26. mai 202617:43· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
Det er framsatt en merkelig
påstand under denne debatten. Arbeiderpartiet påstår at de er bilistenes
beste venn. De påstår at de er de som står på barrikadene for å
sikre valgfriheten til bilistene. Hvilken valgfrihet da, og til
hvilken pris? De later som om de er på lag med de familiene og folkene
som er avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå opp. Hva gir
Arbeiderpartiet til familiene? Mange tusen kroner i bompengeregning
i måneden, bompenger som går til tiltak som gjør det vanskeligere
å bruke bilen.
Et konkret eksempel på det er dette med fjerning
av busslommer. Man skal ikke lenger ha busslommer, man skal ha busser
som står midt i veien og tar passasjerer av og på. Hva skjer da?
Jo, det skaper kø. En ting er at bilene havner i køen, men hvem
er det som står lenger bak i køen? Jo, det er bussene. Ikke kom
og si at Arbeiderpartiet fører en politikk som gir mindre kø, og
så er et av tiltakene for å få færre til å bruke bil, å skape mer
kø. Det går også utover kollektivtransport.
Representanten Sve var inne på at det virker
som om det er en påstand i debatten om at FrP vil legge ned alt
av kollektivtransport. Det er ikke sant. Dette handler om å bruke
pengene mest mulig fornuftig. Målet i kollektivtransporten må jo være
å få folk raskest mulig fra a til b. Det er det det handler om,
fornuftig pengebruk.
I Trondheim bygges det sykkelveier for mange
milliarder, med høyere meterpris enn en moderne motorvei. Samtidig
som den pengebruken skyter i været, går andelen syklende ned. Man
er ikke i nærheten av å nå nullvekstmålet. Det er ikke fornuftig
pengebruk.
Jeg har behov for å kommentere Indgaards påstand
om Levanger, i og med at jeg er derfra. Det foreligger ikke et eneste
politisk vedtak om å søke belønningsmidler eller å gå inn i noen
byvekstavtale i Levanger.
Avslutningsvis: Dette handler ikke om å trekke
ut støpselet i storbyene, dette handler om å bruke pengene mer fornuftig.
Da må man tilbake til hva som skal være målet i de store byene.
Målet er å få folk raskest mulig fra a til b, uavhengig av transportmiddel,
og da må også bilen med.
26. mai 202616:50· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
Byvekstavtalene og bypakkene
finansieres i stor grad gjennom bompenger. I Oslo viste Fjellinjen
at bilistene bidro med over 4,1 mrd. kr til kollektivtrafikk, sykkel
og gange gjennom Oslopakke 3 i 2024. Så vet vi at NAFs trafikantbarometer,
som statsråden kjenner til, viser at støtten til bompenger i byvekstområdene er
historisk lav og på nivå med bompengeopprøret i 2019. Hva vil statsråden
si til bilistene som er misfornøyd med bompengebelastningen, der
de opplever at de betaler for tiltak som i realiteten gjør det vanskeligere
for dem å bruke bil?
26. mai 202616:48· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
Jeg registrerer at statsråden
ikke klarer å svare på hvor mye mer penger han vil bruke, men greit
nok. Jeg går til et annet spørsmål. I byvekstavtalene skal prosjektene
vurderes opp mot nullvekstmålet, og tiltakene forutsetter enighet
mellom partene. Det betyr i praksis at staten kan stanse lokale
prioriteringer, selv når de er bredt forankret lokalt. Et godt eksempel
er gang- og sykkelvei på Byneset i Trondheim. Det er et tiltak som
lokalpolitikerne ønsket i mange år. Likevel satte staten foten ned
for prosjektet. Lokalt er prosjektet prioritert nettopp fordi man mener
det både styrker trafikksikkerheten og bidrar til nullvekstmålet.
Spørsmålet er: Mener statsråden at staten bør
kunne overprøve bredt forankrede lokale prioriteringer i slike saker, eller
ser statsråden at dagens system gir staten for stor makt over lokale
transportpolitiske valg?
26. mai 202616:46· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
Mye i denne debatten handler
om nullvekstmålet. Det brukes mange milliarder skattekroner i de
store byene på tiltak begrunnet med nullvekstmålet. Likevel er vi
langt unna å nå nullvekstmålet i mange av de store byene. Fremskrittspartiet
mener at dette viser at nullvekstmålet ikke fungerer, og det vet
jeg statsråden og jeg er uenige om. Jeg vil likevel utfordre statsråden om
pengebruk: Hvor mange flere milliarder kroner av skattebetalernes
penger mener statsråden at vi må bruke for å klare å nå nullvekstmålet?
26. mai 202616:29· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
Transportpolitikken i de
store byene må handle om mobilitet og framkommelighet. Det må handle
om folk og hvordan folk og næringsliv skal få hverdagen til å gå
opp.
Nullvekstmålet gjør det motsatte. Nullvekstmålet
har lagt til grunn at veksten i persontransporten ikke skal tas
med bil. Bilen er erklært som den store fienden i byene. Det er dumt
å styre transportpolitikken på sånne premisser. Bilen er fremdeles
det viktigste og mest fleksible transportmiddelet vi har. Det gjelder
ikke bare på bygda; det gjelder også i og rundt byene – for folk
som skal levere, hente, handle, jobbe og rekke livet mellom slagene.
For veldig mange er ikke buss, trikk, T-bane
og tog gode alternativer. For mange er bilen den eneste løsningen.
Jeg tror ikke folk frivillig sitter flere timer i kø hver uke, eller
fordi det er gøy. De gjør det fordi de ikke har noe valg. Gjennom
byvekstavtalene bindes statlige penger opp til en politikk der bilbruk
skal begrenses. Det betyr flere bomringer, høyere bompengetakster
og færre parkeringsplasser.
Det mest påfallende er at begrunnelsen for
nullvekstmålet har flyttet seg. Da nullvekstmålet kom, var utslipp
et hovedargument. Men bilparken endrer seg raskt. Utslippene går ned.
Likevel består motstanden mot bilen. Det handler ikke lenger om
miljø, men om å begrense bruken av bil.
Fremskrittspartiet er ikke mot kollektivtransport.
Vi er ikke mot sykkel. Men vi er mot en politikk der staten peker
ut bilen som problemet, og bruker bompenger og restriksjoner for
å presse folk over på løsninger som ikke passer hverdagen deres.
Det offentlige skal bygge infrastruktur. Det offentlige skal sørge
for gode veier, god trafikkavvikling og et kollektivtilbud som faktisk
fungerer. Det er ingen god løsning å straffe folk som er avhengige
av bilen.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å avslutte
dagens byvekstavtaler og bypakker, avvikle nullvekstmålet og erstatte dagens
politikk med et nytt programområde for bytransport, med statlige
investeringsmidler og likebehandling av transportformene.
Norsk transportpolitikk er styrt med pisk og
pekefinger. FrP mener det er på tide å tenke nytt. Folk trenger
ikke politikere som planlegger livet deres fra et kontor. Folk trenger
veier som fungerer, kollektivtransport som er pålitelig, og frihet til
å velge det transportmiddelet som passer best for deres liv. Med
det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
26. mai 202612:59· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Innføringen av Helseplattformen
ble lovet å skulle revolusjonere helsevesenet: én pasient, én journal.
Alt skulle bli enklere, både for pasienter og for ansatte i helsevesenet.
Resultatet har blitt noe annet enn en revolusjon. Innføringen av
Helseplattformen er en fiasko. Folkene våre på gulvet, legene, sykepleierne
og alle de andre som utgjør helsevesenet vårt, har advart mot Helseplattformen
lenge, for døve ører. Senest i dag kunne vi lese i Adresseavisen
hvordan legene på gulvet opplever å jobbe med Helseplattformen.
Hovedtillitsvalgt i Overlegeforeningen på Sykehuset Namsos sier
i saken:
«Jeg mener systemet fungerer dårligst
når man trenger det mest, og det er når du raskt trenger å få oversikt over
en kritisk syk pasient.»
En overlege på kirurgisk klinikk ved St. Olavs
hospital uttaler i samme sak:
«Det er ikke noe som tilsier at Epics
system blir bra noen gang. Selve systemet er som det er. Det kan
kanskje bli litt bedre, men ingen tror det blir bra.»
De ansatte på gulvet gjør en fantastisk jobb
til tross for at arbeidsvilkårene oppleves krevende. Ansatte jobber
hardt for å levere gode helsetjenester til innbyggerne, ikke på
grunn av, men på tross av Helseplattformen.
Det siste året har vi sett flere eksempler
på at investeringer i Helse Nord-Trøndelag blir utsatt som følge
av økt økonomisk risiko. Både ved Sykehuset Namsos og Sykehuset
Levanger er bygging av nye og oppgraderte akuttmottak utsatt på
grunn av økonomi. Det er ingen i ledelsen i helseforetaket som setter
ord på det alle tenker: Den økte økonomiske risikoen må knyttes
til Helseplattformen. Helseplattformen går ut over tjenestene til
innbyggerne.
Det er viktig å si at dette ikke er noen svart-hvitt-debatt. For
veldig mange funker Helseplattformen godt. Noen har lært seg å bruke
den. For pasientene funker appen HelsaMi på en god måte. Problemet
er at det fremdeles er altfor mange feil, altfor mange avvik og
altfor mange ansatte som forteller at det ikke fungerer, og disse
advarslene må vi lytte til.
Man kan spørre seg: Hvor mye lenger skal vi
la dette gå? Hvor mange flere henvisninger eller prøvesvar skal
vi la forsvinne? Hvor mange flere avvik skal vi akseptere? Hvor
mange flere investeringer skal utsettes som følge av økonomisk risiko?
Fremskrittspartiet mener at nok er nok. Vi
kan ikke la denne utviklingen fortsette. Nå er det på tide å avvikle
Helseplattformen.
21. mai 202621:33· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))
Vi har et hull i rettssystemet
i Norge når det gjelder døde barns rettssikkerhet. Dette er bakgrunnen
for at Fremskrittspartiet har fremmet lovforslaget vi behandler
i dag.
Trønder-Avisa har gjennom artikkelserien om
den stemmeløse gutten fra Vanvikan reist spørsmålet rundt døde barns rettssikkerhet.
Saken handler om en 15 måneder gammel gutt som ble funnet død i
sin egen seng i Vanvikan i 2013. Saken ble etterforsket og henlagt
to ganger, og dødsårsaken er aldri funnet.
Trønder-Avisa har dokumentert at det er mange
steiner som ikke er snudd i denne saken, steiner som kunne bidratt
til å oppklare guttens dødsårsak. Flere eksperter Trønder-Avisa har
snakket med, mener at oppnevning av bistandsadvokat for det døde
barnet kunne bidratt til å snu steinene som aldri er blitt snudd.
Det er viktig å si at foreldrene aldri er dømt, og derfor må anses
som uskyldige. Gutten ligger gravlagt i en umerket grav. Ingen gravstein.
Ingen navneplakett. Ingen spor etter et levd liv, som ble alt for
kort. Denne saken gjør sterkt inntrykk på meg, både som politiker,
men også som far til en liten gutt. Her må vi rydde opp.
Vi har et stort paradoks i norsk rettssystem.
Barn som blir alvorlig skadet som følge av grov vold eller mishandling
begått av en forelder, har rett på bistandsadvokat. Barn som dør som
følge av grov vold eller mishandling begått av en forelder, har
ikke rett på bistandsadvokat. Stine Sofies Stiftelse er tydelige
i rapporten «Barnas Havarikommisjon 2026», og Kripos er tydelige
i rapporten «Alvorlig vold mot små barn»: Barn som er døde som følge
av mulig straffbar handling, der en eller begge foreldrene er siktet
for lovbruddet, må få oppnevnt bistandsadvokat.
Jeg er skuffet over at Fremskrittspartiets
forslag ikke får flertall. Samtidig er jeg glad for at flertallet
anerkjenner problemstillingen som Fremskrittspartiet løfter, og
at det er flertall for å be regjeringen komme tilbake med tiltak
som skal styrke rettighetene til barn og unge som er utsatt for
vold, også de som dør.
For å forsøke å imøtekomme de andre partiene
vil Fremskrittspartiet justere forslaget til å være likelydende
med et forslag som tidligere er utredet, som min kollega Jon Helgheim
allerede har gjort rede for. Jeg håper de andre partiene fram mot
votering neste uke kan vurdere å støtte dette omformulerte forslaget,
som allerede er utredet, slik at vi kan få gjort ord om til handling.
Uavhengig av dette forventer FrP at regjeringen
kommer raskt tilbake med treffsikre tiltak som styrker barns rettssikkerhet
i Norge, og med det vil jeg også varsle at FrP subsidiært støtter
komiteens tilråding.
21. mai 202611:17· Innlegg
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Mens buss, trikk, T-bane
og tog er viktig for mobiliteten i de store byene, er FOT-rutetilbudet
selve livsnerven for mange lokalsamfunn rundt om i distriktene.
FOT-rutene er en forutsetning for at folk skal kunne bo i hele landet,
og for at det kan skapes verdier i hele landet. Regjeringens konkurransegrunnlag
for driften av FOT-rutene i Sør-Norge for perioden 2027–2031 la
opp til et vesentlig svekket flytilbud mange plasser i landet.
FOT-rutene binder på mange måter landet vårt
sammen. Veien fra distriktene og inn til sentrale strøk blir betydelig kortere
ved at man opprettholder et godt flytilbud. Vi skal aldri glemme
at de store verdiene i dette landet skapes i distriktene, langs
kysten, i industrien. Svekker man FOT-rutetilbudet, sparker man
beina under næringslivet i distriktene.
Jeg reagerer på statsrådens argumentasjon i
etterkant av at dette Dokument 8-forslaget ble kjent. Statsråden
mener det er uansvarlig og useriøst og argumenterer for at staten
ikke kan kjøpe tomme flyseter i distriktene. Vi hører aldri statsråden
si at det er useriøst og uansvarlig når staten kjøper tomme togseter
på Østlandet, men når det gjelder distriktene, da skal det kuttes.
Jeg er glad for at et samlet storting – unntatt
Arbeiderpartiet – tar grep. Regjeringen gjør ikke jobben som kreves
for å opprettholde verdiskaping og bosetting i hele Norge. Da må en
samlet opposisjon gjøre jobben.
Det er på tide at regjeringen kommer seg på
jobb for hele landet, ikke bare for det sentrale Østlandet. Vi må
ikke glemme at det bor veldig mange mennesker i Norge utenfor de
store byene. Disse menneskene må også få et tilbud som sikrer god
nok mobilitet.
Det vil etter hvert komme en tilsvarende runde
for FOT-rutene i Nord-Norge. Jeg håper denne saken er en oppvekker for
regjeringen, og at de gjør jobben skikkelig når de skal lage konkurransegrunnlaget
for neste FOT-ruteanbud i Nord-Norge. Jeg har en tydelig forventning
om at tilbudet der også skal opprettholdes på minimum samme nivå
som i dag.
Fremskrittspartiet mener at folk skal kunne
stole på at flyene går, at tilbudet er forutsigbart og godt nok,
og at distriktene ikke taper kampen om mobilitet og tilgjengelighet. Da
er det viktig at flytilbudet og setekapasiteten opprettholdes minst
på dagens nivå. Alt annet vil være et stort steg i feil retning
for distriktene og et tydelig signal om at distriktene nok en gang
nedprioriteres i Arbeiderpartiets Norge.
19. mai 202620:15· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))
Norsk jernbane har i altfor
mange år vært preget av forsinkelser, kostnadssprekker og prosjekter
som stopper opp i byråkratiet. Dette går utover vanlige folk, pendlere
og næringsliv, og hele landet taper på det. Det er bakgrunnen for
at Fremskrittspartiet foreslår å opprette Nye baner etter modell
fra Nye veier.
Da Nye veier ble etablert, så vi hva som skjer
når man utfordrer gamle strukturer. Vi fikk et høyere tempo, bedre
kostnadskontroll og mer helhetlig utbygging. Det har blitt bygd mer
vei for pengene.
Når noe ikke fungerer, må vi prøve å løse det
ved å gjøre mer av det som fungerer. Når vi ser hvordan store jernbaneprosjekter
har blitt håndtert i Norge, er det vanskelig å si at dagens modell
fungerer. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi må tenke helt nytt.
Jeg registrerer at mange av argumentene som
brukes mot opprettelsen av Nye baner, er de samme argumentene som
i sin tid ble brukt mot Nye veier. Når vi ser hvilken suksess Nye veier
har vært, mener jeg at disse argumentene faller på sin egen urimelighet.
Jeg registrerer også at Arbeiderpartiet nærmest avviser organisering
som en del av problemet i jernbanesektoren. Jeg mener at det er
en merkelig konklusjon, for når prosjektene blir forsinket år etter
år, når kostnadene løper løpsk og man sliter med å gjennomføre store
prosjekt, da har man problemer man ikke kan bevilge seg ut av. Da
handler det like mye om hvordan sektoren er organisert, som hvor
mye penger man bevilger.
Vi vet at det er begrenset med ressurser i
årene framover, og det er nettopp når ressursene er begrenset, at
organisering blir enda viktigere. Å sprøyte penger inn i et system
som allerede sliter med kostnadskontroll og gjennomføringsevne,
er ikke god utnyttelse av begrensede ressurser.
Jeg synes det er bemerkelsesverdig at Arbeiderpartiet ikke
foreslår egne grep for å ordne opp i rotet i norsk jernbanesektor.
Det betyr at man er fornøyd med budsjettsprekker, man er fornøyd
med prosjekter som aldri blir ferdig, og man er fornøyd med at buss
for tog er normalen og ikke unntaket.
Fremskrittspartiet har høyere ambisjoner for
Norge. Pendlerne fortjener bedre, næringslivet fortjener bedre,
og derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om opprettelse av Nye
baner.
19. mai 202619:07· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))
Opprettelsen av Nye veier
har vært en enorm suksess. Da Nye veier ble opprettet, var advarslene
fra venstresiden mange. Det var ikke måte på hvor ille det kom til
å gå. Med fasiten i hånd vet vi at Nye veier har vist at det går
an å bygge vei raskere, billigere og mer effektivt enn det staten
hadde gjort i årevis gjennom de gamle strukturene. Man fikk lengre
sammenhengende utbygginger, bedre kostnadskontroll og tydeligere
prioriteringer. Nye veier har også utfordret Statens vegvesen, og
bidratt til å gjøre Statens vegvesen bedre.
Hva er svaret til regjeringen når man har noe
som fungerer bra? Jo, mindre forutsigbarhet, svakere finansiering
og en politikk som bremser tempoet i veibyggingen i Norge. Regjeringen
har over flere år underfinansiert Nye veier, og Nye veier selv opplyser
om at de som følge av økte driftsutgifter og prisvekst mangler omtrent
1,5 mrd. kr for å kunne opprettholde samme tempo som tidligere.
Dessverre taler Nye veier for døve ører. Regjeringen gir ikke én
krone ekstra utover indeksjustering.
Fremskrittspartiet mener vi må tilbake til
ambisjonen om å bygge moderne hovedveier med høy standard, høy trafikksikkerhet
og god framkommelighet, ikke minimumsløsninger som ser fine ut på
papiret, men som blir flaskehalser om få år. Jeg registrerer at
enkelte partier stadig snakker om at vi må prioritere hardere, men
det er interessant hvordan det nesten alltid er veiprosjekter utenfor
de største byene som skal nedprioriteres først – bl.a. E6 gjennom
Innherred, som opprinnelig skulle bygges som en helhetlig utbygging
og nå er nedskalert til å bli flere delstrekninger. Distriktene
skaper enorme verdier for dette landet, innen industri, havbruk,
eksport og transport. Da må staten også stille opp med infrastrukturen som
trengs for å kunne utvikle Norge videre. Som vi alle vet, er vei
beredskap. Beredskap handler ikke bare om militær mobilitet. Raset
ved Nesvatnet viste hvor sårbare vi er når vi får plutselige langvarige
bortfall av kritisk infrastruktur. Beredskap handler om hvor robuste
vi er når ting plutselig endrer seg brått.
Nye veier har mange viktige veistrekninger
i sin portefølje. Skal man klare å realisere disse strekningene,
må vi bedre Nye veiers rammevilkår. Fremskrittspartiet vil bygge
landet videre, og vi vil fortsette å bygge gode og trygge veier
og et helhetlig veinett som er dimensjonert for fremtiden. Jeg håper de
andre partiene ser verdien av gode veier og stemmer for forslagene
fra FrP.
19. mai 202618:16· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))
Trygge veier er en grunnleggende
forutsetning for at vi skal kunne leve og bo i hele landet. Trygge
veier handler om mer enn bare asfalt og veistandard. Det handler
om tryggheten for at man kommer seg trygt fra a til b, at småbarnsmoren
vet at hun kommer trygt hjem til ungene sine etter jobb, og at lastebilsjåføren
kan føle seg trygg på at han får levert lasten sin i tide. Det handler
om 16-åringen som kjører motorsykkel alene for første gang, og om
16-åringens foreldre som står hjemme på gårdsplassen og venter på at
sønnen deres skal komme rullende opp oppkjørselen.
Vi vet at det fremdeles er altfor mange som
blir drept eller hardt skadd på norske veier. I 2025 ble 111 personer
drept på norske veier, og vi er langt unna å nå nullvisjonen for
hardt skadde og drepte i trafikken. Selv om hver ulykke har sin
årsaksforklaring, vet vi at dårlige veier tar liv. Både statsråden
og Blikra viser til førerfeil. Vi må ikke glemme at dårlige veier
kan skape dårlige sjåfører. Det er noe av bakgrunnen for at FrP
fremmer dette representantforslaget.
Regjeringen mangler ambisjoner for norske veier. Det
blir iverksatt færre store veiprosjekter, vedlikeholdsetterslepet
øker, og ut fra signalene som gis fra regjeringen, blir det ikke
bedre de neste årene. Å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan,
og bygge nytt der vi må – denne strategien høres veldig fin ut,
men tar vi vare på det vi har, når vedlikeholdsetterslepet øker
år etter år? Bygger vi nytt der vi må, når det knapt startes nye
veiprosjekter? I Arbeiderpartiets Norge bygges det norske veinettet ned.
FrP vil bygge Norge for framtiden. Vi leverte
tidenes satsing på samferdsel da vi satt i regjering. Det luktet
asfalt i hele Norge. Vi må tilbake dit. Derfor fremmer FrP flere
forslag i dag som i sin helhet er ment å gi tryggere veier. Vi ønsker
bl.a. en forpliktende plan for å avvikle vedlikeholdsetterslepet
på riksveiene, vi vil omklassifisere viktige fylkesveier til riksveier
og bedre merkingen av veier, for å nevne noe.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiet ikke har
fremmet noen forslag i innstillingen. Det kan ikke tolkes som noe annet
enn at Arbeiderpartiet er fornøyd med tingenes tilstand. De er fornøyde
med at vedlikeholdsetterslepet øker. De synes det er greit at vi
ikke bygger møtefrie veier på plasser der trafikkmengden sprenger
kapasiteten på eksisterende veinett. Det er tydelig at samferdsel
ikke er en prioritert sak for denne regjeringen.
I store deler av Norge er bilen og veien avgjørende for
hverdagslivet. FrP vil fortsette kampen for vanlige folks trygghet
på norske veier og vil bygge et Norge for framtiden, og denne oppgaven
tar FrP på alvor.
12. mai 202612:56· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))
Jeg kan forsikre representanten
Gunaratnam om at mine norskkunnskaper er det ingenting i veien med.
Arbeiderpartiets matematikkunnskaper kan man derimot stille spørsmål
ved. Gjennom byvekstavtalene brukes det allerede i dag flere titalls
milliarder på tiltak for å få ned bilbruken. Til tross for pengebruken
klarer man ikke å få ned bilbruken. Det sier meg at vi er på feil vei.
Det er et forslag til vedtak her i salen i dag som det blir sagt
ikke vil gi redusert bilbruk, men likevel går Arbeiderpartiet inn
for det. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå, etter mange
år, er enig med FrP om at bilen er en del av løsningen og ikke en
del av problemet.
Så vil jeg kommentere litt mer om forslaget
fra FrP. Det handler ikke, som Venstre sier, om å vedta kø. Det
handler om å utnytte infrastrukturen mest mulig effektivt. Jeg synes
det er paradoksalt at Miljøpartiet De Grønne på den ene siden er imot
å bygge ny infrastruktur, og på den andre siden er de også negative
til å utnytte den infrastrukturen vi har, på best mulig måte. Essensen
i forslaget til FrP er at sambruk skal være hovedregelen, men det
vil fremdeles være anledning til å ha unntak fra hovedregelen. Det
er det jo i dag også. Man må ha fleksibilitet til å kunne gjøre
unntak der sambruk ikke er hensiktsmessig, men her handler det altså
om å utnytte infrastrukturen på best mulig måte.
For å oppsummere: Dette handler i det store
og hele om å utnytte det vi har, på best mulig måte, men også om
å bruke de pengene vi har, skattebetalernes penger, på en mest mulig effektiv
måte. Der har visst Arbeiderpartiet en vei å gå. Der er FrP klare
til å ta ansvar.
(Innlegg er under arbeid)
12. mai 202612:48· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))
Statsråden skriver i sitt
svarbrev at samkjøring ikke nødvendigvis reduserer den helhetlige
biltrafikken. Likevel fremmer Arbeiderpartiet mfl. i dag flere forslag
for mer samkjøring. Dette er jo en fallitterklæring med hensyn til
nullvekstmålet. FrP er glad for å se at også regjeringen nå ser
at nullvekstmålet er et urealistisk mål. Hvorfor er ikke statsråden
villig til å diskutere nullvekstmålet når Arbeiderpartiet så tydelig
gjennom vedtak viser at de ikke lenger tror på nullvekstmålet?
12. mai 202612:46· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret, og
jeg tror at dette var veldig klargjørende. Jeg tror det er usikkerhet
ute i kommunene om hva det faktisk er flertall for i dag, bl.a.
er det i Trondheim kommune og i Adresseavisen blitt forstått slik
at dette betyr at man kan gjøre noe med bompengene. Så det var klargjørende.
Men til noe annet. Vi har jo allerede hjemmel
for sambruksfelt, der biler med f.eks. minst to personer kan bruke kollektivfelt.
FrP mener at dette er en praktisk måte å utnytte veikapasiteten
bedre på. Hvorfor vil ikke statsråden være mer offensiv med hensyn
til å gjøre kollektivfelt om til sambruksfelt der det er ledig kapasitet,
og der det ikke svekker framkommeligheten for buss?.
12. mai 202612:45· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))
Statsråden viser i sitt
svarbrev i saken til at en eventuell reduksjon i bompengetakster
ved samkjøring vil kunne gi høyere bomtakster for dem som ikke samkjører.
Det er en konklusjon jeg er enig i, all den tid forslagsstillerne
ikke foreslår å gjøre noe med bompengeordningen. Med bakgrunn i
dette svaret, hvordan vil vedtaket flertallet ser ut til å gjøre
i dag, virke inn på bompengebelastningen? Og vil statsråden utelukke
at vedtaket medfører at takstene øker for enkeltgrupper?
12. mai 202612:30· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))
Skal vi lykkes med transportpolitikken
i storbyområdene, må vi føre en politikk som bedrer mobiliteten,
uavhengig av framkomstmiddel. Byvekstavtalene og nullvekstmålet
har over tid ført til svekket mobilitet i storbyene, og bilen er
erklært som den store fienden i bybildene. Vi skal ha debatt om
byvekstavtalene og nullvekstmålet neste uke, men det er viktig å
se denne saken i sammenheng med det store bildet.
Fremskrittspartiet mener transportsystemet
må bygges rundt bilen som vårt viktigste og mest fleksible framkomstmiddel.
Selv om man i storbyene har et velutviklet kollektivtransportsystem,
viser tall fra NAFs trafikantbarometer at bilen er viktig for folk
i de store byene også. Skal vi rigge oss for befolkningsvekst rundt
de store byene, må vi rigge oss på en sånn måte at vi utnytter eksisterende
infrastruktur på best mulig måte. Fremskrittspartiet er av den oppfatning
at dagens praksis med kollektivfelt gir en svak utnyttelse av infrastrukturen.
Man ser at mens det ordinære kjørefeltet er overbelastet, er det
god kapasitet i kollektivfeltet.
Vi er ikke alene om dette i norske storbyer.
I storbyer i andre land har man løst lignende problemer ved å øke
bruken av sambruksfelt. Vi har hjemmel til å ha sambruksfelt i Norge,
men svært få har tatt i bruk denne muligheten. Derfor fremmer FrP
forslag om å be regjeringen endre skiltforskriften så dagens kollektivfelt
gjøres om til sambruksfelt, slik at også biler med passasjerer kan
benytte feltene.
Jeg vil kommentere forslagene fra komiteens
flertall som det framgår av innstillingen. Det er veldig mange ord,
veldig lite handling. Man skal se nærmere på og vurdere både det
ene og det andre. Og jeg er redd for hva resultatet blir i den andre enden
når regjeringen har fått vurdert seg ferdig. Skal man gi billigere
bompassering til dem som samkjører, uten å gjøre noe med bompengeopplegget,
er det nødvendigvis de som ikke samkjører, som må ta den kostnaden.
Det kommer aldri Fremskrittspartiet til å støtte. Erfaringen viser
at venstresiden ikke er redd for å svinge pisken mot bilistene.
Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å
reise i storbyområdene for alle, også bilistene. Vi tror samkjøring
kan være et godt virkemiddel for å bedre mobiliteten i storbyene,
hvis det gjøres på riktig måte. Og med det tar jeg opp Fremskrittspartiets
forslag i saken.
12. mai 202612:12· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen og Kristian August Eilertsen om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy (Innst. 245 S (2025–2026), jf. Dokument 8:159 S (2025–2026))
Vi er alle enige om at avrenning
fra fisketransport og annen last på norske veier er et problem.
Det skaper glatte veier og farlige situasjoner, og dette skal ikke
bagatelliseres. Forslaget fra FrP handler ikke om hvorvidt problemet
finnes eller ikke. Forslaget handler om hvem som har ansvaret for
problemet.
Det er et ordtak som sier at man skyter spurv
med kanon. I denne saken mener jeg at både regjeringen og flertallet
i denne salen skyter feil spurv.
Innen transport av fisk og sjømat skjer pakking,
ising og emballering før transporten starter. Lasten plomberes som
regel, og når sjåføren setter seg bak rattet, har sjåføren i praksis ikke
tilgang til lasten og ikke en reell mulighet til å rette opp i dårlig
pakking.
FrP mener det er urimelig at regjeringen nå
vil stramme ytterligere til mot yrkessjåførene. Det er et grunnleggende prinsipp
at ansvaret må plasseres der påvirkningsmulighetene ligger. Hvis
problemet oppstår hos produsent, slakteri, pakkeledd eller lasteeier,
må også regelverket rettes dit, og ikke mot yrkessjåfører som får
overlevert en plombert bil og beskjed om å levere lasten.
Dette er ikke noe FrP har funnet på. Kunnskapsgrunnlaget
støtter FrP. En undersøkelse fra Nofima i 2023 peker på at hovedutfordringen
ofte ligger hos produsentene, fordi fisken ikke er tilstrekkelig
nedkjølt før den pakkes med is. De peker også på at fisken bør være
kaldere enn 1 grad før pakking, og at bedre kjøling er helt sentralt
for redusert avrenning.
Et annet problem, som transportnæringen selv
peker på, er at det allerede er vanskelig med rekruttering av nye
sjåfører. Jeg tror ikke denne saken isolert sett vil være tungen
på vektskålen, men linjen regjeringen nå legger seg på ved at det stilles
stadig strengere og ofte uforholdsmessige krav til sjåførene, vil
over tid bidra til dårligere rekruttering. Dette vil FrP advare
mot.
FrP støtter intensjonen bak gebyret. Vi vil
ha tryggere veier, vi vil ha mindre avrenning, og vi vil at næringen
skal ta ansvar, men vi støtter ikke en løsning der man skyver ansvaret over
på dem som har minst kontroll over årsaken til avrenningen. Det
må være et rimelig samsvar mellom ansvar og muligheten til å gjøre
noe med problemet. Skal man løse problemet, må man gjøre noe der
problemet oppstår – ikke bakerst i kjeden, hos sjåføren, som får
nøklene i hånda når lasten allerede er lastet, lukket og plombert.
Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om
å stanse innføring av overtredelsesgebyret for sjåførene og transportørene.
28. apr 202610:56· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))
Etter en flammende engasjert
møring kan det være fint med en sindig trønder for å balansere litt
i salen. Jeg tegnet meg av flere grunner, litt for å oppsummere
debatten som har vært. Både Senterpartiet og Rødt peker på problemer
i Nye veier, men det er viktig å forstå at Senterpartiet og Rødt
er en del av problemet når de stemmer for et statsbudsjett som svekker
Nye veiers rammer. Nye veier ble ikke kompensert for økte driftskostnader,
og de har heller ikke blitt kompensert for den ekstraordinære prisveksten
vi har sett innenfor anleggsbransjen. Det har FrP tatt hensyn til
i våre alternative budsjetter. Hvis dere mener at det er et problem
der, må dere vurdere å stemme for et annet budsjett enn det dere
har stemt for.
Så ble jeg ekstra engasjert av representanten
Gunaratnam, som holdt et veldig spesielt innlegg. Dette handler
ikke om å snu kappen etter vinden, det er en realitet der ute at
forutsetningene er betraktelig endret. De lokalpolitiske vedtakene,
stortingsvedtaket, bygget på en forutsetning om at delstrekningene
skulle bygges ut sammenhengende, uten opphold. Slik har det ikke
blitt, og da er vi nødt til å se på forutsetningene.
Det virker på Gunaratnams innlegg som at regjeringen ikke
gjør noen ting med vanlige folks problemer. Svaret i sak etter sak
er å vente og se, så kanskje vi kommer tilbake til det senere. Det
minner litt om det større bildet også når det gjelder avgifter.
For Arbeiderpartiet virker det som bilistene er en uuttømmelig pengekrukke.
Vi snakker om drivstoff, veibruksavgift og CO2-avgift.
Vi har bompenger, vi har piggdekkgebyr, vi har byvekstavtaler og
bompenger der også. Melhus er en type kommune som blir rammet av
ganske mange av de parameterne, og det må vi ta hensyn til. Det
er også viktig å få sagt at bilen ikke er en luksusvare. Bilen er
helt nødvendig for at vanlige folk skal kunne leve livene sine i
det langstrakte landet vårt. Det forstår FrP, og det er det på tide
at også Arbeiderpartiet forstår.
28. apr 202610:20· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))
I svarbrevet fra statsråden
er svaret, som alltid fra Arbeiderpartiet, at man skal vente og
se – og kanskje komme tilbake til dette senere. Samtidig er den
totale bompengebelastningen i Melhus en økonomisk belastning for
innbyggere og næringsliv i dag, noe som er både formidlet av lokalpolitikere
og dokumentert gjennom flere lokale medieoppslag. I lys av svaret
fra statsråden om å vente og se, hva vil statsråden si til innbyggere som
opplever at bompenger er en økonomisk belastning i dag, og som opplever
å betale for en veistrekning de ikke har fått?
28. apr 202610:19· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))
Statsråden viser til at
bompengeopplegget og veiprosjektet bygger på lokalpolitiske vedtak,
og det stemmer jo. Men flere lokalpolitikere uttaler nå at de opplever
at forutsetningene og premissene som lå til grunn for disse lokalpolitiske
vedtakene, har endret seg, med bakgrunn i de utsettelsene vi kjenner
til.
Hva tenker statsråden om at man lokalt mener
at de forutsetningene som lå til grunn for bompengeproposisjonen, har
endret seg? Kan statsråden forstå at man har den opplevelsen?
28. apr 202610:17· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))
Innbyggere og næringsliv
i Melhus opplever at de betaler bompenger for en vei de aldri fikk,
en vei som er uferdig. Vi vet fra NAFs trafikantbarometer at på
steder der folk opplever at man betaler bompenger for å finansiere
en ny vei, er aksepten for å betale bompenger større. Manglende
tillit til bompengeopplegget kan føre til legitimitetsproblemer.
Hva tenker statsråden er årsaken til bompengemotstanden
som har oppstått lokalt, og hvordan vurderer statsråden legitimiteten
til bompengeopplegget i Melhus?
28. apr 202610:07· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))
Innbyggerne i Melhus har
over tid opplevd en uforholdsmessig stor bompengebelastning. Det
er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget.
FrP anerkjenner at det ikke er flertall for FrPs primærpolitikk
om å avvikle bompengeordningen, men da er det desto viktigere at
ordningene vi vedtar, oppleves som rimelige og rettferdige. Det
opplever man ikke i Melhus.
Jeg er enig i at bommen på Hofstad er satt
opp i tråd med bompengeproposisjonen, og at bommen på Hofstad betaler ned
på gjelden for den ferdigbygde strekningen Melhus–Kvål. Likevel
er det viktig å se helheten i proposisjonen. Forutsetningen da proposisjonen
ble vedtatt, var at delstrekningene på utbyggingen av strekningen
Melhus–Ulsberg skulle bygges etter hverandre uten opphold. Det skjedde
ikke. Det resulterer i at innbyggerne som betaler på bommen i Hofstad, opplever
at de betaler for en uferdig vei. Dette er med på å rokke ved bompengesystemets
legitimitet.
Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets
behandling av bompengeproposisjonen, er brutt. Derfor fremmer FrP forslag
om at regjeringen må gjennomgå bompengeopplegget på strekningen
Melhus–Ulsberg med sikte på å redusere bompengebelastningen for
innbyggere og næringsliv.
Jeg registrerer nok en gang at Arbeiderpartiets
svar er at vi må vente og se. Vi er innvalgt på Stortinget for å
løse vanlige folks hverdagsproblemer. Å vente og se løser ikke noe. Det
vitner om en regjering som både er passiv, og som ikke lager en
politikk for vanlige folk. Arbeiderpartiet er ikke lenger et parti
for arbeiderne; det er et parti for eliten.
Det ser ikke ut som FrPs forslag får flertall.
Derfor vil vi varsle subsidiær støtte til Høyres forslag – som de
nok fremmer etterpå – både om forlenget nedbetalingstid og om passeringstak.
Høyres forslag vil føre til at innbyggerne får en lavere takst ved
passering, og det er i tråd med FrPs intensjon.
Politikk handler om folk og folks liv – om
pendlere på vei til og fra jobb, om småbarnsmoren som skal levere
i barnehagen, om yrkessjåføren som holder landet i gang. FrP mener bompengesituasjonen
i Melhus går ut over alle disse gruppene, og det er et problem.
Det er et problem vi må løse, og det håper jeg flertallet i denne
salen tar på alvor.
Med det tar jeg opp forslaget i saken som FrP
er med på.
9. apr 202613:17· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))
Vi lever i en urolig verden.
Når vi skal utvikle samfunnet vårt, må vi utvikle samfunnet for
fredstid, men også være forberedt på at endringer i den sikkerhetspolitiske
situasjonen kan skje raskt. Skal man da prioritere å bruke pengene
på symbolske klimatiltak, eller skal vi prioritere beredskap? For
FrP er svaret åpenbart. Når det offentlige kjøper transporttjenester
og bygger kritisk infrastruktur, må utgangspunktet være at løsningene
virker – både i bitende kulde, i uvær, i distriktene, og når strømmen
er borte. Dette er bakgrunnen for forslagene til FrP, som vi fremmer
i dag. Det handler ikke om at man ikke skal bruke lavutslipp og
elektriske kjøretøy der det passer, men i tilfellene der disse løsningene
ikke er gode nok, må vi være fleksible nok til at vi velger løsningene
som fungerer.
Jeg synes Arbeiderpartiets linje blir for svak.
Man gir noen unntak fra klima- og miljøkrav dersom de går på bekostning
av vesentlige interesser innen helse, sikkerhet og beredskap, men
lista for unntak ligger høyt. De viser også til at de har satt i
gang et arbeid med å vurdere sikkerhetsrisikoen ved busser fra land
Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, men denne jobben
går for tregt. Bussene kjører i Norge i dag. Ja, regjeringen erkjenner
risikoen, men er ikke villige til å handle. Dette er for passivt.
Nå må det ryddes opp i regelverket som har skapt problemer for oss.
Jeg stusser også over Senterpartiet og Høyre
i denne saken. De har levert et «light-forslag», der man vil se
på om man skal ha en gjennomgang, og kanskje foreta seg noe. Det er
mange ord, men veldig lite handling. De vil ikke oppheve forskriften.
De vil ikke fjerne de særskilte klimakravene. De ser problemene,
men gjør ingenting med dem.
Dette handler ikke om å være for eller imot
ny teknologi. FrP er positive til ny teknologi, men vi er negative
til at staten skal bestemme at én teknologi er bedre enn den andre,
og at man låser offentlige anskaffelser basert på hva man føler
er best – helt uten å ta inn over seg at Norge er et helt spesielt land
å bygge infrastruktur i. Vi mener det er feil at staten skal presse
fram krav før markedet, infrastrukturen og reservekapasiteten er
moden nok.
Derfor er Høyre og Senterpartiets forsiktige
formuleringer for svake, og nettopp derfor er Arbeiderpartiets linje
for passiv. FrP vil ha et regelverk som tar utgangspunkt i det viktigste:
trygg drift og god beredskap. Det er de faktiske behovene som bør
bestemme teknologien, ikke politikernes følelser.
26. mar 202617:22· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
I dag diskuterer vi vanlige
folks økonomi. Det handler om småbarnsmoren som kjenner klumpen
i magen når hun fyller tanken på bilen sin. Det handler om transportøren
som heller lar lastebilen stå parkert. Det handler om vanlige folks
og næringslivets lommebok.
For folk flest handler dette om friheten til
å leve sitt eget liv: å komme seg på jobb, få levert ungene og få
hverdagen til å gå rundt. For næringslivet handler det om å få varer
fram og holde hjulene i gang. Når drivstoffprisene skyter i været,
treffer det ikke bare bilistene. Det treffer hele verdikjeden.
I Trøndelag vet vi hva dette betyr i praksis.
Det betyr høyere kostnader for transportører, entreprenører, bønder, havbruksaktører
og alle som skaper verdier i dette landet. Det er et næringsliv
som ikke kan sette driften på pause.
Så la oss slutte å late som om dette bare handler
om uflaks. Ja, uro i verden påvirker prisene, men særnorske klimaavgifter
er ønsket politikk fra Arbeiderpartiet. Dyrere drivstoff er ønsket
politikk fra Arbeiderpartiet. Problemet er at dette rammer folk
som ikke har noe alternativ. Det rammer næringsliv, og det rammer
distriktene hardest.
Det er det som gjør Arbeiderpartiets linje
så provoserende. Når prisene blir ekstreme, når presset på folk
og bedrifter øker fra uke til uke, da svarer Arbeiderpartiet med
å vente. De vil følge situasjonen nøye og komme tilbake til saken.
Folk og næringsliv har ikke råd til å vente på Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet velger den samme strategien
de alltid velger når krevende debatter oppstår. De følger situasjonen nøye,
og de lar det gå for langt. Da må Stortinget gripe inn og rydde
opp. Arbeiderpartiet kaller det uansvarlig. Det som er uansvarlig,
er at regjeringen ikke tar styring når landet trenger det. Slik
styrer man ikke et land.
Fremskrittspartiet foreslår å kutte drivstoffavgiftene umiddelbart,
bl.a. ved å fjerne veibruksavgiften midlertidig og CO2-avgiften
på farget diesel. Det ville gitt lavere priser på bensin og diesel
nå. Vi er glad for at det nå ligger an til lettelser, selv om vi
mener det burde vært gjort enda mer.
Til syvende og sist er dette et valg: Skal
staten stå og se på mens regningen sendes til vanlige folk, eller
skal vi faktisk gjøre noe med regningen? Fremskrittspartiet har
valgt side. FrP står på siden til småbarnsmoren ved pumpen. Vi står
på siden til transportørene som holder hjulene i gang, og næringslivet
som skaper verdier i hele landet. Derfor støtter FrP i dag forslag
om å redusere avgiftsnivået på bensin og diesel så snart som mulig.
3. mar 202610:01· Innlegg
Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10
På vegne av FrPs representanter
Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Stian
Storbukås, Liv Gustavsen og meg selv har jeg æren av å framsette
et representantforslag om å endre straffeprosessloven for å sikre
døde barns rettssikkerhet.
11. feb 202610:01· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
På vegne av Fremskrittspartiets
representanter Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard
Sve, May Helen Hetland Ervik, Lill Harriet Sandaune, Rikard Spets
og meg selv har jeg æren av å framsette et representantforslag om
redusert bompengebelastning på E6 Melhus-Ulsberg.
5. feb 202619:12· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr (Innst. 93 S (2025–2026), jf. Dokument 8:35 S (2025–2026))
Jeg registrerer at statsråden
mener at det er greit at vi både dobbelt- og trippelbeskatter norske
bilister. Statsråden begrunner piggdekkgebyret med miljø og svevestøv.
Samtidig vet vi at mindre bruk av piggdekk kan føre til økt bruk
av veisalt, for å opprettholde framkommelighet og sikkerhet. Salt
gir dokumenterte miljøproblemer, korrupsjon på kjøretøy, skader
på infrastruktur, og det påvirker natur og drikkevann. På tøffe
vinterdager ser vi omfattende bruk av salt på de største veiene rundt
de store byene. Man kan i mange tilfeller spørre seg hvor hensiktsmessig
denne bruken er. Hvordan vurderer statsråden den samlede miljøbelastningen
når redusert piggdekkbruk kan føre til økt saltbruk på norske veier?
5. feb 202619:10· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr (Innst. 93 S (2025–2026), jf. Dokument 8:35 S (2025–2026))
Statsråden er opptatt av
prinsippet om at forurenser skal betale. Det er et prinsipp Fremskrittspartiet
i utgangspunktet forstår, men i praksis betaler bilistene, og særlig
de som kjører fossilbiler, allerede svært mye. Drivstoff blir stadig
dyrere under Arbeiderparti-regjeringen, og mange betaler store bompengeregninger,
særlig i bypakkeområdene. Når man i tillegg ilegger piggdekkgebyr,
som i realiteten også rammer mange av de samme bilistene, framstår
det som at forurenser ikke bare betaler én gang, men betaler flere
ganger for den samme kjøringen. Hvor går grensen for når prinsippet
om at forurenser betaler, går over til å bli en urimelig dobbelt-
eller trippelbeskatning av vanlige bilister?
5. feb 202619:09· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr (Innst. 93 S (2025–2026), jf. Dokument 8:35 S (2025–2026))
Svak trafikksikkerhet tar
også liv – men ok.
Piggdekkgebyret har en tydelig sosial slagside.
De som bor i distriktene der vinterforholdene ofte er langt tøffere
enn i storbyene, har gjennomgående lavere inntektsnivå enn befolkningen
i de største byene. Samtidig er det disse bilistene som i større
grad er avhengige av bilen i hverdagen, og som oftere kjører eldre
og fossile biler, både av økonomiske grunner og fordi kjørebehovet
er annerledes. Da oppstår det et paradoks, for de bilistene som
har størst behov for trygt vinterutstyr og minst økonomisk handlingsrom,
risikerer også å bli hardest rammet av slike gebyrordninger når
de må inn til byene. Mener statsråden at piggdekkgebyret er en sosial
og geografisk rettferdig politikk?
5. feb 202619:08· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr (Innst. 93 S (2025–2026), jf. Dokument 8:35 S (2025–2026))
Statsråden sier at piggdekkgebyret
handler om miljøhensyn. Samtidig vet vi at piggdekk gir bedre veigrep
på is og blankpolerte vinterveier, noe som åpenbart har betydning
for trafikksikkerheten. Norsk regelverk bygger på at det er sjåføren
selv som har ansvaret for å ha tilstrekkelig veigrep ut fra forholdene.
Det har vært et grunnleggende prinsipp i norsk trafikkpolitikk,
men piggdekkgebyret innebærer i realiteten at myndighetene forsøker
å styre hvilket dekkvalg folk skal ta. Mener statsråden at økonomiske
virkemidler som kan føre til at færre velger det de selv oppfatter
som tryggest dekkvalg på krevende vinterføre, er forenlig med målet
om økt trafikksikkerhet?
5. feb 202618:56· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr (Innst. 93 S (2025–2026), jf. Dokument 8:35 S (2025–2026))
Denne saken handler om noe
så grunnleggende som trafikksikkerhet, sunn fornuft og tillit til
at folk selv kan ta gode valg for egen og andres sikkerhet. I dag
har vi en ordning hvor bilistene i landets største byer må betale
ekstra hvis de velger piggdekk. Ordningen gjelder ikke bare innbyggerne
i byene. Den rammer også folk som må passere byene på vei fra A
til B.
Piggdekk er ikke et luksusvalg. For mange er
det et sikkerhetsutvalg. Piggdekk bidrar til bedre veigrep på is
og glatt føre. De bryter opp snø og is og bidrar til at veiene raskere
blir bare, noe som kommer alle trafikantene til gode, også dem som
kjører med piggfrie dekk. Fremskrittspartiet mener at det er dypt
problematisk at politikere og byråkrater gjennom avgifter forsøker
å styre hvilke vinterdekk folk skal bruke. Valg av vinterdekk bør
være et spørsmål om sikkerhet og kjøreforhold.
Flertallet i komiteen viser til miljø- og luftkvalitetshensyn
som begrunnelse for gebyret. Det er legitime hensyn, men virkemidlene
må være riktig. Svevestøv kan reduseres gjennom flere tiltak, bl.a.
renhold og vasking av veier. Sånne tiltak retter seg mot selve problemet,
i stedet for å straffe enkeltgrupper av trafikanter. Det er òg viktig
å huske at piggdekk kan bidra til å redusere behovet for veisalt,
noe som i seg selv skaper slitasje, miljøbelastning og kostnader
for både kjøretøy og infrastruktur.
Fremskrittspartiet mener det er prinsipielt
galt at kommuner kan ilegge gebyr på gjennomgangstrafikk på statlige veier.
Når familier må betale for å passere en kommune på vei mellom to
andre kommuner, utfordrer det både rettferdigheten og forutsigbarheten.
I Norge har vi ikke et påbud om bestemte vinterdekk. Lovverket
bygger på et viktig prinsipp: at sjåføren har ansvar for å sikre
tilstrekkelig veigrep ut fra forholdene. Det er et klokt prinsipp.
Det gir rom for skjønn, ansvar og tilpassing i et land med store
klimatiske forskjeller. Fremskrittspartiet mener at praksisen med
å økonomisk straffe dem som velger det de selv vurderer som de tryggeste
vinterdekkene, må ta slutt. FrP mener at bilister som velger trafikksikre
dekk, ikke skal straffes.
Vi må framheve tiltak som øker trafikksikkerheten
på norske veier. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å oppheve ordningen
med piggdekkgebyr, og med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag
i saken. Jeg vil også varsle sekundær støtte til Senterpartiets
forslag, som fremdeles ikke er tatt opp i salen, men som jeg går
ut ifra at representanten Lien tar opp når han er her oppe etterpå.
5. feb 202615:09· Innlegg
Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10
Denne saken handler om mennesker
som prøver å komme tilbake til livet etter sykdom eller skade. Rehabilitering
handler ikke bare om behandling. Det handler om å få tilbake funksjon,
arbeidsevne og livskvalitet. Derfor er rehabilitering et av de viktigste
– og kanskje mest undervurderte – områdene i helsetjenestene.
De siste månedene har vi sett sterke reaksjoner
på rehabiliteringsanbudene i Midt-Norge. Pasienter, ansatte og fagmiljøer
har uttrykt stor uro. Mange opplever at anbudsprosessene skaper
usikkerhet rundt tilbud som pasienter er helt avhengige av, og dette
er en uro vi må ta på alvor.
Rehabilitering er ikke en standard vare. Det
er fagmiljøer som bygges opp over tid. Det handler om kompetanse,
erfaring og relasjoner mellom pasient og behandler. Slike miljøer kan
ikke bare skrus av og på gjennom anbudsrunder. Når institusjoner
med lang erfaring og gode resultater risikerer å miste avtaler,
skaper det utrygghet, både for ansatte og for pasientene som trenger
tilbudene.
Fremskrittspartiet mener konkurranse er nødvendig,
men konkurranse må bidra til bedre tjenester, ikke til uforutsigbarhet
og svekkede fagmiljøer. Skal man gi et godt tilbud til pasientene,
må man først bestemme hvilke kvalitetskriterier man legger til grunn,
og så får man prissette tjenesten deretter.
Derfor mener Fremskrittspartiet at det er riktig
å stoppe anbudsrundene som skaper så stor usikkerhet, og å videreføre dagens
avtaler fram til vi får på plass et mer langsiktig og faglig forankret
system. Pasientene trenger stabilitet. De trenger trygghet for at
tilbudet de er avhengige av, fremdeles finnes.
Rehabilitering er også god samfunnsøkonomi.
Når mennesker får riktig rehabilitering, kan flere komme tilbake
i jobb, klare seg selv og få bedre livskvalitet. Når tilbud svekkes
eller forsvinner, risikerer vi det motsatte.
Fremskrittspartiet mener at svaret er enkelt.
Pasientenes behov må komme først. Trygge og stabile rehabiliteringstilbud
må sikres, og vi må sørge for at fagmiljøer som bruker år på å bygges
opp, ikke rives ned gjennom dårlige anbudsprosesser. Derfor er jeg
glad for at et flertall i denne salen nå stanser anbudsprosessen
og legger til grunn at kvalitet må vektlegges i større grad enn
i dag.
14. jan 202610:56· Replikk
Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10
I budsjettet for 2026 er
E14 nevnt, men det er snakk om at man kanskje får noen investeringer
på noen broer – greit nok.
Regjeringen understreker jevnlig at den sikkerhetspolitiske
situasjonen er alvorlig, og at Norge må styrke forsvarsevnen raskt.
Samtidig er samferdselsinfrastrukturen helt grunnleggende for Forsvarets
evne til å forflytte personell, materiell og allierte styrker i
en krise. Likevel ser vi et tydelig gap mellom ambisjonene i forsvars-
og sikkerhetspolitikken og prioriteringene i samferdselsbudsjettene.
Veier som E14, med direkte betydning for beredskap og mobilitet,
blir fortsatt behandlet som ordinære samferdselsprosjekter, uten
den hasten situasjonen tilsier.
Mener statsråden at dagens samferdselsbudsjett
faktisk er tilstrekkelig til å ivareta Forsvarets behov? Hvis svaret
er ja, hvordan forklarer statsråden at viktige veier som E14 fortsatt
mangler nødvendige utbedringer?
14. jan 202610:55· Replikk
Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10
Vi har ingen tid å miste
når det gjelder å styrke Norges forsvarsevne. I Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for inneværende år foreslo vi oppstart
av en helhetlig utbygging av E14 mellom Stjørdal og riksgrensen.
E14 er en av de viktigste øst-vest-forbindelsene i Midt-Norge –
avgjørende for næringsliv, folk og beredskap.
I mars 2024 innkalte statsråden til pressekonferanse
ved E14 i Hegra og varslet betydelige bevilgninger til veien. Snart to
år senere har denne satsingen uteblitt. Samtidig preges strekningen
av ras, ulykker og dårlig framkommelighet – noe som gjør E14 svakt
rustet for en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon.
Spørsmålet mitt er da: Når vil statsråden faktisk
følge opp lovnadene om betydelige bevilgninger til E14, gitt på pressekonferansen
i mars 2024?
8. jan 202616:14· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anna Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget (Innst. 74 S (2025–2026), jf. Dokument 8:21 S (2025–2026))
Det har vært en interessant
debatt, og jeg tenkte å knytte noen avsluttende kommentarer til
den.
Jeg vil begynne med det siste innlegget til
statsråd Nygård, som sier at dette ikke er en ideologisk motivert
beslutning. Men mønsteret er tydelig: Vi ser det på Sørlandsbanen, med
direktetildelingen der, vi ser det på Østlandet, med direktetildelingen
der, og vi ser det med Flytoget. Så det å si at det ikke er ideologisk,
kommer an på øyet som ser.
Statsråden viser til Jernbanedirektoratet og
anbefalingene derfra. Da vil jeg vise til Vista Analyse, som har
funnet ut at nedleggelse av Flytoget som særskilt tilbringertransport
til og fra Oslo lufthavn, er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Det er
altså ikke mangel på stemmer som utfordrer Jernbanedirektoratets
antakelser – men nok om det.
Jeg vil også kommentere det Jone Blikra sier
om at vi ikke skal svartmale. Det er jeg enig i. Vi skal kalle en
spade for en spade, og vel så det. Det er mange dyktige ansatte
i Vy som går på jobb hver eneste dag for å levere gode tjenester
for innbyggerne, så problemet er kanskje ikke Vy i seg selv. Problemet
handler om regjeringen og politikken som føres, og det rammeverket
man opererer i. Så skal vi kalle en spade for en spade, er det regjeringen
som er problemet.
Flytoget er et tilbud som folk betaler mer
for; det har altså dyrere billetter enn regiontogene. Da må man
jo spørre seg: Hvorfor er folk villige til å betale mer penger for
å reise med Flytoget på den samme strekningen? Jeg tror det handler
om kvalitet, det handler om trygghet for at toget faktisk går, og det
handler om forutsigbarhet. Å legge ned et tilbud som fungerer, uten
å ha et godt alternativ til det – for meg er ikke det trygg styring.
8. jan 202615:46· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anna Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget (Innst. 74 S (2025–2026), jf. Dokument 8:21 S (2025–2026))
Takk for svaret. Jeg registrerer
at statsråden ikke kan svare på hvordan togsettene skal brukes.
Han lover fra talerstolen et forbedret tilbud, men han kan ikke
svare på hvordan det blir forbedret. For meg framstår det som at
man først raserer et tilbud for så å senere finne ut hvordan man
skal gjøre det bedre. Vel og bra.
Det er et problem at det er altfor mange som
er på regiontogene, mens det er færre reisende på flytogene. Det
har statsråden pekt på selv. Fremskrittspartiet har foreslått i
saken at man skal vurdere å redusere pristaksten for Flytoget ned
et nivå. Jeg tror et viktig argument for at mange velger å reise med
regiontog til og fra flyplassen, handler om pris. Hvorfor er ikke
et sånt forslag vurdert før man går til det drastiske steget å legge
ned et velfungerende tilbud?
8. jan 202615:45· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anna Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget (Innst. 74 S (2025–2026), jf. Dokument 8:21 S (2025–2026))
Takk for svaret. I svarbrevet
fra statsråden i innstillingen skriver statsråden:
«Det vil òg i framtida vere eit like
godt togtilbod mellom Oslo S og Oslo lufthamn som i dag. Forskjellen vil
vere at alle reisande på Austlandet vil kunne nytte seg av alle
avgangane, uavhengig av om dei skal til eller frå lufthamna».
Senere i samme brev skriver statsråden:
«(…) flytoga har eit inngangsparti som
ikkje er designa for eit stort volum av samtidig av- og påstigande (…)».
Det hører med til bakteppet at det nylig er
brukt mange milliarder både på nye flytogsett og på å overhale de
gamle togene. Betyr statsrådens svarbrev at flytogsettene skal skrotes
etter 2028, all den tid de ikke egner seg for stort volum av samtidig
av- og påstigende?
8. jan 202615:43· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anna Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget (Innst. 74 S (2025–2026), jf. Dokument 8:21 S (2025–2026))
Regjeringen har gjennom
flere år ført en politikk som gjør det dyrere og vanskeligere å
bruke bil. Det siste eksempelet fra Arbeiderpartiet er et forslag
til statsbudsjett for 2026 der det ble foreslått høyere drivstoffavgifter.
Jeg kunne også ha nevnt bompenger som en aktuell sak i dag. Et sentralt
prinsipp er nullvekstmålet for biltrafikk i bypakkeområdene. Samtidig
vil en nedleggelse av flytogtilbudet kunne føre til at flere velger
bil.
Er statsråden enig i at det er paradoksalt
at regjeringen, med bakgrunn i nullvekstmålet, gjør det vanskeligere
for bilistene samtidig som regjeringen med den andre hånden legger
ned gode kollektivtilbud, som er nedleggelser som i den andre enden
kan gi økt biltrafikk?
8. jan 202615:19· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anna Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget (Innst. 74 S (2025–2026), jf. Dokument 8:21 S (2025–2026))
19:03] (ordfører for saken): Saken
handler om regjeringens beslutning om å slå sammen Flytoget med
Vy, med det resultat at Flytoget som selvstendig tilbringertjeneste
til og fra Oslo lufthavn, avvikles. For øvrig viser jeg til innstillingen
og merknadene der. Jeg vil takke komiteen for arbeidet i saken og
regner med at de øvrige partiene redegjør for sine syn. Jeg skal
nå redegjøre for Fremskrittspartiets syn.
Denne saken handler om mer enn ett enkelt togtilbud. Flytoget
er et av de mest punktlige og pålitelige togtilbudene i Europa.
I en situasjon der store deler av jernbanen sliter med innstillinger,
forsinkelser og svekket tillit, har Flytoget levert – år etter år.
Hva er regjeringens svar på jernbanens utfordringer? Jo, å avvikle
Flytoget som selvstendig selskap og innlemme det i et system som
allerede har betydelige utfordringer med punktlighet og kapasitet.
For meg framstår beslutningen om å slå sammen
Vy og Flytoget som ideologisk motivert. Det handler om en regjering
som ønsker å bevege seg tilbake mot et jernbanemonopol, uten konkurranse.
Vi ser dette på Sørlandsbanen, vi ser det på Østlandet, og vi ser
det i saken om Flytoget. Fremskrittspartiet frykter at konsekvensen
blir et dårligere tilbud for de reisende. I neste omgang kan det
føre til at færre velger å reise med kollektivtransport. Det er
paradoksalt at en regjering som med bakgrunn i nullvekstmålet med
den ene hånden straffer bilister som er avhengig av bilen, samtidig
med den andre hånden legger ned gode kollektivtilbud som gjør at
flere reiser kollektivt.
I denne saken fremmer Fremskrittspartiet flere
konkrete forslag for å møte kapasitetsutfordringene, uten å avvikle
et velfungerende togtilbud. Vi er glade for at komiteens flertall, bestående
av Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer forslag om å beholde Flytoget
som et eget, selvstendig selskap. FrP tar til orde for bruk av toetasjes
tog, som gir bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Her
finnes det gode erfaringer fra våre naboland.
Videre ser vi at mange som ellers kunne ha
brukt Flytoget, velger regiontogene på grunn av pris. Derfor foreslår
vi å redusere takstene på Flytoget til nivået til regiontogene.
Det vil kunne flytte reisende over på Flytoget og samtidig frigjøre kapasitet
på regiontogene. I tillegg har jernbanen et betydelig vedlikeholdsetterslep
på togmateriellet, noe som også bidrar til kapasitets- og regularitetsproblemer.
Dette er et etterslep Fremskrittspartiet mener må hentes inn.
Vi synes det er merkelig at slike tiltak ikke
er forsøkt før man velger å avvikle et tilbud som faktisk fungerer.
Vi heier på det som funker. Flytoget funker. Derfor mener vi at
tilbudet må videreføres. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag
i saken.
8. jan 202615:15· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))
Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å si noe mer i denne saken, men representanten Gunaratnam
har en tendens til å engasjere oss i FrP, så da måtte jeg tegne
meg likevel.
Representanten Gunaratnam snakker om at det
ikke er påbud og forbud det handler om, men i forslaget fra flertallet ber
man regjeringen om å fremme forslag om eller endre forskriften som
gir kommunen nødvendige hjemler til å regulere elektriske sparkesykler
på fortau. Hvis man da skal gi nye hjemler eller innføre nye forskrifter
som ikke er påbud eller forbud, hva er det egentlig man ber om da?
Hvis intensjonen til Arbeiderpartiet er ikke å ha flere påbud eller
forbud, vil jeg anbefale å støtte Fremskrittspartiet og Høyres forslag,
der man ber regjeringen tydeliggjøre kommunenes handlingsrom til
å ivareta fotgjengernes sikkerhet innenfor gjeldende lovverk.
Jeg mener at innlegget til representanten Gunaratnam
viser litt av det som er problemet. I det eksempelet hun viser til, med
vinter og sparkesykler, blir det sagt at vi må innføre nye hjemler
for å få bort sparkesyklene fra vinterføre, men Trondheim kommune
har klart dette bra. Trondheim kommune har gått i dialog med utleierne
og har fått vinterstenging av elsparkesyklene, så det er et handlingsrom.
Dette er hele problemet: Man har ulike forståelser
i de ulike kommunene. Hvis Arbeiderpartiet faktisk mener at dette
ikke handler om påbud eller forbud, men handler om å vise hvilket
handlingsrom man faktisk har innenfor regelverket, vil jeg spille
ballen tilbake til Gunaratnam, som ber oss i FrP om å revurdere
hva vi stemmer på tirsdag. Jeg vil be Arbeiderpartiet revurdere
hva de stemmer for på tirsdag, for jeg mener Fremskrittspartiets
forslag er et mye bedre forslag enn det flertallet legger fram.
8. jan 202614:26· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))
Elsparkesykler er kommet
for å bli. De er praktiske for mange og kan være et godt supplement
i bytransporten. Samtidig betyr ikke det at vi skal lukke øynene
for de utfordringene som følger med.
Vi må anerkjenne ulykkesstatistikken. Vi må
også erkjenne at elsparkesykler kan oppleves som utrygge for eldre, synshemmede
og andre sårbare grupper særlig når det rapporteres om høy fart,
hensynsløs kjøring og hensatte sparkesykler som hindrer framkommelighet.
Dette er reelle utfordringer som skal tas på alvor. Samtidig er
det viktig å sette disse utfordringene i riktig kontekst. Elsparkesykkel
har på kort tid blitt et veldig populært framkomstmiddel. Hadde
vi sett et tilsvarende volum av reiser med sykkel som vi nå ser
med elsparkesykkel, ville vi trolig hatt mange av de samme diskusjonene.
Utfordringen er i stor grad omfanget av bruken, ikke elsparkesykkelen
i seg selv.
Selv om Fremskrittspartiet anerkjenner disse
utfordringene, mener vi at kommunene allerede har tilstrekkelig
hjemmel til å håndtere dem innenfor eksisterende regelverk. Bruken
av elsparkesykkel har på få år blitt betydelig regulert, og vi ser
at kommunene i stadig større grad praktiserer regelverket tydeligere.
Det overrasker meg ikke at Arbeiderpartiet
tar til orde for ytterligere regulering. Samtidig mener Fremskrittspartiet
at dette er feil medisin for det problemet vi faktisk står overfor. Statsrådens
eget svar dokumenterer at kommunene allerede har hjemmel og handlingsrom
til å ivareta fotgjengernes sikkerhet, men at dette ikke utnyttes
fullt ut. Derfor mener Fremskrittspartiet at svaret ikke er flere
nasjonale regler, men at regjeringen tydeliggjør hvilket handlingsrom
kommunene faktisk har innenfor gjeldende regelverk.
Fremskrittspartiet er samtidig tilfreds med
at det er enstemmighet i komiteen om behovet for å heve kompetansen blant
brukerne av elsparkesykkel, og om å se nærmere på hvordan håndhevingen
av eksisterende regelverk kan styrkes. Regelverk har liten verdi
dersom det ikke håndheves i praksis. Dette er tiltak Fremskrittspartiet
mener kan bidra til å redusere antall uønskede hendelser til beste
både for brukere av elsparkesykkel og for myke trafikanter rundt
dem.
17. des 202516:01· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))
I mars 2024 sto statsråd
Nygård sammen med de daværende statsrådene Kjerkol og Gram ved E14
i Trøndelag, langs strekningen Stjørdal–Riksgrensen. De hadde hasteinnkalt
til pressekonferanse for å varsle store nyheter – endelig skulle
det bli oppgradering av E14. Sju måneder senere ble dette redusert
til en ny gang- og sykkelvei – det er vel og bra – og i 2026 skal man
kanskje utbedre noen bruer på strekningen.
E14 er en viktig strekning for beredskapen,
særlig ved en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Vi har ingen
tid å miste når det gjelder å styrke forsvarsevnen. Derfor har vi
i Fremskrittspartiets alternative budsjett prioritert midler til
oppstart av helhetlig utbygging.
I og med at statsråden er i salen, håper jeg
at han kan tegne seg for å svare på følgende: Hva har skjedd siden
den søndagen i mars 2024 og til nå, og når kan lokalbefolkningen
forvente helhetlig utbygging av E14?
17. des 202515:30· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))
Samferdselsbudsjettet fra
det rød-grønne flertallet er dårlig nytt for Trøndelag. Spesielt
for mitt valgdistrikt, Nord-Trøndelag, er dette et grått budsjett.
I Nord-Trøndelag er bilen og veien viktig for
folk, næringsliv og beredskap. Raset ved Nesvatnet viser hvor sårbar landsdelen
er for brudd i viktig infrastruktur. Fremskrittspartiet vil understreke
at E6 og jernbanen er nasjonale hovedårer og et statlig ansvar,
og mener at staten må bidra til at både vei og jernbane gjenopprettes
innen rimelig tid.
Ny E6 mellom Stjørdal og Åsen åpner på denne
tiden neste år, med fire felt og 110 km/t. Det er et prosjekt som
reduserer reisetiden mellom Stjørdal og Åsen betraktelig. Dette er
vi veldig glad for. Nå må vi bygge E6 videre nordover. Prosjektet
Åsen–Mære er viktig for Nord-Trøndelag. Strekningen er preget av
høy årsdøgntrafikk, mange uhell og ineffektiv trafikkavvikling.
Dessverre ser vi at regjeringen nok en gang holder Nye veiers budsjett
på stedet hvil, for mens driftskostnader og byggekostnader vokser,
blir potten Nye veier kan bruke på bygging av ny vei, mindre. Det
gjør at viktige prosjekter, som E6 Åsen–Mære, kan bli utsatt og
voldsomt nedskalert.
Fremskrittspartiet styrker Nye veier i sitt
alternative budsjett. Det gjør at Nye veier kan følge opp sin portefølje
på en bedre måte og bidra til å bygge Norge for fremtiden.
Nordlandsbanen er en utsatt strekning. De siste
årene har det vært flere langvarige brudd på banen. Det skaper usikkerhet
blant folk og næringsliv. Mens regjeringen lar vedlikeholdsetterslepet
på jernbane vokse også neste år, prioriterer Fremskrittspartiet
å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det skaper forutsigbarhet for
folk og næringsliv.
Samtidig lever vi i en urolig tid. Samferdselsfeltet
utgjør en viktig del av sivil beredskap. Styrking av øst–vest-aksen har
blitt viktigere etter Sverige og Finlands inntreden i NATO. Jeg
savner fokus på sivil beredskap i budsjettet fra det rød-grønne
flertallet. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett prioritert
250 mill. kr til vår beredskapsportefølje. Mens regjeringen kanskje
vil utbedre noen bruer langs E14 for å sikre militær mobilitet,
prioriterer Fremskrittspartiet midler til oppstart av helhetlig
utbygging av E14 Stjørdal–riksgrensen. Det bidrar til å styrke vår
evne til å håndtere en endret sikkerhetspolitisk situasjon.
Politikk handler om prioriteringer. Nord-Trøndelag
er nok en gang en budsjettaper under de rød-grønnes styre. Fremskrittspartiet
prioriterer tiltak som kommer Nord-Trøndelag til gode, og som sørger
for at vi bygger et Nord-Trøndelag for framtiden.
17. des 202515:00· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))
Norge er et langstrakt og
annerledes land. Vi bor i byer og «mellom bakkar og berg ut med
havet». Vi bor sentralt og usentralt. Hvis vi skal kunne bo og bruke
hele landet, er god samferdselspolitikk avgjørende. At folk kommer
seg trygt fra A til B, har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet.
Dessverre har regjeringen, i samarbeid med resten av de rød-grønne
partiene, levert et budsjett som nedprioriterer samferdsel.
NAFs trafikantbarometer for 2025 viser at bilen
er det desidert mest foretrukne framkomstmiddelet blant folk flest. I
store deler av landet er bilen det eneste alternativet for å komme
seg fra A til B. Det går ikke tog i Lierne. Vi har ikke T-bane i
Nærøysund. Det er ikke bussavganger hvert tiende minutt i Flatanger.
Bor man utenfor de største byene, er bilen det eneste reelle alternativet.
Da må vi føre en politikk som gjør det enklere for dem som er avhengig
av bilen, ikke en politikk som straffer bilistene.
I de to foregående trontalene er ikke samferdsel
nevnt med ett ord. Regjeringens plan for Norge, som ble lagt fram denne
uken, og som for øvrig er en plan som ikke er i nærheten av å ha
flertall, vitner også om at samferdsel er blitt et nedprioritert
område for regjeringen. Det bærer også statsbudsjettet preg av.
Vedlikeholdsetterslepet på riksveier, fylkesveier og jernbane øker.
Vi som er fra Distrikts-Norge, vet bedre enn veldig mange andre
at ingenting har det like travelt som en død laks. God samferdselspolitikk
må også ses i sammenheng med å legge til rette for viktige eksportnæringer. Det
er paradoksalt at de stedene i landet med dårligst veier er de stedene
som eksporterer mest ut av landet.
Fremskrittspartiet vil bygge landet videre.
Vi prioriterer investeringer og vedlikehold av både veier og jernbane.
Vi gjør en innsats for å bedre fylkesveiene. Fremskrittspartiet prioriterer
en rekke tiltak som bedrer trafikksikkerheten. Fremskrittspartiet
følger opp den historiske samferdselssatsingen vi startet på da
vi satt i regjering. Dessverre har vi ikke flertallet bak oss. Flertallet
fremmer et budsjett med få gode nyheter for samferdselsfeltet.
Samferdsel handler om frihet, trygghet og verdiskaping. Det
handler om at folk skal komme seg trygt til og fra jobb, at varer
skal fram, og at beredskapen fungerer når det trengs. Fremskrittspartiet
vil føre en samferdselspolitikk som tar utgangspunkt i hele landet,
og som bygger landet videre. Det handler om frihet, det handler
om trygghet, og det handler om å bygge et land for framtidens generasjoner.
Vi håper at veiene er gode nok, at folk kommer seg trygt hjem til
jul, og at det blir jul i år igjen.
17. des 202514:16· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))
Fremskrittspartiet viser
en veldig tydelig retning i sitt alternative budsjett, og vi legger
til 1,6 mrd. kr i det tilskuddet som jeg nevnte.
Over til et nytt tema: Representanten Indgaard
representerer i likhet med undertegnede Nord-Trøndelag valgkrets,
i et fylke der man skriker etter samferdselskroner. I budsjettenigheten,
som MDG er en del av, har man ikke klart å prioritere mer penger
til jernbane. Det har FrP klart. Man har ikke klart å prioritere
mer penger til riksveier og fylkesveier. Det har FrP klart. Miljøpartiet
De Grønne har klart å finne penger til kollektivtransport som går
til fylkeskommunene som en økning i frie midler, men for Trøndelags
del, der Miljøpartiet De Grønne er med og styrer, vil disse pengene
kun gå til å kompensere for prisveksten innenfor kollektivtransport
inn mot anbudene i 2029, og ikke til en bedring av tilbudet.
Hva mener representanten er den største seieren
for Nord-Trøndelag i budsjettenigheten Miljøpartiet De Grønne er
en del av?
17. des 202514:14· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))
Jeg vil begynne med å påpeke
at da Fremskrittspartiet styrte, ble vi enige med både Høyre, Venstre
og KrF om gode budsjetter, som bygde landet videre. Som jeg nevnte,
var det mer til jernbane da regjeringen tok over, enn det er nå.
Over til noe annet: I budsjettenigheten har
Miljøpartiet De Grønne fått gjennomslag for å redusere posten om
tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Fremskrittspartiet
har foreslått å øke tilskuddet med 1,6 mrd. kr, fordi vi mener at
folk som bor i deler av landet uten et reelt kollektivtransporttilbud,
ikke skal straffes for å være avhengig av bilen. Så registrerer
jeg at Miljøpartiet De Grønne har fått inn mer penger til kollektivtransport,
en økning i frie midler til fylkeskommunene, som i stor grad kun kompenserer
for prisvekst og økte kostnader.
Hvorfor vil Miljøpartiet De Grønne gi en økonomisk ulempe
til bilister på steder der bilen er det eneste reelle alternativet
for å komme seg fra A til B?
17. des 202514:13· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))
Jeg starter med et sitat:
«Jernbanen står i en krise, og den vil bare tilta i årene fremover
om vi ikke bygger ut infrastrukturen.»
Hvis representanten synes dette er et godt
sitat, er det fordi det er hennes egen uttalelse i Aftenpostens
sak om at regjeringen i neste års budsjett gir nesten to milliarder
mindre til jernbanen enn da de tok over for fem år siden. I budsjettenigheten
har ikke Miljøpartiet De Grønne klart å få inn mer penger til jernbane,
mens Fremskrittspartiet har funnet rom til 700 mill. kr mer til
jernbaneinvestering og vedlikehold enn forslaget Miljøpartiet er
med på.
Er representanten, sett i lys av egen uttalelse,
fornøyd med jernbanebudsjettet, og hva tenker hun om at FrP gir
mer til jernbane enn Miljøpartiet?
16. des 202517:10· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å delta i debatten i dag, men representanten Kjølmoen vekte
et brennende engasjement i meg, så her står jeg likevel.
Hva er prisen for et ødelagt liv? Ingen sum
kan gjøre opp for et ødelagt liv, men det er lov til å prøve. 8 G
er ikke bra nok.
Jeg reagerer på Arbeiderpartiets Kjølmoen og
for så vidt også foregående taler, som i stedet for å ta ansvar
gjemmer seg bak at Fremskrittspartiet ikke har budsjettert med ordningen
i 2026, vel vitende om at vi sier 2027. Jeg reagerer også på Høyres
representant Molberg, som vil differensiere ut fra skadegrad. Oljepionerene
har tatt lik risiko. Skal vi differensiere etter om man er litt
skadet eller veldig skadet – om man har én fot i graven eller to?
Det mener Fremskrittspartiet blir feil.
Oljepionerene skal ha en stor takk for velferden
vi har i Norge i dag. De har bygd landet og ofret alt for oss. Da
skulle det bare mangle at vi ikke stiller opp for dem, og at vi
lager en ordning som er til å leve med.
Jeg er ingen naturens mann, men jeg mener vi
kan lære mye av fjellvettreglene. Derfor har jeg et veldig tydelig
råd til regjeringen i dag: Det er ingen skam å snu.
15. des 202516:51· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Helsepolitikk handler om
trygghet. Folk skal være trygge på at de får nødvendig hjelp når
de trenger det. I Midt-Norge opplever dessverre stadig flere at
denne tryggheten er svekket. En presset økonomi i helseforetaket
fører til kutt, og det er pasientene som til slutt betaler prisen.
En viktig del av dette bildet er innføringen
av Helseplattformen. Den skulle gi bedre samhandling og frigjøre
tid til pasientbehandling. I stedet har prosjektet blitt et tungt
økonomisk og organisatorisk anker for Helse Midt-Norge. Direktøren
i Helse Nord-Trøndelag skriver dette i en fersk rapport til styret:
«Selv om det gamle systemet hadde begrenset
funksjonalitet […], var det enklere og raskere i bruk.»
Samtidig viser en rapport fra Vista Analyse,
utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet, at Midt-Norge har
fått landets desidert dyreste IKT-løsning i helsesektoren.
I forrige uke ble det kjent at byggingen av
nye akuttmottak ved sykehusene i Levanger og Namsos blir utsatt.
Prosjektet er beskrevet som faglig solid, godt begrunnet og strategisk
viktig for hele regionen, og nødvendig for å kunne ta unna pasientene.
Utsettelsen handler ikke om fag, men om økonomi. I verste fall kan
dette få konsekvenser for akuttberedskapen i nordre del av regionen.
Det samme mønsteret ser vi i anbudet for spesialisert
rehabilitering. En lang og krevende prosess har skapt stor usikkerhet
for både pasienter og fagmiljøer. Ambisjonen er at flere skal få
tilbud om rehabilitering, samtidig som det skal brukes mindre penger.
Tilbydere advarer om at resultatet kan bli et dårligere tilbud for
pasientene, og at fagmiljøer som er bygget opp over flere år, risikerer
å bli svekket eller lagt ned.
I valgkampen møtte jeg en mann på 78 år. Etter
langvarige plager ble han henvist fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten.
Henvisningen ble avvist, med begrunnelsen at han ikke hadde rett
til utredning eller behandling. Mannen hadde heldigvis privat helseforsikring
og fikk utredning hos en privat aktør, men veldig mange andre har
ikke denne muligheten. Tallene viser at antallet avviste henvisninger
i Helse Midt-Norge har økt de siste årene. For mange kan konsekvensene
være at helseplager aldri blir fulgt opp, fordi systemet sier nei
før hjelpen gis.
Helse Midt-Norge er under hardt press. Økonomien
er stram, og jeg opplever at regjeringen i altfor stor grad ser
på mens tilbudet til pasientene gradvis svekkes. Vi i Fremskrittspartiet
foreslår i vårt alternative statsbudsjett å styrke sykehusøkonomien
sånn at vanlige folk får den helsehjelpen de trenger, når de trenger
den. Det handler om trygghet, hele livet, i hele Norge.
5. des 202515:39· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
De siste ukene har vi på
Stortinget blitt underholdt av årets juleforestilling: Tutti Frutti
Plott. Regjeringen har levert en oppvisning i hvordan man ikke skal
styre et land. De siste ukene har vært preget av kaos. Når partiene
på rød-grønn side først har blitt enige, skulle man tro at kaoset
la seg, men nei da: Budsjettenigheten er så uklar at ikke engang
de rød-grønne partiene selv forstår innholdet. Jeg vet ikke om man
skal kalle denne forestillingen en komedie eller tragedie, men trygg
styring er det ikke. Årets oppsetting av Tutti Frutti Plott nærmer
seg slutten, men jeg har en sterk mistanke om at Tutti Frutti Plott settes
opp på nytt neste år, og at alle på Stortinget får gratisbillett
da også.
Jeg registrerer at bygging av veier ikke har
blitt prioritert i dette budsjettet. Nye veier holdes på stedet
hvil. Regjeringen er i ferd med å gjøre Nye veier om til «Drifting
av veier». Dette er ingen overraskelse. De fleste partiene på rød-grønn
side er ærlige om at de ikke ønsker store motorveiprosjekter. Det som
derimot skuffer meg, er Senterpartiet. Flere steder i landet, deriblant
E6 Berkåk–Ulsberg i Trøndelag, gjør Nye veiers økonomi at prosjekter
står stille. En av dem som har tatt opp E6 Berkåk–Ulsberg mest,
både i Stortinget og i lokalmedia, er Senterpartiets representant
fra Sør-Trøndelag, og det gis inntrykk av at Senterpartiet skal
løse dette. Løsningen er enkel: Nye veier må kompenseres for økte
driftsutgifter og pris- og kostnadsvekst. Hva gjør Senterpartiet?
De gjør ingenting – ikke en krone ekstra til Nye veier i budsjettet
Senterpartiet er med på nå. Jeg håper velgerne i Melhus og i Sør-Trøndelag
merker seg at Senterpartiet ikke leverer løsninger som får fortgang
på byggingen av E6 mellom Berkåk og Ulsberg.
Fremskrittspartiet styrker Nye veier med 1,5 mrd. kr
i vårt alternative budsjett. Dette gjør at vi kan få fortgang på viktige
prosjekter, som E6 Berkåk–Ulsberg og oppstart av E6 Åsen–Steinkjer
i Nord-Trøndelag. FrP styrker samferdselsbudsjettet med 8 mrd. kr
sammenlignet med rød-grønn side. Det utgjør en betydelig forskjell.
Fremskrittspartiet vil bygge landet.
Jeg ønsker at vi skal være den generasjonen
politikere som bygde landet videre. De rød-grønne partienes budsjett bygger
ikke landet videre. De bygger landet bakover. Budsjettet tar Norge
i feil retning, og den aller største taperen er vanlige folk.