liv: å komme seg på jobb, få levert ungene og få hverdagen til å gå rundt. For næringslivet handler det om å få varer fram og holde hjulene i gang. Når drivstoffprisene skyter i været, treffer det ikke bare bilistene. Det treffer hele verdikjeden. I Trøndelag vet vi hva dette betyr i praksis. Det betyr høyere kostnader for transportører, entreprenører, bønder, havbruksaktører og alle som skaper verdier i dette landet. Det er et næringsliv som ikke kan sette driften på pause. Så la oss slutte å late som om dette bare handler om uflaks. Ja, uro i verden påvirker prisene, men særnorske klimaavgifter er ønsket politikk fra Arbeiderpartiet. Dyrere drivstoff er ønsket politikk fra Arbeiderpartiet. Problemet er at dette rammer folk som ikke har noe alternativ. Det rammer næringsliv, og det rammer distriktene hardest. Det er det som gjør Arbeiderpartiets linje så provoserende. Når prisene blir ekstreme, når presset på folk og bedrifter øker fra uke til uke, da svarer Arbeiderpartiet med å vente. De vil følge situasjonen nøye og komme tilbake til saken. Folk og næringsliv har ikke råd til å vente på Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet velger den samme strategien de alltid velger når krevende debatter oppstår. De følger situasjonen nøye, og de lar det gå for langt. Da må Stortinget gripe inn og rydde opp. Arbeiderpartiet kaller det uansvarlig. Det som er uansvarlig, er at regjeringen ikke tar styring når landet trenger det. Slik styrer man ikke et land. Fremskrittspartiet foreslår å kutte drivstoffavgiftene umiddelbart, bl.a. ved å fjerne veibruksavgiften midlertidig og CO2-avgiften på farget diesel. Det ville gitt lavere priser på bensin og diesel nå. Vi er glad for at det nå ligger an til lettelser, selv om vi mener det burde vært gjort enda mer. Til syvende og sist er dette et valg: Skal staten stå og se på mens regningen sendes til vanlige folk, eller skal vi faktisk gjøre noe med regningen? Fremskrittspartiet har valgt side. FrP står på siden til småbarnsmoren ved pumpen. Vi står på siden til transportørene som holder hjulene i gang, og næringslivet som skaper verdier i hele landet. Derfor støtter FrP i dag forslag om å redusere avgiftsnivået på bensin og diesel så snart som mulig.