OverStortinget

I en høflig og dannet debatt er det fantastisk at man også klarer å hente fram drivstoffpriser. Det er selvfølgelig FrP glad for, for vi snakker så mye om vår politikk som vi kan. Statsråden har frekkhetens nådegave, siden han kommer fra et parti som fjernet gaveforsterkningsordningen, som var nettopp for kulturfeltet, med et pennestrøk. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger forsøkt å gjeninnføre den. Den var et meget godt eksempel på hvordan det kunne vært gjort når f.eks. private aktører gir gaver til Roseslottet, noe som hadde gjort at de kunne fått flere midler til å kunne gi et gratis tilbud til de barnefamiliene som statsråden er så bekymret for. Dersom man hadde lest både Fremskrittspartiets partiprogram og vårt alternative statsbudsjett, ville man sett at er det noe vi prioriterer innenfor kultur, så er det nettopp barn og unge, også når det gjelder undervisning. Jeg vil minne statsråden om at Fremskrittspartiet for ikke så lenge siden hadde et forslag som handlet om hvordan man kunne lære barn og unge om antisemittisme og ikke minst holocaust, som skjedde også i dette landet. Så her har selvfølgelig Fremskrittspartiet mye å tilføre. Sist, men ikke minst: Jeg synes det er litt rart nærmest å framstille det som om dette forslaget fra FrP og andre er noe som har blitt fremmet over natten. Denne debatten har vært ført i media av Vebjørn Sand og mange andre gjennom lang tid. Hvis det var så viktig for regjeringen å lande dette på en god og ansvarlig måte, hvorfor i alle dager har man da sittet på hendene? Regjeringen kunne ha satt i gang et arbeid selv. Dette er et resultat av at FrP og Høyre, som var veldig opptatt av dette sist, på bakgrunn av en del samtaler så ut til ikke å få med seg et flertall til å kunne gjøre noe med det. Nå var flere partier blitt leie av å vente på regjeringen, og vi tok et initiativ på bakgrunn av den kampen initiativtakerne har stått for. Og nå har vi klart å lande det. Det er helt fair å være uenige om hvor markagrensa skal gå, og hvor villige man skal være til å gi dispensasjon for helt unike og særegne prosjekter, men da må man stå i det og ikke si at på grunn av dårlig tid så anbefaler man ikke å gå inn for dette.